Krever at fylkeskommunen tar ansvar for vannskader

En fredag tidligere i sommer falt det rundt 10 mm nedbør i løpet av et par timer, og erosjonsskadene på Drangholts eiendom ble forverret.

Det er fem stikkrenner som går under fylkesvegen og inn mot hans eiendom, som ligger nedenfor vegen og like ved Slindelva. Ifølge Drangsholt er stikkrennene delvis tette av jord og slam. En av disse stikkrennene er ifølge Drangsholt muligens plombert.

Store erosjonsskader

Drangsholt mener grøftene til fylkeskommunen samler vann fra et 130 meter langt område og leder det ut i konsentrerte punkter på hans eiendom. Vannet har ifølge Drangsholt ført til erosjonsskader og skapt en kunstig bekk med en erosjonskraft som langt overgår naturlig avrenning og har vasket ut hundrevis av kubikkmeter jord over tid. Det er også blitt skade på den private vegen til Drangsholts eiendom.

Drangsholt krever at fylkeskommunen utbedrer vannvegen med sprengstein for å stanse erosjonen, eller betaler 123 673 kroner for at han selv skal hyre inn folk til å utføre arbeidet.

Fylkeskommunen er ikke enig

Byggeleder for drift- og vedlikeholdsseksjonen i Trøndelag fylkeskommune, Morten Aune, er ikke enig i at tette stikkrenner er årsaken til problemene. Han mener dagens løsning for overflatevann fungerer som den skal, men erkjenner at det er visse utfordringer.

– Vi har noen utfordringer med innløp på en stikkrenner som har innløp med kum med rist. Her har rista blitt tett ved mye regn og tatt med seg sand og jordmasser fra oversida vegen. Her gjorde vi noen tiltak høsten 2025 for å ta imot jordmasser som kom fra oversida av vegen. Vi skal utbedre denne kummen med rist og ta bort denne og etablere bekk-inntak der vi har hatt noen utfordringer, sier Aune.

– Drangsholt sier at overflatevannet har skapt en kunstig bekk med erosjonskraft som overgår naturlig avrenning. Hvordan forklarer dere at vann som samles opp over en 130 meter lang menneskeskapt vegkant og ledes ut i ett konsentrert punkt kan defineres som naturlig avrenning?

– På denne strekningen har vi 4-5 stikkrenner for å handtere vannveger fra oversida av vegen, som ledes gjennom vegen.

– Men likevel samles vann fra en 130 meter lang vegkant ut i ett konsentrert punkt. Hvordan kan dere kalle dette naturlig avrenning?

– På denne strekningen har vi fire stikkrenner som fordeler vannet ut fra gamle vannveger.

– Drangsholt sier at hundrevis av kubikkmeter jord er blitt vasket ut over tid. Mener fylkeskommunen at dette er skader man må tåle som følge av vanlig vær, eller mener dere at veganlegget bidrar til omfanget?

– Veganlegget bidrar ikke til større vannmengder på denne strekningen. Det er grunneiers ansvar å sikre vannveger på sin eiendom.

Fylkeskommunens veggrunn er ikke direkte nabo med Drangsholts eiendom. Det er noen få titalls meter som skiller eiendommene. Likevel er Drangsholts poeng at det er fylkesvegen med sitt grøftesystem, som avskjærer det naturlige siget og skaper en kunstig bekk, uavhengig av at vannet renner noen meter over en annen eiendom før den når hans grunn.

Langvarig og kostbart problem

Problemet er ikke nytt. Drangsholt tok over bruket i 1989 etter faren sin, som kjøpte det i 1968. Allerede for snart 60 år siden forsøkte faren å ordne opp i vannproblemene uten at det ble noen varig løsning. Drangsholt, som bor i Trondheim og bruker eiendommen i Vikvarvet som feriested, anslår at han selv har lagt ned over tusen arbeidstimer som følge av vannproblemene.

– I tillegg har jeg dokumenterte regninger for nesten 100 000 kroner i bare pukk og gravearbeid, sier Drangsholt.

Kom ingen veg i forliksrådet

Det var først i 2018 at Drangsholt kontaktet Statens vegvesen, som da hadde ansvaret for vegen. Etter påtrykk, etablerte Statens vegvesen ei ny stikkrenne, men det løste ikke problemet.

Høsten 2025 tok Drangsholt ut forliksklage mot Trøndelag fylkeskommune (som da hadde tatt over ansvaret for fylkesvegene fra vegvesenet). Da hadde fylkeskommunen avslått Drangsholts krav om å sikre vannvegen fra den nye stikkrenna.

I forliksrådet ble saken terminert fordi den overskred tidsfristen på 90 dager i tvisteloven – en lov Drangsholt selv ikke kjente til. Saken i forliksrådet førte altså ingensteds.

– Ikke greit

Drangsholt sitter nå med et kostnadsoverslag fra entreprenør på 123 673 kroner for å sikre vannvegen med 500 tonn sprengstein. I tillegg har han fjernet rundt 200 trær for å få oversikt over dalsøkket der mange av skadene har skjedd.

– Du må regne med at det kan renne vann over eiendommen din – det er helt greit. At du får mindre skader, er også helt greit. Men det er ikke greit om du må bruke hundretusenvis av kroner på å reparere skadene og aldri får løst problemene en gang for alle, sier Drangsholt.

Drangsholt viser til en dom fra Høyesterett (Rt. 2012 s. 820) – fra en sak mellom en fylkeskommune og Tryg Forsikring – som konkluderer med at vegeieren er ansvarlig for skader som oppstår på grunn av manglende vedlikehold av stikkrenner.

Likevel føler Drangsholt seg maktesløs mot fylkeskommunen.

– Hva hjelper det når vegeieren vet at privatpersoner vegrer seg for å ta en offentlig institusjon med "ubegrenset kapital" til retten, spør han retorisk.

Han påpeker at neste instans etter forliksrådet er tingretten, og at en offentlig motpart trolig vil anke en eventuell dom til lagmannsretten – en prosess som fort kan koste et millionbeløp.

Juridiske uenigheter

Den 16. oktober 2025 sendte advokat Anders Tobiasson, på vegne av fylkeskommunen, et prosesskriv til Selbu forliksråd. Skrivet siterer Høyesterettsdommen Rt. 2012 s. 820 (premiss 31), hvor det slås fast at et av formålene med veggrøfter er å «ta hånd om overflatevann (og småbekker) fra ovenforliggende arealer». Samtidig skrev Tobiassen at vegeieren (dvs. fylkeskommunen) «kun har ansvaret for håndtering av overvann knyttet til egen eiendom, dvs. veien» og avviser ansvar for vann som kommer fra terrenget ovenfor.

Selbyggen har per epost stilt fylkeskommunen følgende tre spørsmål knyttet til det juridiske:

– Hvordan forklarer dere denne motsetningen mellom den rettspraksisen dere selv velger å støtte dere på og deres påstand om at dere ikke har ansvar for vannet som kommer fra områdene over fylkesvegen?

– Drangsholt føler fylkeskommunen utnytter sin posisjon og juridiske ressurser til å trenere saken (90-dagersregelen i forliksrådet). Hva er fylkeskommunens kommentar til at en privatperson må bruke av egen tid og egne sparepenger på å reparere gjentakende skader han mener skyldes fylkeskommunens infrastruktur?

– Hvordan sikrer dere at vedlikeholdet av stikkrennene er i tråd med kravene i naboloven og forurensningsloven?

Byggeleder Morten Aune i fylkeskommunen ønsker ikke å gå nærmere inn på disse spørsmålene og svarer slik:

– Det juridiske i denne saken har Trøndelag fylkeskommune en annen rettslig forståelse enn grunneier.

I en oppfølgende telefonsamtale sier Aune til Selbyggen at han ikke ønsker å utdype mer siden han oppfatter at Drangsholt vurderer rettslige skritt.

Etterlyser ansvar

Drangsholt mener prinsippet er enkelt, men at vegeieren nekter å ta de nødvendige kostnadene for å lede vannet trygt fram til Slindelva.

– Mitt utgangspunkt er at jeg synes det er helt urimelig at jeg som har eiendom nederst ved elva skal få alle kostnadene når lovverket er dundrende klart. Du kan ikke ta vann som kommer inn på din eiendom og bare sende det videre. I det øyeblikket man begynner å grave veg, samle opp vann og drenere jorda, er det mange som er inne i bildet og har et ansvar for at det vannet kommer sikkert ut i sjø eller elv, sier Drangsholt.

Per dags dato står saken stille. Drangsholt har sendt bilder av de siste skadene til fylkeskommunen.

Vegen videre

Tilbake til fredagen tidligere i sommer – da stikkrenner gikk tett og førte til nye utgravninger, ifølge Drangsholt. Morten Aune forteller at fylkeskommunens entreprenør oppdaget dette og gjorde strakstiltak med rensking av rist. Noen dager senere ble det full rensk med gravemaskin.

– Når ble stikkrennene sist kontrollert og renset?

– Vår entreprenør har inspeksjon ut fra kontraktens krav hver 14 dag på denne lavtrafikkerte vegen her, sier Aune.

– Drangsholt krever at fylkeskommunen enten utbedrer vannvegen med sprengstein for å stanse erosjonen, eller betaler Drangsholt 123 673 kroner for at han selv skal hyre inn folk til å utføre arbeidet. Hvordan stiller fylkeskommunen seg til dette?

– Vårt ansvar er å ivareta vannveger gjennom vegen, på vår eiendom. Det forholder vi oss til i denne saken.