Spor i Selbu: 
– En ny måte å formidle historien på

Da Selbyggen møter Mikal Mo fra Selbu kommune ved Kalvåa bygdetun, er han i ferd med å henge opp nye skilt ved de gamle bygningene på tunet. På skiltene står det litt om kulturminnet man har foran seg. Men det er først når mobilen tas fram at resten av historien åpner seg.

– Man bruker telefonen til å skanne QR-kodene på skiltene. Da kommer man rett inn på det enkelte kulturminnet, forklarer Mo.

Det er Selbu kommune som står bak «Spor i Selbu», men kommunen har fått god bistand fra Selbu og Tydal Historielag til å utvikle de første «sporene» i den digitale løsningen. Målet er å gjøre historiene om lokale kulturminner lettere tilgjengelige akkurat der folk befinner seg.

Ved kulturminnene kommer et skilt med navn, en kort beskrivelse og en QR-kode. Koden kan skannes direkte med mobilkameraet, uten at man trenger å laste ned en app eller logge inn. Der kan det ligge mer utfyllende tekst, bilder og film. 

Fikk ideen i Sverige

Tanken har ligget i bakhodet til Mo i flere år.

– Jeg var på en gård i Strömsund kommune for noen år siden, og beøkte et bygdetun hvor de hadde QR-koder. Jeg tenkte at dette var en fin måte å engasjere et større publikum på.

Samtidig ligger digital formidling av kulturminner inne som et tema i Selbu kommunes kulturmiljøplan. Jakten på en egnet løsning førte kommunen til løsningen KulturPunkt.

Det er en digital løsning fra KulturIT, som eies av norske museer og brukes av museer og kommuner flere steder i landet. Innholdet kan både åpnes gjennom QR-kodene ute ved kulturminnene og finnes samlet digitalt.

Kommunen forvalter løsningen lokalt, mens historielaget har fått en sentral rolle i innholdsarbeidet.

– Vi har samarbeidet med Jostein Sandvik og Thomas Haarstad i historielaget. De har bidratt med tekstproduksjon og med å skaffe bilder. Vi har innledet et veldig godt samarbeid om både tekstproduksjon og kvalitetssikring, da det historiske innholdet må være etterrettelig. 

Kalvåa først ut

Kalvåa bygdetun er pilotprosjektet for den nye satsingen.

Her er det opprettet åtte digitale spor. De omfatter blant annet setersjølet, Kvennfelstuggu, Luddu, Smeføset, kvernhuset og eldhuset. Også amfiet, der kong Olav V så «Birkebeinarane kjem» i 1983, har fått sitt eget punkt. 

Mo tror kombinasjonen av tur og historie kan få flere til å oppsøke steder de ellers kanskje bare ville gått eller kjørt forbi.

– Du kan se på kart inne i appen: «Oi, det er åtte kulturpunkter i Kalvåa. Kanskje vi skal legge søndagsturen dit?» Vi ser hvor populært Stolpejakten og 17 i Selbu er. Dette kan være et godt påskudd for å få folk ut, samtidig som man gjør folk bevisste på kulturminnene som finnes i bygda.

Kultursti for de minste

I Kalvåa har de også laget en egen aktivitet rettet mot barn: «Kvernsteinsjakten». Dette er en en slags digital natursti, hvor barna går fra punkt til punkt og engasjeres gjennom ulike oppgaver. 

I Kvernsteinsjakten fortelles historien om en kvernstein som har blitt knust og hvor de åtte bitene har havnet ved forskjellige bygninger på tunet. Barna må gå fra hus til hus og løse oppgaver for å samle steinen igjen.

Oppgavene er laget slik at barna faktisk må undersøke omgivelsene. De må blant annet telle kvernsteiner, finne glugger og studere bygningene. Hele løypa er beregnet til rundt 45 minutter. 

– De må bortom alle bygningene, svare på spørsmål og se etter ting. Forhåpentligvis vil dette engasjerer barna, samtidig som de lærer litt om lokalhistorien, sier Mo.

Han ser også for seg at lignende løyper kan lages andre steder i bygda på sikt.

– Man kunne for eksempel laget en rundløype i Mebonden, hvor Tinghaugen og andre kulturminner inngår. 

Et dynamisk system

En fordel med den digitale løsningen er at informasjonen ikke begrenses av hvor mye tekst det er plass til på et skilt.

I Kalvåa kommer det blant annet en film av Eystein Røset, som i en alder av 95 år demonstrerer hvordan man lager en «nesting» av vidje. Løsningen gir også muligheter for blant annet 3D-modeller, videoer og sammenligning av gamle og nye bilder.

Og oppdages det en feil, kan informasjonen endres uten at et nytt skilt må produseres. Det er nettopp en av fordelene som trekkes fram i kommunens presentasjon av prosjektet: Skiltene inneholder den mest nødvendige informasjonen, mens det digitale innholdet kan rettes og bygges ut senere. 

Ønsker hjelp til å utvikle løsningen

Kommunens mål er at Spor i Selbu etter hvert skal omfatte kulturminner over store deler av bygda. Gårder, setrer, gamle veier, bygninger og brudd er blant stedene som kan få sine egne digitale fortellinger. Kommunen ønsker også at historielag, grendelag, skoler og andre vil bidra til å utvikle løsningen, og dermed også bidra til å ivareta den Selbus lokalhistorie. 

Bare dager etter løsningen først ble testet ut tidligere i uken har Mo fått tilbakemeldinger fra engasjerte selbygger:

– Vi har fått innspill til nye forslag og forbedringer ved systemet allerede, og det setter vi veldig pris på. Harald Voldseth i Bygdemuseets venner vil jeg trekke frem spesielt. At folk vil hjelpe oss med å utbedre og utvikle systemet fremover er gull verdt, sier Mo.

– Tips oss om kulturminner

Planen er å i fremtiden opprette et skjema på kommunens hjemmeside hvor folk kan sende inn forslag til kulturminner som kan registreres – gjerne sammen med bilder, tekst og annen informasjon.

– Jo mer folk kan bidra med, jo lavere blir terskelen for at noe kan komme med. Alt kan selvfølgelig ikke legges ut, og vi vil bli nødt til å gjøres en vurdering sammen med historielaget ved hvert enkelt forslag. Men jo mer som kommer inn, jo mer innhold får vi, og jo mer interessant blir det å bruke løsningen.

– Det trenger heller ikke bare være tung historikk. Det kan være artige kuriositeter, sier Mo, og nevner en minnestein etter hunden til Paul Birch som et eksempel på noe som kan passe inn.

Presenteres under kulturvernuka

Lanseringen av «Spor i Selbu» kommer samtidig som det nylig har skjedd mye fysisk arbeid I Kalvåa. Bygdemuseets venner har blant annet arbeidet med amfiet, vasket og ryddet inne i bygningene, fjernet vegetasjon fra takene og satt i stand renna til kvernhuset.

– De har virkelig lagt ned en god innsats. Når det nå skal være et arrangement her, i forbindelse med kulturvernuka vi er inne i, passer det veldig godt å lansere Spor i Selbu samtidig. Vi er veldig takknemlige for den frivillige innsatsen som legges ned for kulturhistorien i bygda, sier Mo, og viser til både Bygdemuseets venner og historielaget.

Han mener prosjektet «Spor i Selbu» viser hvordan kommunen og frivilligheten kan utfylle hverandre.

– Spor i Selbu er kommunens måte å bidra på. Det er frivilligheten og kommunen hånd i hånd.