Bygdefestene som forsvant:
– Var ungdommens aller viktigste møteplass

For ordens skyld: Erik Bårdsgård og Gunhild Lien sitter som styremedlemmer i hvert sitt ungdomslag: Bårdsgård i UL Samtida på Hyttbakken og Gunhild Lien i UL Fremmad på Neatun.

Men her uttaler de seg først og fremst som privatpersoner.

Drastisk nedgang i fester

For 30 år siden var det bygdefester i Neadalen omtrent hver helg. Nå hører dette til sjeldenhetene. Strengere regler for vakthold, økte kostnader på live-musikk og færre innbetalte festdeltakere er ifølge Bårdsgård og Lien hovedårsakene til nedgangen i antall bygdefester. Koronaen bidro til at utviklinga akselererte.

– For at folk skal komme på fest, bør det helst være en spesiell begivenhet, for eksempel revypremiere eller jul. Da pleier det å være stor aldersspredning, god stemning og stappfullt hus, sier Erik Bårdsgård.

– Hva tror dere ungdommen som vokser opp i Selbu mister når man ikke har de store bygdefestene lenger?

– Vennskap, først og fremst. Det er sunt å treffe folk som ikke er på din egen alder, og du blir kjent med naboer som du ellers ikke treffer så ofte, sier Gunhild Lien.

– Ja, Selbu er en liten plass der "alle kjenner alle", men så kan det hende noen faller utafor, og da kan utenforskapet føles enda verre. Før var bygdefesten ungdommens aller viktigste møteplass. Det var der man dro ut, traff folk og fant seg selv – det som faktisk preger ungdomstiden. Jeg føler at bygdefesten var ungdommens mest betydningsfulle møteplass på fritida. Når vi mister den, mister vi en viktig arena og blir ikke påkoblet det sosiale livet i bygda på samme måte, sier Bårdsgård.

– Man treffer folk på skolen, og man treffer de nærmeste vennene utenom, men bygdefesten var stedet der man traff "alle andre". Det er mye enklere å bli kjent med folk på en slik fest, sier Lien.

Forskning bekrefter mangel på møteplasser

Rundt 80 prosent av elevene ved Selbu vgs. synes Selbu er et fint sted for unge, og like mange ser positivt på framtida i Selbu. Dette kommer fram i forskningsprosjektet Ung og voksen i samfunnet (UVIS), utført av forskerne Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen. Tallene er fra siste undersøkelse i prosjektet som ble gjennomført høsten 2025.

Men det er særlig én ting ungdommene savner: uformelle sosiale møteplasser. I 2025 svarte hele 83 prosent av vgs.-elevene at de var svært enig eller enig i at det var for få møtesteder for unge.

– Vi har sett dette helt siden 2014. Det er stabile tall. Det som finnes er de organiserte arenaene med idrett, musikk og enkelte fritidsinteresser. De uformelle møtestedene finnes ikke i like stor grad, sier Jan Erik Ingebrigtsen.

– Hvilke typer møtesteder er det ungdommene savner?

– Et eksempel er bygdefestene, sier Rapp og fortsetter:

– Dette er noe som er blitt "tatt fra dem", slik at de ikke lenger har uformelle møtesteder hvor man kan møtes på tvers av kjønn, aldersgrupper og fritidsinteresser. Dette skal man ikke undervurdere, sier Rapp.

Rapp og Ingebrigtsen forteller at ungdommen selv har funnet fram til dette og viser til en undersøkelse som vg2-elever ved Selbu vgs. gjorde tidligere i år i samarbeid med Selbu vekst og Selbu Sparebank. Der var konklusjonen at ungdommen trives i Selbu, men savner flere møtesteder. De oppga fest som den viktigste sosiale arenaen.

Usunn drikkekultur eller lim i samfunnet?

Anna Rapp peker på at det er to parallelle fortellinger som går samtidig:

– Den ene er at bygdefester er ikke bra fordi ungdommene drikker for mye og alkoholdebuten blir for tidlig, og den andre er at bygdefester kan være viktig for at sosial integrering skjer på tvers av ulike ungdomsgrupper. Når bygdefestene har forsvunnet, har det også forsvunnet et lim i samfunnet. Det er ikke dermed sagt at dette limet må være bygdefester, men det er et eksempel på noe som ungdommen hadde før og som nå er borte.

Rapp og Ingebrigtsen forteller at ønsket om flere sosiale møteplasser ikke bare gjelder dem som ikke er med på organisert idrett – også blant idrettsungdom er ønsket like sterkt.

– Idretten og skolen er ekstremt alderssegregert. Skal du møte noen som er to-tre år eldre eller yngre enn deg, hvor skal det skje? Bygdefestene hadde denne funksjonen før, og vi har ikke erstattet dette med noe tilsvarende. Samtidig klager vi på skjermbruken blant de unge, men hvor skal man møte hverandre? Jo, det blir skjermen dersom det ikke finnes fysiske sosiale møtesteder, sier Ingebrigtsen.

– Et annet eksempel på en sosial møteplass som ungdommene savner er rett og slett et kjøpesenter. Dette har de skrevet helt uoppfordret der de kunne svare fritt. Der kan man møtes for å sitte og henge, ikke nødvendigvis for å shoppe, sier Rapp.

Når festen flyttes hjem

Forskerne Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen poengterer at hjemmefester ikke fyller den samme funksjonen som offentlige bygdefester.

– Ungdommene forteller at de ikke ønsker å ekskludere noen, men de blir nødt til å velge noen, for de kan ikke invitere alle hjem til seg, sier Rapp.

– Noen har hjem med god plass, og noen har hjem med tilgang til alkohol. «Hjemme» kan være så mye forskjellig, sier Ingebrigtsen.

– Har drikkepresset endret seg etter at bygdefestene forsvant?

– Vi har ikke sett noen endring i materialet vårt. Det kan godt hende at presset blir tøffere. Er du på en privatfest hjemme hos noen, kan det hende at det er vanskeligere å la være å drikke enn på en fest på lokalet med mange til stede – men dette vet vi ikke ut fra svarene deres, sier Ingebrigtsen.

Mener politiets strategi slår feil

Det siste tiåret har politiet innført strengere regler for festarrangører. Blant tiltakene er økt vakthold, alle vaktene må være fylt 25 år og egne billettarmbånd for festdeltakere under 18 år. Målet har vært å endre drikkekulturen, heve debutalderen for alkohol og unngå drikkepress blant unge. Selbyggen spør Bårdsgård og Lien om de mener dette har fungert etter politiets intensjon.

– Strengere regler for festarrangører påvirker ikke nødvendigvis drikkekulturen i seg selv, men noen av disse reglene gjør det vanskelig å arrangere bygdefester. Det som skjer, er at privatfester hjemme hos folk øker i stedet, og der finnes det ingen regler for vakthold. Jeg tror de har angrepet problemet på feil måte, mener Bårdsgård.

– Ja, hvis man tar bort grendefestene, drikker ikke ungdommen mindre. Det blir bare mer drikking på hjemmefester, der alkoholen er billigere og mer tilgjengelig, sier Lien.

Erik Bårdsgård mener at det store aldersspennet blant festdeltakerne på offentlige fester kan virke preventivt.

– Da oppfører man seg mer varsomt. Du ønsker jo å framstå som en oppgegående person når vennene til foreldrene dine ser deg på fest. På en privatfest legger man ikke nødvendigvis slike begrensninger på seg selv, sier Bårdsgård og fortsetter:

– Det påvirker også dialogen på hjemmefronten. Tidligere, da hele familien var på en grendefest sammen, ble alkoholbruken mer kontrollert, og man kunne snakke åpent om det. Nå blir kontrasten mellom privatfestene og hjemmet veldig stor, og dialogen om alkohol blir vanskeligere eller helt borte.

Vinkvelder og "drambiler"

– Hvor er det dere sosialiserer dere i form av uformelle møteplasser blant jevnaldrende?

– Det blir hjemme hos hverandre. For min del er det ikke så mange hjemmefester lenger. Jeg er nå 18 år, men i stedet for å dra på bygdefest eller hjemmefest, pleier vi å ha vinkvelder i venninnegjengen. Du skal liksom ikke være 18 år og ha vinkveld – det er litt tidlig, sier Gunhild Lien.

– Snart blir det syforening?

– Haha, ja. Det er litt sånn at det er blitt – man treffer ikke andre folk enn dem man treffer til vanlig.

De forteller at fester har i stor grad flyttet seg ut i såkalte "drambiler".

– Halve kvelden – om ikke mer – foregår i bil på veg mot noe, sier Bårdsgård og fortsetter:

– Dette er blitt ungdommens virkelige "third space" i Selbu. Dette har åpenbart negative sider, med tanke på trafikksikkerhet og nattero i nabolagene. Det er dette som er så vanskelig. I byene har de mange varierte tilbud fordi det er mer folk. Skal vi ha et uformelt tilbud i Selbu, burde vi gå for det som har fungert i mange år. Det er bedre med offentlige bygdefester enn drambiler og at ungdommer fordrikker seg på hjemmefest.

Alternativ til bygdefester

Selbyggen utfordrer Erik Bårdsgård og Gunhild Lien om de ser for seg andre alternativ enn bygdefester som kan erstatte denne formen for uformelle møteplasser.

– Det er et vanskelig spørsmål, for det er ikke så mange som bor i Selbu, og da blir det vanskeligere å få til noe, sier Bårdsgård og utdyper:

– Flere jeg har snakket med ønsker seg et "third space" – en uformell møteplass for ungdom som ikke handler om organisert idrett. Men det er vanskelig å drive noe slikt her. Hvis det for eksempel kom en bowlinghall, ville den blitt kjempepopulær de første to månedene, og så ville folk blitt leie og sluttet å dra dit. Det er det som er vanskelig med bygda. Det var derfor bygdefestene var så perfekte: Vi har allerede grendehusene, ungdomslagene, revyene og tradisjonene. Det er den enkleste og beste møteplassen å få til i ei bygd.

– Men selv om man skal møtes på grendehus, trenger det vel ikke nødvendigvis være fester?

– Nei, ta revy for eksempel, svarer Bårdsgård.

– Du kan ha sceneskrekk, men likevel være med på revy, for du kan hjelpe til bak kulissene. Alle kan være med, sier Lien.

– Revy skaper et fantastisk nettverk og samhold blant unge i ulike aldre, legger Bårdsgård til.

Ny virkelighet for ungdommen

I dag arrangeres det bare rundt tre offentlige fester i året på hvert av forsamlingshusa Hyttbakken og Neatun.

På Hyttbakken arrangeres Trollspæll tidlig på året, revy med revyfest annethvert år og julefest på fjerdedagen – og de siste åra har det vært "Hærslæmt julebord" i november/desember.

På Neatun pleier det også å være revy med fest annethvert år og tredjedagsfest – i tillegg pleier de å ha én fest i året uten at det er noen spesiell anledning, og i år blir det 19. september med bandet Sjuende far i huset.

Bårdsgård og Lien forteller at ungdommer i stor grad har vendt seg til den nye virkeligheten med få offentlige fester.

– Nå blir det nesten tatt litt for gitt at det ikke skjer noe, sier Lien.

– På 90- og 00-tallet hendte det at band som DDE, Sie Gubba og Vassendgutane spilte på helt vanlige bygdefester. Skulle dere ønske at dere var unge for 20-30 år siden?

– Absolutt, svarer Lien momentant.

– Når jeg ser repertoaret fra Sommerfestivalen og bygdefestene før i tida, blir jeg nærmest frustrert over hvor stort utvalg vår foreldregenerasjon hadde, sier Bårdsgård og ler.

– Ja, det er vanskelig å se for seg noe sånt i dag. Det var en helt annen ungdomstid, sier Lien.

Denne artikkelen inngår i en artikkelserie med utgangspunkt i UVIS-prosjektet om hvordan ungdom i Selbu trives, hva de savner og hvilke framtidsplaner de har. Les første artikkel her.