Slik endres utmarka i Selbu:
Se kartene som viser den nye planen
Både administrasjon og politikere i Selbu kommune er nå ferdig med behandling av ny arealplan (KPA). De største endringene fra ny til gammel plan blir at store arealer nå blir tilbakeført fra utbyggingsformål (eksempelvis næring, bolig og fritidsbolig) til LNFR-arealer (Landbruks-, natur- og friluftsliv samt reindrift). I denne saken kan du se hvordan utmarka i Selbu påvirkes av den nye planen.
Publisert
I den nye planbeskrivelsen finner man tall som sier noe om hvor store arealer som nå endres fra LNRF-formål til utbyggingsformål, samt hvor store områder som føres tilbake til LNFR.
Når regnestykket er gjort opp er konklusjonen at ca. 1163 dekar dyrka mark, 5 149 dekar myr og ca. 10 743 dekar skog tilbakeføres til LNFR-formål i ny arealplan sammenlignet med den gamle.
– En positiv utvikling
– Det er en gledelig nyhet at så mye areal er foreslått tilbake til til LNFR. Dette er en ordentlig opprydning, og det er bra at det er satt søkelyset på å ikke ta hull på større sammenhengende områder, og å heller jobbe for en ønsket og bærekraftig utvikling.
– Arealregnskapet går riktig vei, men kanskje var det satt av nok areal til utbyggingsformål i forrige plan? Med bakgrunn i den kraftige reduksjonen av områder som trolig ikke hadde blitt realisert uansett, frykter jeg at det blir enklere å rettferdiggjøre at ny og annen mer drivverdig dyrka mark får annet formål i KPA-en, sa Hofsmo den gang.
I illustrasjonene under ser du hvordan den nye arealplanen påvirker de store utmarksområdene i Selbu kommune.
– Samfunnet endrer seg
Jan Erik Marstad er virksomhetsleder for plan, areal og teknikk i Selbu kommune. Han forteller at kommunens arealpolitikk har endret seg de siste årene, og at dette blir godt synlig i den nye arealplanen.
– Samfunnet endrer seg. Spesielt når det kommer til ivaretakelse av miljø og natur. Viktigheten av å ta vare på naturen er noe det har vært sterke føringer på lenge, men nå ser vi at dette fokuset for alvor får konsekvenser for kommunens arealpolitikk. Et konkret eksempel er bygging på myrer. Hvor kommuner tillot utbyggere noe utbygging på myrene tidligere, er dette blitt svært restriktivt i dag.
I artikkelen under kan du lese om hvordan nye krav til miljø påvirker arealplanleggingen i norske kommuner.
Fortetting som prinsipp
– Et annet prinsipp som er blitt mye mer førende i det siste, er at arealer som allerede er utbygd heller skal fortettes, fremfor at nye arealer skal "tas hull på". Et godt eksempel på dette er hvor kommunen nå ønsker mer hyttebygging. Kommunens satsingsområder for hyttebygging blir nå rundt de store sjøene, Østrungen, Sørungen og Hersjøen, i tillegg til et område i Strandfjellet.
Marstad påpeker at selv om områder ikke blir avsatt til utbygging i kommuneplanens arealdel (KP), vil det fortsatt være muligheter for å bygge.
– Bygging i LNFR-områder krever søknad om dispensasjon. Ved slike søknader har flere instanser rett til å uttale seg. Reindrift, Statsforvalter og fylkeskommune, for eksempel. Det er denne avklaringen som nå skjer gjennom KPA hvor en får vurdert den samlede belastningen av alle utbyggingsområdene for kommende 10-årsperiode. Det blir med andre ord ikke umulig å bygge, men en kan si at veien blir lengre.
