Økonomisk vekst for de store

Dette er et leserinnlegg, meninger i teksten tilhører skribenten.

Et ordtak lyder slik: «Det farligste rovdyret er det du mater».

Data- og næringsmiddel bransjene har ganske lik strategi for sin økonomiske vekst. Strategien går ut på å få oss som kunder over tid, gjennom gjenkjøp eller abonnementer/systemer. Dominerende dataselskaper har laget utallige programmer og apper som trigger brukerne til å ville se mer og gjøre mer på deres plattformer. I tillegg lager de aggressive algoritmer som kartlegger og selger informasjonen om oss til andre selskaper. Algoritmer som gradvis medvirker til at vår atferd endres til at vi bruker mer tid og penger på nettet.

Dominerende algoritmer former både tankesett og hvordan vi organiserer vår hverdag og hvordan vi kommuniserer. Flere av oss har fått nye vaner eller er blitt avhengige. Med lyd på ørene i store deler av dagen blir vi mindre tilgjengelige for samtaler med andre.

Matvareindustrien skaper avhengighet via munnen og magen. De utvikler og tilsetter den prosesserte maten både salt, sukker samt andre ingredienser som gjør at vi spiser mer og gjerne kjøper den samme matvaren igjen.  

Vi har fått en mer aggressiv økonomisk vekst blant de store kjedene i mange bransjer. Mye av reklamen dreier seg også om siste trend, ny telefon, kjole eller kjøkken og fastfood.

Det selges ca 60 % prosessert mat i Norge. Samtidig har vi fått livsstil- og helseproblemer av blant annet den samme maten. Vi ligger høyt på mage/ tarmsykdommer og hjerteproblemer. Det handler ofte om usunt kosthold og livsstil. Mens myndigheten sender oss kostholdsråd, får produsentene fortsette å selge usunne produkter.

Kommentarfelt, chatter og meldingstjenester  på nettet har ført til alvorlige utfordringer i form av mobbing og utenforskap for stadig fler unge. Kommunelegen i Tydal har vært tydelig med sin bekymring for de unge. Og dagens PST sjef sier det samme. Unge dras til utfordrende innhold på TikTok, YouTube og liknende plattformer.

Hvorfor er det tillatt å skape og å selge skadelig produkter for vår helse eller vår atferd gjennom hva vi tilbys å spise eller hva vi foretar oss digitalt?

Dette er de store og negative sidene ved konserna innen data- og dagligvare bransje spesielt.

Jeg er ikke imot digitalisering. Det er nyttig med BankID og skriveprogrammer. Men jeg er imot å bli ført inn i kundesystemer som jeg ikke har valgt sjøl og at mine søk på nettet kartlegges for å sende meg målrettet reklame for varer eller meninger.

Våre styrende politikere lokalt (Tydal) og sentralt (energiministeren) sier ja til datasentere og store konsern og deres økonomisk vekst, uten å etterspørre samfunnsnytten på lang sikt. En stor del av kraftoverskuddet i Trøndelag de senere år er spist opp av datasenteret i Tydal alene! De har brukt mer enn 8 ganger mere strøm pr innbygger enn i Selbu.

Til stor fortjeneste for eierne og med økt press og kamp om resten av strømmen. I tillegg til høyere strømpris for oss alle som konsekvens.

Databransjen og matvareindustrien burde ha bevisbyrden på at de produkter de leverer er nyttige og ikke helseskadelige før de tillates i markedet.

Vi har kunnskap om skadevirkningene og kunnskap om hvordan vi kunne få mindre helseskader på kropp og sinn. Disse næringene spesielt er ikke villige til å ta skadevirkningene av hva de selger eller formidler på alvor.

De er rovdyra som mates av vårt forbruk, slik tobakk industrien gjorde mange nikotinavhengige.

Vi trenger ha nasjonal kontroll på viktig digital informasjon og infrastruktur.

Foreløpig er vi for få som står opp for en slik politikk i hverdagen.  Et godt liv og vår velferd er ikke forenelig med dominerende økonomisk vekst for de store.

La oss bruke vår forbruker makt og stemmeseddel til å vise hva vi vil ha i kjøpelskapet. Vise motstand til at vi og vår natur utnyttes eller la oss innsnevres av digitale systemer som eies av tunge lite demokratisk innstilte eiere eller deres transportører, datasentrene.