Fylkesdirektøren åpner for skolenedleggelse innen 2040: – Det er nå vi kan påvirke

Trøndelag fylkeskommune står overfor store økonomiske kutt. Mellom 2029 og 2040 anslår fylkesdirektøren at fylkeskommunen vil miste totalt over en halv milliard i overføringer fra staten som følge av fallende elevtall. For å møte denne krisen har fylkesdirektøren foreslått flere store tiltak for tilbudsstrukturen.

Foreslår skolenedleggelse i Værnesregionen

Selv om fylkesdirektøren foreslår å frede skolene i Værnesregionen i den første perioden fram mot 2035, er det foreslått skolenedleggelse innen 2040. For Værnesregionen – som i denne planen består av Malvik vgs., Ole Vig vgs., Meråker vgs. og Selbu vgs. – er svaret på spørsmålet om skolenedleggelse «Ja». I planen står det ingenting om hvilken eller hvilke av skolene som kan bli lagt ned.

Bakgrunnen er den demografiske utviklingen i regionen. Innen 2040 vil antall 16-18-åringer i Værnesregionen synke med hele 17 prosent (310 færre elever enn i dag).

Selv om Selbu vgs. ikke er truet på kort sikt, er det foreslått endringer som vil være utfordrende for skolen i nær framtid. Én av dem er kravet om å fylle opp eksisterende klasse på vg1 studiespesialisering. Dersom man ikke klarer å fylle opp klassen, risikerer man at klassen ikke settes i gang i det hele tatt.

Mange engasjerte på folkemøtet

Mandag kveld ble det arrangert folkemøte ved Selbu vgs. Førsteamanuensis i organisasjon og arbeidsliv ved Nord universitet, Anna Rapp, redegjorde for hva som står på spill for Selbu vgs. Hun poengterte at by og land ikke bør styres etter samme oppfyllingslogikk. Hun understrekte også at det er svært vanskelig å beregne den totale kostnaden av skolenedleggelse, med tanke på for eksempel lengre reiseveg, større frafall, fraflytting og mangel på lærlinger og arbeidskraft i distriktene.

Det var de ansatte som inviterte til møtet, som ble arrangert i samarbeid med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget.

– Først og fremst fikk jeg inntrykk av at det er stort engasjement i lokalsamfunnet for at Selbu vgs. skal bestå, sier Steinar Eidem til Selbyggen etter møtet.

Han er lærer ved Selbu vgs. og er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet

– Vi fikk mange gode innspill i diskusjonsrunden. Mange av de positive sidene ved skolen har vi i kollegiet allerede snakka om, men i kveld har vi fått nye vinklinger og innspill som vi må tydeliggjøre i høringsuttalelsen, sier Eidem.

– Det er nå vi kan påvirke

– Hvor alvorlig vil du si at situasjonen er for Selbu vgs.?

– Vi er ikke direkte bekymra nå for den første perioden fram til 2029. Slik jeg har forstått det, skal ikke vi bli veldig berørt i denne første runden. Men som en av fylkets minste videregående skoler, føler vi alltid at vi er litt utsatt. Det er nå vi kan påvirke. Som det ble nevnt på kveldens møte, står det ingen steder at det blir en ny høringsrunde for perioden 2030 til 2040. Det er en lang tidshorisont vi må ta høyde for nå, og mye kan skje i løpet av de neste 14 åra.

– Hva vil du oppfordre andre aktører til å gjøre fram mot høringsfristen 16. september?

– Alle lag, organisasjoner, næringsliv og andre aktører der Selbu vgs. er viktig for å holde hjula i gang, må ta seg tid til å levere høringssvar. Det er veldig enkelt å gjøre det. Det er også viktig å påpeke at også privatpersoner kan svare på høringen, sier Eidem.

– Vi kan ikke legge ned tilbud

– Som skole er vi viktige for bosetting, beredskap og utdanning i lokalsamfunnet, sier rektor ved Selbu vgs., Hilde Andreassen, og utdyper:

– Uten oss blir det færre kvalifiserte arbeidstakere til næringslivet og offentlige tjenesteytere i Neadalen med omegn. Jeg får høre at slik situasjonen er i fylkeskommunen nå, må alle gi og ta litt. Men vi har ikke noe å gi. Vi kan ikke legge ned et tilbud, for da er det ikke skole her lenger. I et sparingsøyemed er det enkelt å legge ned tilbud, men det er mye vanskeligere å bygge det opp igjen dersom behovet oppstår. Tar vi bort noe av tilbudet vårt, finnes vi ikke mer.

– Slik jeg har forstått det, er studiespesialisering mest utsatt?

– Det varierer fra år til år. Noen år er det god søking på studiespesialisering, andre ikke. Studiespesialisering er en hjørnestein i enhver videregående skole.

Viser til gode resultater

Rektoren poengterer at Selbu vgs. ligger i toppsjiktet i Trøndelag når det gjelder både karaktersnitt og fullføring.

– I forrige skoleår var andelen fullført og bestått i Trøndelag på 82 prosent. Andelen har gått jevnt nedover siden skoleåret 2019/20, da den lå på 85 prosent. Her ved Selbu vgs. har vi ligget på over 92 prosent de siste sju årene. I snitt ligger vi altså 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i Trøndelag. Vi kan også ta med at elevene som begynner ved Selbu vgs. har et lavere snitt på grunnskolepoeng enn fylkesgjennomsnittet, men de går ut med en sluttvurdering fra Selbu vgs. som ligger over det samme gjennomsnittet. Det gjøres en god jobb av kompetente fagfolk. Dette handler ikke om at vi er snille med karakterer, for elevene blir vurdert av eksterne sensorer ved eksamen, der de presterer veldig godt.

– 27 millioner er ikke den reelle besparelsen

Innen fristen 16. september skal skolen levere sitt høringssvar, og Andreassen håper andre aktører også leverer svar.

– Jeg håper at alle aktører innen både privat næringsliv og offentlige tjenesteytere ser at de bør svare, sier rektoren og fortsetter:

– Jeg har fått høre at det er et enkelt sparetiltak å legge ned, men det er et altfor enkelt svar på et mye mer komplekst spørsmål. Totalbudsjettet for avdeling kompetanse i Trøndelag fylkeskommune er på 3,6 milliarder kroner. Dette skal fordeles på 33 videregående skoler og én fagskole, pluss fylkesadministrasjonen. Av dette budsjettet har Selbu vgs. ca. 27 millioner kroner, så dette er en forsvinnende liten del av totalbudsjettet. Vi har godt vedlikeholdt bygg, og 95 prosent av budsjettet vårt går til lønnsutgifter. En skolenedleggelse betyr derfor ikke at man sparer 27 millioner, for fylkeskommunen skal fortsatt ivareta de 36 arbeidstakerne i henhold til arbeidsmiljøloven. Elevene får en lengre reiseveg, det vil ramme næringslivet, og Ole Vig vgs. – som er nærmeste skole – er allerede stappfull. 27 millioner er altså ikke den reelle besparelsen – om det i det hele tatt er noen besparelse. Ikke minst må man tenke på beredskap: Det beste folket til å forsvare eget land er de som bor på stedet.