Forsker på ungdom i Selbu: 
De fleste trives, men det er også utfordringer

Det hele startet da Anna Rapp var rektor ved Selbu videregående skole fra 2014 til 2016. Hun følte at de nasjonale undersøkelsene ikke ga et godt nok bilde av hverdagen til elevene.

– Vi kom aldri dypere inn i dataene, men fikk presentert røde, gule og grønne piler som pekte opp og ned, forteller Rapp og fortsetter:

– Vi kunne få beskjed om at skolen skåret lavt på for eksempel «vurdering for læring», uten at man nødvendigvis fikk vite hvilke faktiske variabler som lå bak disse indeksene. Jeg så at vi trengte bedre styringsverktøy, og sammen med Jan-Erik startet vi dette prosjektet.

Tolv års forskning

Jan Erik Ingebrigtsen er amanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Anna Rapp er i dag førsteamanuensis i organisasjon og arbeidsliv ved Nord universitet. Det hender også at hun tar noen vikartimer som lærer i sosiologi ved Selbu videregående skole.

Sammen har Rapp og Ingebrigtsen utviklet undersøkelsen Ung voksen i samfunnet (UVIS) som går i dybden på trivsel, idrett, mobbing og fremtidsplaner.

Siden høsten 2014 har de gjennomført årlige undersøkelser blant elever ved Selbu videregående skole. Fra høsten 2018 og fram til i fjor svarte også elever ved Selbu ungdomsskole på undersøkelsen.

De fleste trives

Hovedinntrykket fra tolv år med undersøkelser er at ungdom ved Selbu vgs. trives godt. I undersøkelsen fra 2025 svarte hele 90 prosent av elevene at det er fint å vokse opp i Selbu. Men nesten like mange ønsker flere møteplasser for ungdom.

Rundt 87 prosent mener at framtida ser bra ut for Selbu. Likevel er det omtrent 43 prosent som mener det vil bli vanskelig å finne en passende jobb der, og det er bare 40 prosent som ønsker å bli boende i Selbu.

Endring fra ungdomsskole til vgs.

Nasjonale tall viser at skoletrivselen er mye lavere på ungdomsskolen enn på videregående.

– Elever kan komme bort fra miljøet sitt når de velger videregående, sier Jan Erik Ingebrigtsen og utdyper:

– Vi kan tenke oss at i Selbu er det mange elever som velger å gå skole på Stjørdal eller i Trondheim. Samtidig er det ganske mange som ikke trives på ungdomsskolen fordi det er mye teori, mens på videregående kan man velge praktisk utdanning. Dette er en av de viktigste forklaringene til at mobbingen går ned og skoletrivselen opp når man starter på videregående. Man blir også eldre og mer voksne av seg.

– I tillegg har du grupper som har vært sammen på ungdomsskolen og som blir splittet opp når man starter på videregående, slik at man ikke nødvendigvis får med seg de samme sosiale rollene. På videregående får man en mulighet til å ta en ny rolle og vise fram seg selv på en annen måte enn på den teoretiske ungdomsskolen, sier Rapp.

Vanskelig å være seg selv

Jenter svarer at de føler seg mer distansert til samfunnet og mener at det ikke finnes et like godt tilbud for dem som for gutter. Gutter er hakket mer fornøyd med bygda enn jentene. Møteplasser er én ting, og arbeidsmulighetene er også en viktig faktor. Det er langt flere jenter enn gutter som tenker å studere etter videregående.

Hele 44 prosent oppgir at de er enig eller svært enig i påstanden om at det er vanskelig å være seg selv i Selbu. Andelen har vært stigende de siste åra. Det er særlig jentene som svarer at dette er vanskelig.

– Det vi vet fra rural forskning er at arbeidsmarkedet på bygda ofte er kjønnet, og at små samfunn ofte er tett integrerte, og den tette integreringen og samholdet i bygda skjer samtidig som man møtes med nasjonal og global påvirkning, ofte fra sosiale medier, enten det dreier seg om kroppspress, prestasjonspress og forventninger av hvem man skal være. Sammen blir dette et paradoks. Mulighetsrommet i ei bygd er ganske trangt, og jeg vil tro man blir mer bevisst på dette når man blir mer påvirket av verden rundt seg, sier Rapp og fortsetter:

– Generelt sett i dagens samfunn, er det vanskelig å være seg selv når det er så mange valgmuligheter. Det er en klassisk post-moderne sosiologisk forklaring om at du kan velge akkurat hva du vil bli og gjøre, men så kan du ikke det likevel. Jeg vil tro at denne slår ut her også.

Ingebrigtsen legger til:

– Likevel er det mange av dem som sier det er vanskelig å være seg selv i Selbu, og som samtidig sier at Selbu er et flott sted å vokse opp på. Det er vanlig i rural forskning at det trenger ikke være enten eller. Man kan synes at bygda er et godt sted, men samtidig sette spørsmålstegn ved om man selv passer inn på dette stedet.

Tre elever om Selbu

Selbyggen har tatt en prat med tre elever på Selbu vgs.: Mikael Raaen Grendstad, Mikola Borodovka og Christine Melvold. De kommer fra henholdsvis Melhus, Stavanger og Selbu og går vg2 elenergi (fornybarlinja).

De er oppvokst på tre forskjellige steder, og de forteller at de trives godt i Selbu. Selbyggen spør dem om de har inntrykk av at det er lett å være seg selv – ikke nødvendigvis for egen del, men generelt.

– Mitt inntrykk er at man kan være seg selv og at man blir akseptert uansett hvordan man er. Men om man driter seg ut en gang, får man nok høre det, sier Grendstad.

– Selbu er et mye mindre sted enn Stavanger, og forskjellene er store, men det går helt greit å være seg selv her, til tross for at det er mindre forhold, sier Borodovka.

– Jeg synes det er lett å finne noen som er litt lik seg selv her, sier Melgård.

– Også dersom man har interesser som er litt annerledes, eller skiller seg ut?

– Jeg kjenner mange som har andre typer interesser, og mange synes det er kult.

Imidlertid forteller Melgård at det var annerledes på ungdomsskolen.

– Lærerne på ungdomsskolen sa til oss at vi var sauer som alle brukte FXR-jakke, og guttene gikk i tresko, sier Melgård.

– Kan det hende lærerne hadde litt rett i det?

– Ja, de hadde nok rett i det. Vi var likeens. Men her på videregående er det annerledes. Vi er blitt eldre og mer selvstendige. Dessuten er vi ikke bare folk fra Selbu som går her på videregående – vi blir en god og blanda gjeng.

Ber om at elevenes svar blir tatt på alvor

De tre ungdommene gir et positivt bilde av hvordan det er å være ung i Selbu. Samtidig er de bare tre av mange elever ved Selbu vgs.

Undersøkelsen viser at nesten halvparten mener det er vanskelig å være seg selv. Rapp og Ingebrigtsen understreker at man må ta resultatene fra slike undersøkelser på alvor, og de mener det er liten grunn til å tro at ungdommene ikke har svart ærlig.

– Det foregår en fortelling om at man ønsker at ungdommene skal bli mye mer robuste og må tåle mer, men det synes jeg er en heslig forklaring. I undersøkelse etter undersøkelse spør vi ungdommene om hva de mener, og der sier en del at de sliter med utenforskap og dårlig psykisk helse, og da kan vi ikke bare redusere dette til et individuelt problem. Når ungdom svarer at de har dårlig psykisk helse, føler på utenforskap eller blir mobbet, varsler de om noe. Hvis ikke vi voksne tar dette på alvor, er vi på ville veger. Nå er ikke jeg ekspert på psykologifeltet, men det er lite som tyder på ungdom i dag er mer sensitive enn før. Men samfunnet har endret seg. Som ung hadde jeg ikke tålt å få opp all den dritten på TikTok som dagens ungdom får, sier Anna Rapp.

Denne artikkelen er den første i en artikkelserie med utgangspunkt i UVIS-prosjektet om hvordan ungdom i Selbu trives, hva de savner og hvilke framtidsplaner de har.