Ny arealplan i Selbu: 
– Arbeidet blir stadig mer krevende

Kommuneplanens arealdel 2024 - 2034 (KPA) er den overordnede planen som styrer arealbruken i Selbu kommune de neste ti årene. Frem til nå har KPA 2014 - 2024 vært gjeldende. Planen fastsetter hvilke områder som kan bygges ut, hvilke som skal bevares til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR), og hvilke hensyn som må ivaretas (naturmangfold, kulturminner, klima, jordvern osv.). Planen består av plankart, bestemmelser/retningslinjer og en rekke vedlegg.

Rekordmange innsigelser

Planarbeidet startet hos kommuneadministrasjonen sommeren 2021, og ble behandlet første gang i kommunestyret i juni 2024. Deretter ble dokumentet send ut på høring, hvor berørte parter og instanser fikk mulighet til å uttale seg. Etter høringsrunden kom det inn 73 innsigelser fra det offentlige - 62 fra Statsforvalteren, seks fra Trøndelag fylkeskommune og fem fra NVE.

Sommeren 2025 ble planen revidert av kommuneadministrasjonen, før den ble sendt ut på en ny, begrenset, høring. Etter dette gjenstod 19 innsigelser - atten fra Statsforvalter og en fra fylkeskommunen. Hovedandelen av innsigelsene går på behov for grundigere naturmangfold-vurderinger, samt bekymring for nedbygging av dyrka jord.

Sterkere lokalt selvstyre

Med bakgrunn i det store antallet innsigelser, og et nylig fattet vedtak i Stortinget, fremmet ordfører Ole Morten Balstad (Ap) følgende tilleggsforslag:

"Stortinget vedtok før sommeren, med bredt flertall, en henstilling til regjeringen om å sterkere vektlegge det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn det som har vært praksis frem til i dag. Kommunestyret forventer at Statsforvalteren og fylkeskommunen legger dette tydelige vedtaket til grunn i den kommende meglingen om arealformål det fortsatt er uenighet om..."

– Det er ikke Statsforvalteren som er problemet

Forslaget ble vedtatt med 22 mot Selbu SVs tre stemmer. Åsmund Sjøberg (SV) forteller til Selbyggen hvorfor de ikke støttet forslaget:

– Dessverre så har det fått utvikle seg en slags kultur i mange kommuner om at Statsforvalteren og kompetansen denne besitter er et problem. Istedet så vil jo jeg hevde at dersom kommunene i større grad evnet å hensynta natur og miljø fremfor kortsiktig profitt, så ville Statsforvalteren vært en betydelig ressurs for kommunenes utvikling. Det er ikke Statsforvalteren som er problemet, men snarere kommunenes manglende evne og vilje til gode vedtak. 

– Planarbeidet blir stadig mer resursskrevende

Jan Erik Marstad er virksomhetsleder for Plan, areal og teknikk i Selbu kommune. Han innrømmer at plan-prosessene er blitt mer omfattende.

– Vi har opplevd en enorm økning i antall innsigelser i forbindelse med denne arealplanen, og jordvern, naturvern og naturmangfold utgjør en stor andel av innsigelsene. En viktig grunn til økningen i antall innsigelser er nok at lovverket har blitt strengere. Samfunnet er blitt mer opptatt av naturvern, noe som for så vidt ikke er vanskelig å forstå. Samtidig er det ikke å stikke under stol at planarbeidet er mer resurskrevende i dag sammenlignet med for ti år siden.

Lignende utvikling også utenfor Selbu

Når forrige arealplan i Selbu ble vedtatt - i 2014 - var Ove Mogård virksomhetsleder. Han er i dag enhetsleder for arealforvaltning i Melhus kommune, og arbeider med mange av de samme fagfeltene som Marstad. Mogård er enig med Marstad i at planarbeid er blitt mer krevende de senere år.

– Det kan virke for at antallet innsigelser øker. En annen endring er hva innsigelsene handler om. Tilbake i 2012-13 husker jeg hensynet til reindrift utgjorde en stor andel, mens i dag går de mer på naturvern. 
Dette er en utvikling som også andre kommuner enn Selbu opplever. Kommunalt planarbeid er blitt mer komplisert, det er stadig flere elementer som skal utredes, og stadig strengere krav til arealbruk. Slik blir den offentlige forvaltning også mer kostbar. Samtidig er det viktig å huske at om det gjøres en "feil" som resulterer i at verneverdige naturområder blir bygd ned, er skaden ofte irreversibel.

Går til mekling

Av de 19 gjenstående innsigelsene, er 11 justert ytterligere av administrasjonen med sikte på at de kan bli løst gjennom mekling mellom Selbu kommune og Statsforvalter/fylkeskommune. Innsigelser som ikke blir løst ved mekling blir sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse.