Historien

Selbyggens historie

Selbyggen er inne i sin 125. årgang og er en av landets eldste og få sjøleide lokalaviser. Den ble startet i mai 1889 av brødrene John og Ola Aas på Lidarende i Selbu sentrum.

To idealistiske brødre var grunnen til at lokalavisa Selbyggen fikk se dagens lys i 1889.

De første årene

Bakgrunnen for etableringen var krav om offentliggjøring av herredstyrets forhandlinger. Fra forløperen, Samtalelaget, ble det bevilget 8 kroner til innkjøp av en hektograf. Med dette enkle kopieringsapparatet kom den første håndskrevne og hektograferte utgaven av Selbyggen ut i 200 eksemplarer – som det første bygdebladet i hele amtet.

Avisa skulle i utgangspunktet komme ut hver 14. dag, men produksjonen med hektograf var både tidkrevende og tungvint. Til sammen kom det ut 13 håndskrevne nummer. Fra nummer 14, julen 1889, ble Selbyggen trykt i Stjørdalens Avis, senere i Fjeld-Ljom på Røros, og fra 1894 i Trondheim.

Et abonnement kostet 2 kroner i året, og avisa fikk raskt stor oppslutning. I juni 1889 hadde Selbyggen 41 abonnenter. Tre år senere hadde tallet vokst til 400.

Foto: Bodil Uthus

Politikk og debatt

Brødrene Aas var begge venstremenn, og dette preget både innholdet og dagsorden. Avisa ble snart et kunngjøringsorgan for bygdesamfunnet, med annonsering av møter, kjøp og salg. Fra 1893 ble herredstyrets møter kunngjort i Selbyggen – tidligere hadde lensmannen gjort dette på kirkebakken.

Diskusjonene i spaltene var ofte friske, og innlegg fra både venstre- og høyresiden ble trykt. Personangrep var ikke uvanlig, og debattantene var kjent for å "snakke rett fra levra".

Videre utvikling

Fra 1895 var Ola Aas redaktør alene. Etter flere eierskifter ble Selbyggen i 1914 kjøpt av Johan Setsaas i Trondheim og utviklet til en ukeavis på fire sider.

Ola Aas trakk seg i 1924, og i 1928 tok lærer Olav Haave over som redaktør. Han drev avisa fram til den ble stoppet sommeren 1941, på grunn av papirrasjonering, tysk sensur og nazipropaganda. I 1947 kom Selbyggen i gang igjen.

I 1965 ble Odd Rygg redaktør, en posisjon han hadde til 1994. Den store endringen kom i 1975 da Selbyggen ble omdannet til aksjeselskap, noe som sikret et mer solid økonomisk grunnlag.

Etter å ha holdt til i leide lokaler gjennom mange år, kunne Selbyggen i 1994 flytte inn i eget og gjeldfritt hus på Neastringen 7, hvor redaksjonen fortsatt holder til. Mange dyktige journalister og medarbeidere har hatt gode år i den lille redaksjonen, og flere har satt sine spor gjennom årenes løp.

Selbyggen holder fortsatt til i de samme lokalene som i 1994, da de flyttet til et helt nytt bygg.

En avis tuftet på idealisme

I mange tiår var Selbyggen drevet på ren idealisme. Økonomien var lenge utfordrende, og lønnet redaksjon kom ikke på tale før mot 1970-tallet. Avisa har likevel klart å overleve – og utvikle seg.

I dag fremstår Selbyggen som et moderne og bærekraftig mediehus, med både papir- og nett- og e-avis, video- og podkastproduksjoner. Men alltid med røttene godt plantet i Selbu og Tydal. Med 5 faste journalister i staben (inkludert redaktør og assisterende redaktør), tre ansatte på marked/salg og flere dyktige frilansere på laget, ser lokalavisen lyst på fremtiden. I en medieverden som i dag endrer seg i en rasende fart handler det om å henge med i svingene for alltid å kunne tilby våre lesere de ferskeste nyhetene og de mest interessante historiene fra dalføret.

Selbyggen – nær, nyskapende og troverdig

Redaktører i Selbyggen

  • John Aas (1889–1895)

  • Ola Aas (1889–1924)

  • Olav Haave (1928–1941)

  • Torbjørn Furan (1947–1958)

  • Trygve Nervik (1958–1965)

  • Odd Rygg (1965–1994)

  • Per Morten Vaadal (1975–1988)

  • Gunnar Olav Balstad (1994–1999)

  • Ole Morten Balstad (2000–2003)

  • Bodil Uthus (2004–2017)

  • Ingar Lien (2017–2022)

  • Maiken Gjærevold Woldseth (2023– )

Powered by Labrador CMS