– Politisk er vår store utfordring å bevare et livskraftig lokalsamfunn
Gunnbjørn Berggård svarer ut på Jan Bøhles leserinnlegg.
«Økonomisk vekst for de store.»
Dette er tittelen på et innlegg fra Jan Bøhle på Selbyggens nettsider. Her blandes det meste, med store og prinsipielle påstander og fakta. Jeg benytter anledningen til å kommentere det jeg mener er feilaktige og udokumenterte påstander om datasentre, strømforbruk og politikk.
Det sies at politikerne i Tydal sier ja til datasentre «uten å etterspørre samfunnsnytten på lang sikt». Denne etableringen har et lengre perspektiv enn noen annen etablering vi kan se for oss i Tydal. Den blir sentral i satsingen på kunstig intelligens. Om det på lengre sikt skulle bli en endring i bruken av det aktuelle området, vil ikke det være noen risiko for Tydal kommune. Vi vil ha en industripark som er topp tilrettelagt med strøm og fiber. Verken Tydal kommune eller noen annen offentlig instans har subsidiert denne etableringen med en eneste krone. (Det er en utbredt misforståelse at datasentret kjøper billig konsesjonskraft fra Tydal kommune. De kjøper sin kraft i markedet, og Tydal kommune selger sin tildelte konsesjonskraft i markedet)
Naturødeleggelsene som mange påpeker er jo helt minimale. Datasentret ligger inntil et knutepunkt for strøm i Trøndelag. Det blir ingen nettutbygging. Arealet utgjør en brøkdel av en promille av kommunens areal. Tydal kommune har fra før brukt et svært beskjedent areal til industri og annen næring.
Politisk er vår store utfordring å bevare et livskraftig lokalsamfunn. Vi er så få at mange sentrale funksjoner balanserer på en grense. Vi er 770 innbyggere, har en svært aldrende befolking, mange uføretrygdede og få elever i skolen. Så små samfunn har ganske dårlige odds. (Og Tydal har langt dårligere odds enn Selbu). Skulle vi så si nei til 100 arbeidsplasser, store ringvirkninger, utvikling av tilknyttet industri osv? Alle våre politiske vurderinger må bygge på dette grunnlaget. Interesseorganisasjoner som Naturvernforbundet har sjelden med seg et helhetlig perspektiv som omfatter slike hensyn. Derfor kommer de ikke ut med helhetlige vurderinger som er anvendelige lokalpolitisk. Prinsipper er verdiløse dersom folk, arbeidsplasser og lokalsamfunn ikke er tatt med i vurderingen.
Det er lite fruktbart i dag å snakke om datasenter og databransjen generelt. Det er selve bruken som må vurderes. At senter med krypto nå gradvis fases ut er vel alle enige om, jfr. her også klargjøringer fra regjeringen. At satsing på kunstig intelligens er en høyst nødvendig nasjonal prioritering burde være like opplagt.
Ved Tydal Datasenter får vi ca. 100 permanente arbeidsplasser. Det er en sysselsettingseffekt som fort kan måle seg med kraftkrevende industri. Det blir lokale, regionale, nasjonale og internasjonale arbeidsplasser. Utredning om bruken av restvarme er kommet langt. Senteret har allerede gitt støtte i 100-millionersklassen til norske utviklingsmiljøer. De har avsatt plass til videre nasjonal satsing. Det blir en formidabel norsk kompetanseutvikling på alle nivå. Det er svært positivt i forhold til framtidig nasjonal styring med kunstig intelligens.
Kunstig intelligens innleder etter manges mening et paradigmeskifte i den teknologiske utviklingen, på linje med Internett i sin tid. Da er det interessant å se at partiet Rødt nå foreslår en stopp i alle nye etableringer av datasentre. En slik stopp kan være en nasjonal risiko. Historisk kan et slikt forslag fort komme i samme klasse som et forslag i Stortinget i sin tid om å forby fargefjernsyn…
Jan Bøhles leserinnlegg kan du lese her:
Strømforbruket i datasentre øker naturligvis nå. Men det blir på langt nær så stor økning som alle ønsker om utbygging skulle tilsi. I dag brukes vel i underkant av 3 TWh til datasentre. Til sammenligning brukes det over 30 TWh til kraftkrevende industri. Denne industrien er tilgodesett med subsidier gjennom store avgiftslettelser, og har også et langt mer negativt miljøregnskap. Hvorfor ikke se litt mer på en sammenligning med denne industrien når vi snakker påvirkning på strømpriser og natur?
En sammenligning i strømforbruk mellom Selbu og Tydal blir i denne sammenheng naturligvis meningsløs. Dette er nasjonal bruk av strøm.
Tydal har i snart 70 år sendt lys og varme til Trondheim, Trøndelag og Sverige. Hovedvassdragene er fullregulert. Svært lite er brukt til lokal utvikling. Nå kan vi endelig se en sterk lokal utvikling ved bruk av denne strømmen, med store positive ringvirkninger for bevaring av et lokalsamfunn. Jeg mener at ingen burde misunne oss det, eller argumentere sterkt for at denne energien fremdeles skal føres ut fra kommunen til kraftkrevende industri og annen virksomhet i andre regioner.
Så til slutt kjære Naturvernforbund, noe vi er enige om: Bruk stemmeseddelen! Men bruk den helst på politikere som fremdeles fokuserer på å se folk, arbeidsplasser, lokalsamfunn, miljø, energi og teknologi samlet, som en helhet. Det er nemlig i dette rommet den reelle politikken må utformes!
