Takk, Gunnbjørn Berggård
Jan Bøhle er ikke helt enig i synspunktene som ble fremmet i Gunnbjørn Berggårds tilsvar.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.
Ad Selbyggen 24.08 26
Takk for ditt informative innlegg. Du gjør noe som alt for få lokale politiker gjør, forteller hva du tenker og begrunner dine lokale politisk standpunkt med. På det viset blir folk mer opplyst.
Åpenhet og argumenter er olje til den folkelige diskusjonen. Alt for mange politikere gjemmer seg i gruppemøter og interne drøftinger og bidrar lite i det åpne rom. Da må de utfordres.
Les Gunnbjørn Berggårds innlegg her:
Å ha fokus på folk, arbeidsplasser, lokalsamfunn, miljø, energi og teknologi i et lokalt helhetssyn, går det fint å være enig med deg om, på kort sikt. Det hadde nok vært «politisk selvmord» for dere lokalpolitikere dersom dere hadde sagt nei til dagens avtale med Tydal datasenter. Dere hadde det allerede i fanget.
Derimot anser jeg at din og energiministerens klokketro på at kunstig intelligens (KI) er den nye oljen, er et svært bekymringsfullt standpunkt. Det er dataselskapene som har produsert og presentert denne påstanden i ren og skjær egeninteresse, i et nett de sjøl har stor kontroll og påvirker oss i.
Databransjen og næringsmiddelindustrien spesielt, spekulerer i den iboende tregheten demokratiske prosesser dvs politikere, preges av, gjennom de føringer produktene deres påvirker oss med. Det er få sentrale politikere som tar til orde for å få mere kontroll på databransjen og de er allerede sent ute.
Et datasenter kan sies å være en foredler eller «lik et meieri» hvor data og algoritmer foredles til kraftfulle programmer. Hvorav mange programmer har innebygde funksjoner som skaper avhengighet, kartlegger oss og påvirker vår atferd.
Men «datameieriet» er ikke åpent slik bondens meieri er, med mattilsyn, kjente ingredienser og hygieneforskrifter. Neida, datasenterene inngår i store selskapers lukkede rom, har hemmelig målsetninger og total mangel på forbrukerkontakt.
Datasenterene har rollen som foredlere og transportøre av også de skadelige programvarene.
Både data- og matvare-bransjenes økonomiske strategi om økt vekst for seg sjøl, skader samfunnsnytten når de tillates å selge både nyttige og skadelige av varer og tjenester, fra samme hylle. De påvirke og skader med det vår indre og ytre helse.
Vi ser alvorlige skadevirkninger spesielt blant unge, men og voksne som stirrer ned i skjermen ved middagsbordet, i stedt for å være tilgjengelige for samtale.
Jeg ser farene i å gi mye makt til internasjonale dataselskaper og vil ha nasjonal prioritering av strøm og nasjonal kontroll på norsk sensitiv datalagring, uten utenlandske koblinger. Da snakker vi om beredskap.
Mitt fokus er knyttet til miljø og natur som to sider av samme sak, som påvirker mennesker sosialt, psykisk og materielt.
Jeg ser gjerne at digitaliseringen kan bidra til å gjøre arbeidsdagen og samfunnsorden mer effektiv og tilgjengelig for flere. Men akseptere ikke at de samtidig skal tjene penger på skjulte programmer og systemer som endrer og skader alt fler folks atferd jfr. siste ukes historiske dom mot Meta i USA.
Politikere og regjering må våge å regulere databransjen og næringsmiddel industrien i særdeleshet. Det er kjernen i min kritikk av disse bransjene.
Hva om politikere ber datasenteret i Tydal om innsyn i hva slags produksjon og kunder som er aktuelle i Tydal? Da er ikke begrepet KI dekkende.
