Om forebyggende tiltak innen eldreomsorgen:
– Det gjelder bare at vi får vite om dem

Jeg støtter fullt ut Inger Granbys etterlysning av mer aktive tiltak fra helsetjenesten i Selbu kommune i arbeidet med å forebygge hjelpebehov hos oss eldre.

Jeg har sjøl passert 82 og balansen og kreftene er gradvis blitt redusert. Gjennom fastlegen har jeg fått time hos fysioterapeut for trening av styrke og balanse to ganger for uka. På eget initiativ har jeg kjøpt meg krykke, som jeg bruker ute, og henta ut rullator fra hjelpemiddelsentralen, som jeg bruker til støtte og gåtrening inne i eget hus og søkt om trygghetsalarm, som jeg har fått innvilga. Så lenge jeg kjører bil og kommer meg ut, og ikke minst vet å finne hematt, skal jeg slettes ikke klage. Jeg kunne ha hatt det mye verre. Men hadde jeg ikke vært såpass mentalt oppegående og tatt initiativ sjøl, kunne det ha vært noe mer trasig.

Jeg vet om flere som både er eldre enn meg og har det langt verre, men som ennå ikke har hørt et pip fra den kommunale helsetjenesten. Derfor støtter jeg Ingers etterlysning av forebyggende hjemmebesøk. En lekekamerat fra barneåra, som i dag er pensjonert lege og bor i Oslo-området, kunne forleden fortelle meg at i hans kommune fikk alle over 80 år hjemmebesøk, slik Inger nevner er gjengs praksis også i Trondheim. Flere kommuner har en slik ordning.

Velferdsteknologien har kommet langt og det finnes mange og gode hjelpemidler som kan lette kvardagen for oss som har fått utfordringer med å mestre den. Det være seg trygghetsalarm, krykker, rullator, robotstøvsuger m.m. Det finnes også ordninger med lån og økonomisk støtte til nødvendig omgjøringer i egen bolig for å gjøre den mer handicapvennlig.

Det gjelder bare at vi får vite om dem.

Rett nok var det tidligere i uka en informasjonskveld i Tælet med motto Bo trygt hjemme hele livet der det ble orientert om mulige velferdsordninger og hjelpetiltak. Den var sikkert til stor nytte for dem som var til stede, men kunnskapen nådde ikke dem som ikke var der. For å kunne nå alle behovstrengende i kommunen er det bare et personlig besøk i heimen og en samtale mellom en helsefagperson og beboer som kan avdekke hvilke behov som trengs og hvilke løsninger som finnes.

Men teknologiske hjelpemidler løser ikke alle utfordringene. Personlig ser jeg for meg utfordringene jeg kommer til å få til vinteren med å måke snø og bære inn ved. Finnes det noen instanser eller hjelpeordninger i kommunen der en kan henvende seg for å få kjøpt slike tjenester?

Skal slagordet Bo trygt hjemme hele livet bli en realitet og ikke bare en floskel er det nødvendig at det fylles med innhold som kan gi den hjelpetrengende et håp om at det alltids vil bli ei råd, uansett hvor hardt skjebnen kan ramme en. Politikerne i kommunen bes derfor om å legge seg dette på minnet og bidra på beste måte til at kvardagen for oss eldre i Selbu kan bli så trygg som mulig og at vi kan få bo i egen heim så lenge som mulig.