Her får elevene praktisk erfaring – og Botnlisvingen et etterlengtet løft

Når Selbyggen besøker arbeidslaget er de i gang med tetting av hull langs Botnlisvingen. Det var byggfagslærer ved skolen, Ingar Andre Weiseth, som tok initiativ til ordningen.

– Jeg bor selv i området og er vant til å kjøre slalåm mellom de mange hullene i vegen. Dermed fikk jeg ideen og kontaktet kommunen. Tanken var at her kan elevene kaste seg ut i praktisk arbeid tidlig i skoleåret, samtidig som vi får vært litt samfunnsnyttig. 

– Men at Ingar selv bor i området var nok den største motivasjonen, flirer lærerkollega Steinar Eidem. 

Byggherre på inspeksjon

Ståle Selboe er ansvarlig for drift av veiene i Selbu kommune. Torsdag formiddag stakk også han innom arbeidslaget, som representant for byggherren i prosjektet.

– Vi i kommunen er storfornøyd med initiativet fra skolen. Da Ingar kom med forslag var ikke vi vanskelig å be. Å leie inn entreprenører til veivedlikehold er kostbart, og økonomien i kommunen gjør at vi har måtte nedprioritere dette de senere årene. Her betaler kommunen for grusen, også stiller elevene opp med arbeidsinnsatsen. De er dyktige og gjør en god jobb, så her fortjener både lærere og elever skryt, sier Selboe.

– Motiverende

Steinar Eidem forteller at veidrift og veivedlikehold er egne læreplanmål for elevene ved VG1. Dermed er oppdraget også i tråd med pensumet elevene skal gjennom. At arbeidet utføres i umiddelbar nærhet til skolen, langs Botnlia og Botnlisvingen, passer også godt. 

Selbyggen spør elevene hvordan de opplever arbeidsdagene.

– Vi er nå inne i tredje uke som videregåendeelever, og dette er det første praktiske prosjektet vi får prøve oss i. Det er veldig motiverende å komme oss ut å arbeide. Dette har vi nok alle sett frem til etter 10 år med lesing, regning og skriving i grunnskolen, forteller elevene.

Spader, trillebår og loppetusse

– Når vi begynte i går var det en voldsom arbeidsinnsats og høyt tempo blant elevene. Etter en stund forsto de at de skulle holde på med dette gjennom hele dagen, og da ble de etterhvert litt mer strategiske i hvordan de porsjonerte energien sin. Læringen startet med andre ord med en gang vi kom oss ut, forteller lærer Steinar Eidem. 

– Hva går arbeidet ut på helt konkret?

– Først rengjør vi hullene i vegen, slik at de nye massene skal feste seg godt. Deretter fyller vi på med grus, før vi til slutt komprimerer massene. Vi bruker spader, stålriver, trillebår og hoppetusse, så arbeidet er i høyeste grad manuelt. Da får vi lært oss prinsippene grundig. Mens vi arbeider dokumenterer vi med bilder, og i ettertid skal vi skrive logg om arbeidet vi har gjort, avslutter det motiverte arbeidslaget.