Det må være mulig å høre til – uten alkohol
Ungdommene som etterlyser flere møteplasser i Selbu, utfordrer oss på noe viktig. Samtidig er senere alkoholdebut ett av områdene Politirådet i Selbu har prioritert i det forebyggende samarbeidet. For politiet handler dette både om å håndheve lovverket og om å forebygge. De to rollene står ikke i motsetning til hverandre, skriver politikontakt Øyvind Lorentzen i dette debattinnlegget.
I artikkelen om bygdefestene som forsvant beskriver ungdommene bygdefesten som noe mer enn en fest. Det var en møteplass på tvers av vennegjenger, grender og alder – en arena hvor man traff andre enn dem man allerede kjente.
Ungdommenes behov for møteplasser trenger ingen alkoholpolitisk begrunnelse. Gode møteplasser har en verdi i seg selv. Ungdom trenger steder å møtes, oppleve tilhørighet og være en del av et fellesskap.
Men nettopp derfor er møteplassene også interessante for politiets og kommunens forebyggende arbeid.
Samtidig har vi et mål om at ungdom i Selbu skal vente lenger med alkohol. Jeg mener ikke disse målene står i motsetning til hverandre.
Tvert imot.
Skal ungdom vente lenger med alkohol, må det samtidig være mulig å være en del av det sosiale livet uten alkohol.
Politiet har to roller
Politiet skal håndheve lovverket og bidra til trygghet. Ved offentlige arrangementer har vi ansvar knyttet til blant annet ro, orden og sikkerhet. Krav som stilles til arrangementer har derfor et selvstendig formål: Arrangementene skal kunne gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte.
Det ansvaret kan vi ikke velge bort.
Men politiet har også en forebyggende rolle. Den handler om mer enn kontroll. Vi skal forsøke å forstå hvorfor problemer oppstår, hva som kan redusere risiko, og hvordan vi sammen med andre kan bidra før problemene oppstår.
Derfor er ungdommenes erfaringer viktige.
De peker på at færre offentlige fester ikke nødvendigvis betyr at ungdom slutter å feste. Sosialt liv kan flytte hjem til noen, til mindre grupper eller til biler.
Vi kan ikke slå fast at strengere krav til offentlige arrangementer har ført til mer privat festing eller mer alkoholbruk. Og jeg har heller ikke sett dokumentasjon på en slik sammenheng.
Men vi bør heller ikke avvise det ungdommene forteller.
En organisert fest med tydelige rammer, voksne og sosial kontroll kan ha kvaliteter som en lukket hjemmefest eller en fest i en bil ikke har. Samtidig kan også organiserte arrangementer innebære risiko.
Det interessante er derfor ikke om bygdefesten er «god» eller «dårlig», men hva som fungerte – og hva vi kan gjøre bedre.
Målet ligger fast – og vi skal lytte
Målet om senere alkoholdebut ligger fast. Samtidig bør vi være opptatt av om den samlede forebyggende innsatsen bidrar til den utviklingen vi ønsker.
Det gjelder også tilgjengeligheten til alkohol.
Skal vi forstå tidlig alkoholdebut, må vi forstå hvordan alkohol blir tilgjengelig for mindreårige. Det handler ikke bare om ungdommens egne valg, men også om voksne, eldre ungdommer og normene rundt dem.
Her blir det tydelig hvorfor politiet ikke kan forebygge alene.
Vi skal håndheve lovverket, bidra med kunnskap og arbeide forebyggende. Men normer, tilhørighet og ungdomskultur skapes i langt flere sammenhenger enn dem politiet kan påvirke direkte. Derfor er samarbeid med kommunen, ungdom, foreldre, skole, frivillighet, arrangører og andre som møter ungdom i hverdagen avgjørende.
Hva betyr dette for politiet?
Ungdommene har kommet med et tydelig innspill. For politiet bør det først og fremst føre til at vi ser på vår egen rolle.
Når ungdom og arrangører opplever at krav knyttet til offentlige arrangementer gjør dem vanskeligere å gjennomføre, skal vi lytte til det. Vi skal kunne forklare hvorfor kravene stilles, og samtidig være åpne for å vurdere hvordan vi praktiserer vårt ansvar. Dersom noe kan løses på en enklere eller bedre måte uten at det går på bekostning av lovverk og sikkerhet, vil politiet være åpne for det og en invitasjon for å få en dialog rundt dette vil komme fra oss.
Men det er ikke politiets oppgave å skape eller drive ungdommens møteplasser. Vår rolle er å bidra innenfor vårt samfunnsoppdrag – med kunnskap om trygghet, forebygging og regelverk – og samarbeide med dem som ønsker å utvikle gode arenaer for ungdom.
Ungdommenes innspill om bygdefestene er derfor verdifulle. De utfordrer oss til å se sammenhengen mellom møteplasser, tilhørighet, alkohol og forebygging, samtidig som de minner oss om at ungdommens sosiale liv ikke kan organiseres av politiet.
Politiet skal håndheve lovverket og sette nødvendige grenser. Men vi skal også lytte, lære og være en konstruktiv samarbeidspartner.
Skal vi lykkes med å heve debutalderen, må vi gjøre det lettere – ikke vanskeligere – for ungdom å være en del av det sosiale livet uten alkohol.