Enormt utdanningsgap: Stor forskjell mellom jenter og gutter
Blant elever på Selbu vgs. er det stor forskjell mellom jenter og gutter på flere områder. Blant annet er det 78 prosent av jentene som tenker å ta høyere utdanning, mens bare 22 prosent av guttene tenker å gjøre det.
Publisert
Dette kommer fram i forskningsprosjektet Ung voksen i samfunnet, gjennomført av NTNU-forskerne Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen.
De påpeker at her skiller Selbu seg markant fra de nasjonale tallene – men ikke sammenlignet med andre bygder.
Kjønnsdelt arbeidsmarked
– Arbeidsmarkedet på bygda er ofte kjønnet, sier Anna Rapp.
– Siden arbeidsplassene som guttene tenker å jobbe på er tilgjengelige i bygda og ikke krever høyere utdanning, ser de ingen grunn til å studere, sier Ingebrigtsen.
Blant jentene er det en mye større andel som ser for seg løsningen utenfor Selbu.
– Hvis du er gutt og skal ha toppjobb i Selbu, så finnes det mange muligheter. Men som jente har du ikke de samme mulighetene, for daglige ledere i det private næringslivet er først og fremst menn. I offentlig sektor ansetter man ofte folk utenfra Selbu, sier Rapp og fortsetter:
– Samtidig som arbeidsmarkedet på bygda er så kjønnsdelt, stiller skolepolitikken spørsmål ved hvorfor ungdommer velger helse- og oppvekstfag og deretter går videre til påbygg. Det er jo noe samfunnet på ulike måter prøver å motvirke, blant annet gjennom arbeid for mindre kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Men det er ganske enkelt å forstå at dette kan være en naturlig karriereveg for mange av jentene som starter på helse- og oppvekstfag. Kanskje er de lei av mye teori og ønsker en mer praktisk skolehverdag. Kanskje jobber de allerede innen helse eller oppvekst. Da kan to år på helse- og oppvekstfag og deretter påbygg være en naturlig veg videre til sykepleie, vernepleie, barnehagelærerutdanning eller andre utdanninger. Så selv om Norge trenger flere fagarbeidere i offentlig sektor, er det ikke så rart om jenter på bygda ser på påbygg og videre utdanning som en mulighet til å få flere karriereveier og også redusere noe av lønnsgapet til guttene.
Får store konsekvenser
Forskerne presiserer at kjønnsforskjellene i Selbu ikke er spesielt høye sammenlignet med andre bygder.
– Dette er et velkjent bygdefenomen, og det er viktig å være bevisst på disse dataene, sier Rapp og påpeker at dette får store konsekvenser for lokalsamfunnet:
– Når jobbene er så kjønnsknyttet og man ikke har jobbene som jentene ønsker, vil jentene flytte vekk, mens guttene blir boende. Da får man en ubalanse som er en stor utfordring mange steder.
– Ungdom velger ikke i et vakuum
Rektor Hilde Andreassen ved Selbu videregående skole kjenner igjen det kjønnsdelte utdanningsmønsteret som forskerne påpeker.
– Ungdom velger ikke i et vakuum. De velger på bakgrunn av tradisjoner, venner og familie, og dette er noe de har med seg hjemmefra og fra barnehage og grunnskole, sier Andreassen.
– Skolens oppgave er å være en motstemme. Vi kan påpeke forskjeller og stille spørsmål rundt det, men vi får ikke gjort så mye med holdningene som er nedarvet. Dette er ikke noen kritikk av selbusamfunnet, for i de fleste distriktssamfunn i Norge er det ganske likt. Vi velger relativt konservativt og i henhold til et nedarvet kjønnsrollemønster – å endre på det tar tid.
Hva kan skolen gjøre?
– På hvilken måte tror du skolen kan påvirke mot kjønnsubelansen?
– Vi skal utfordre elevene og vise dem hele bredden i mulighetene som finnes, men holdninger til utdanning skapes lenge før de begynner på videregående. Samfunnsoppdraget vårt er å drive utdanning og danning. Vi jobber med likestilling i mange fag, markerer kvinnedagen og pride, og diskuterer kjønnsforskjeller i samfunnet. Dette er en del av vårt samfunnsoppdrag, og det står i læreplanen. I tillegg kan vi påvirke gjennom å være rollemodeller. Det er ikke sikkert vi får gjort noe med lange tradisjoner, sedvaner og gamle kjønnsrollemønster, men vi gjør vårt for å påvirke, utfordre og diskutere. Vi har heller ikke stor innvirkning på arbeidsforhold og lønninger, men vi kan bidra til å sette fremtidige arbeidstakere i stand til å kreve sin rett, sier Andreassen og fortsetter:
– Det snakkes mye om at vi kommer til å mangle hender både i helse- og oppvekstsektoren. Men i utdanninger som gutter tradisjonelt velger, innen for eksempel elektro og bygg og anlegg, har man større mulighet til å få jobber som er godt betalt. Det har man ikke nødvendigvis om man velger en helseutdanning. Om man skal få flere helsearbeidere, må man gjøre noe med arbeidsforholdene og lønna, slik at yrket får en høyere status og flere velger det.
Et annet poeng som Andreassen trekker fram er nærheten til Stjørdal og Trondheim.
– Det gjør at jobbmulighetene er langt flere ved å bo i Selbu enn i mange andre kommuner i distriktet. I underkant av 1000 personer pendler ut av Selbu for å jobbe, og det er rundt 100 flere enn for fem år siden. For mange blir Selbu derfor et sted hvor man både kan bo og ha tilgang til flere attraktive jobber. Dette kan være en motvekt mot kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, sier Andreassen.
– Skal vi få mindre kjønnsdelte utdanningsvalg i framtida, må den jobben starte lenge før videregående. Det er heller ikke vår oppgave å påvirke ungdommen til noe de ikke ønsker. Vår viktigste oppgave er å støtte dem i valgene de tar og bidra til at de får fullført og bestått, slik at de får gode liv uansett yrkesveg.
Denne artikkelen inngår i en artikkelserie med utgangspunkt i UVIS-prosjektet om hvordan ungdom i Selbu trives, hva de savner og hvilke framtidsplaner de har. Les de andre artiklene her:
