– Settefisk er uønsket i Neavassdraget

Simonsen er ikke alene om å mene at fisket i Selbusjøen er blitt dårligere. I august skrev Selbyggen om fiskere som uttalte at de aldri før har fått så lite fisk i Selbusjøen som i sommer.

– Du skal ikke tukle for mye med naturen – og det er nettopp dette som er årsaken til at det er blitt lite fisk i Selbusjøen. Settefisk bør ikke settes ut i Nea, sier John Simonsen.

Fiskeentusiast gjennom nesten 80 år

Han begynte å fiske i Selbusjøen og tilknyttede elver og bekker i 1947. Han forteller at det på denne tida var bra med fisk.

Det var også på denne tiden at reguleringa av sjøen begynte å skape problemer.

– Vi merka at det ble måkemark i fisken. Men dette problemet forsvant etter noen år, antakelig takket være immunforsvaret til fisken. Selbuørreten er en sterk og god stamme, sier Simonsen.

Utsetting av settefisk i Nea starta ifølge Simonsen rundt 1950. Men han forteller at den såkalte tunhovdørreten klarte ikke å formere seg, fordi bare hannene ble kjønnsmodne. Hunnene fikk ikke i seg nok næring til å produsere rogn.

– Heldigvis, legger Simonsen til – for han mener settefisk ikke er ønskelig i Selbusjøen.

Mener settefisk er problemet

Settefisken er 70-100 gram når den settes ut, mens stedegen ørret klekket samme år er bare 2-10 gram. Simonsen peker på dette som en av hovedårsakene til at ørretbestanden har gått ned. Han mener settefisken fortrenger stedegen ørret og sier samtidig at settefisken – av ukjent årsak – ikke blir eldre enn to-tre år.

– Settefisk er uønsket i Neavassdraget, på samme måte som oppdrettslaks er uønsket i lakseelver. Settefisken fortrenger stedegen fisk, sier Simonsen og fortsetter:

– Det er gjort flere tellinger i Selbusjøen, der det kom fram at i 2004 var det brukbart med fisk i sjøen, men i 2010 var det gått nedover, og i 2016 var det gått skikkelig nedover. Når den finneklipte settefisken blir to-tre år gammel forsvinner den, og det er usikkert hvorfor. Jeg har fisket mye, men aldri tatt en finneklipt kjønnsmoden fisk i Selbusjøen.

Siden settefisken er vokst opp i kar, har den ingen barndomselv å vandre tilbake til for å gyte.

Simonsen forteller at stamfisken hentes fra Grøtemselva. Den strykes og slippes deretter ut i elva igjen. Rogna fraktes til Eikesdalen settefiskanlegg i Molde. Der vokser yngelen opp i kar før den slippes ut i Nea.

– Kan ikke overprøve den faglige vurderingen

Kraftverkssjef Andreas Sylte i Statkraft utelukker ikke at utsetting av fisk kan føre til ulemper, men understreker at Statkraft må forholde seg til faglige vurderinger.

– Generelt vil all endring av livsbetingelser og struktur av økosystemer i vassdrag kunne endre betingelsene for enkeltarter i ulik grad. Dette vil også gjelde for utsetting av fisk selv om dette i utgangspunktet er et avbøtende tiltak. Det skal ligge til grunn at nytten av et tiltak er større enn ulempene, og dette må være faglig begrunnet. Det vil alltid være usikkerhet i slike vurderinger hva som er rett nivå. Statkraft får regelmessige utført undersøkelser for å vurdere tilstanden på bestandene i vassdragene og utsettingspålegg blir evaluert av myndighetene basert på disse. I 2019 fikk vi nytt revidert pålegg der utsettingspålegget ble redusert, og det er nå pålegg om utsetting av 10000 to-somrig ørret i Selbusjøen og 5000 to-somrig ørret i Nea, sier Andreas Sylte.

Han legger til:

– Statkraft kan ikke overprøve den faglige vurderingen som ligger til grunn for pålegget og arbeider for at utsettinga blir utført så faglig forsvarlig som mulig. All fisk som Statkraft setter ut i Nea og Selbusjøen er basert på viltmateriale (lokalt fanga stamfisk) og er ikke avla på enkeltegenskaper. Det er satt ut fisk i Selbusjøen/Nea siden 1961, men det langsiktige målet med utsetting er at bestandene skal være selvproduserende.

Andre tiltak

John Simonsen har også forslag til andre tiltak som han mener kan bøte på noe av problemet.

– I tersklene i Nea er det veldig lite fisk, men makkefullt av ørekyte. Tersklene må bort.

I tillegg mener han fiskesperrer har vist seg å ha positiv effekt, og han berømmer jobben som Selbusjøen grunneierlag har gjort med dette.

– Tømmerelva og Dambekken produserer tilfredsstillende med yngel etter at grunneierlaget har satt opp fiskesperre der, som hindret ørekyte fra å gå opp i elva. Et lignende tiltak ble gjort i Grøtemselva, og også den produserer tilfredsstillende – så lenge de ikke henter stamfisken derifra da. Hadde man gjort lignende tiltak med fiskesperrer i andre elver og bekker, ville det kanskje ha lagt godt til rette for forholdene i Selbusjøen.

Han er klar og tydelig på hva han mener om utbyggingsplanene i Garbergselva.

– Elva må ikke bygges ut. Over Kjeldstadfossen har vi den største ensarta ørretstammen i Selbu. Den må få være i fred, mener Simonsen.

Grunneierlagets rolle

– Er det noe du mener Selbusjøen grunneierlag kan gjøre med dette?

– Selbusjøen grunneierlag bør kalle inn alle fiskeinteresserte til et møte for å diskutere ståa. De bør ansette en fagperson som jobber med å legge til rette for økt bestand av ørret og storørret.

– Men er det økonomi til det?

– Staten bruker millioner på å sette ut settefisk. Dette må de slutte med. Det bør være i statens interesse at det ikke blir negativt fortegn på hvert enda utsett de gjør.

Han har tatt opp dette med Statkraft og fortalt om det i Selbyggen flere ganger flere ganger – uten at det har ført fram.