Ryper og rypejakt 

Foto: Torbjørn Guldseth
Publisert

Selbu Fjellstyre stengte for fuglejakt på Roltdalen statsalmenning i høst. Det samme gjorde de i 2023 og 2024. Takseringen viste nedgang i kyllingproduksjonen, lite med voksne fugler og lite fugl totalt. Da vil de ikke slippe til jegere som belaster bestanden med jaktpress. 

Betyr det slutten for den tradisjonelle rypejakta med haglegevær og fuglehund? Blir det ei røverhistorie at vi brukte å gå ut fra jakthytta i grålysninga, og kom ikke tilbake før vi hadde 10 ryper i sekken. Blir det som ei jaktskrøne fra en forgangen tid at vi jaget opp over 100 ryper på en time første jaktdagen? Ja, tida for slike opplevelser er utvilsomt over. Men med et langt jegerliv bak oss, kan vi bringe videre til leseren våre erfaringer fra Rensfjell-området. 

Fjellrypa sliter 

 Vi har som kjent to sorter rype i våre trakter. Lirypa som holder til i bjørke- og blåbærliene og den fins stort sett under 750 m o h.  Over der har du fjellrypas verden. Den liker seg på blankslitte gråberg, vindutsatte rabber, i steinur og kløfter.  Før hadde vi en liten koloni på toppen av Gråfjell (794 m o h). Som navnet forteller, var det en gang en fjelltopp med gråe bergrygger. I dag ville vi heller kalt det for Grønnfjell. Klimaforandringene har medført at vegetasjonen har forandret seg. Vekstsesongen for gran er blitt 14 dager lengere for eksempel. De gråe fjellryggene på Gråfjell er borte og og dekt av lyng og mose. Tregrensa har krøpet oppover, særlig fort de siste 25 åra. Bjørka finner du høyt oppe, likedan har rogna nådd 650 m-høyden. Og toppen er dekket av vierkjerr, så tett at du må gå rundt det.  Så fjellrypas leveområde er blitt sterkt redusert. Nå må den klare seg med Rensfjellet (941 moh) som tilholdssted. 

Kvite ryper 

I gamle dager kom snøen i fjellet i midten av oktober. Rypa var da blitt kvit, men kunne gjemme seg i snøkanten. Bringen er et fjell som ligger midt i dalen. Snøen kom først der. Da fløy alle rypene dit fra områdene rundt. Gråfjellet ble nesten tomt for lirype. Men snakket du med folk som hadde vært på tur i Bringtraktene i slutten av måneden, så kunne de fortelle: «Har aldri sett så mye ryper i mitt liv «.  

Ble det mildvær og snøen tinte, opplevde vi at fuglene samlet seg på snøflekkene som lå igjen. De ville helst ikke forlate kamuflasjen og var lette å komme innpå. Flekkjakt kalte vi det. 

I dag er det annerledes. I skrivende stund, 9. november, er liene brune og det fins ikke snø på Rensfjell.  Rypene er kvite og vises på kilometers avstand. Fjellrypa løser problemet ved å samle seg i store flokker. Da er det tryggere, og risikoen for å bli tatt er liten. Flokken slår seg ned på åpne bergrabber der de har vaktposter som ser om rovvilt eller annen fare nærmer seg. De er umulige å komme innpå. 

Lirypa har det vanskeligere. Den må trekke ned i det tjukkeste, mørke granbeltet og gjemmer seg under trær og einerbusker for hauk og andre rovdyr. 

Hva skjer framover? 

Så, kan alle som vil, jakte i en tid der lirypa er en nesten truet art? Jeg er dessverre redd for at det i framtida ikke er plass for alle.