– Synes det er ganske beklagelig 

I februar sendte Tydal Ap et åpent brev til kommunedirektør Heidi Horndalen og ordfører Jens Arne Kvello. 

Det ble i brevet pekt på en rekke forhold som partiet mener er for for dårlig belyst i forbindelse med Tydals gigantiske prosjekt, som innebærer bygging av et nytt helse- og administrasjonsbygg. 

Tydal Ap mener blant annet at informasjonen til innbyggere og interessegrupper i bygda har vært for dårlig i den fasen man nå er inne i. 

De har også tatt til orde for at det burde vært arrangert et åpent folkemøte, da prosjektet ser vesentlig annerledes ut i dag sammenlignet med tidlig fase. Det kommer vi tilbake til senere i denne saken. 

Har hatt over 100 møter

I formannskapsmøtet mandag, gjorde ordfører Jens Arne Kvello det klart at han ikke vil ta initiativ til et slikt møte. 

– Ordføreren kommer ikke til å dra i gang noe folkemøte på dette tidspunktet. Nå er det viktig med arbeidsro frem til prosjektet blir presentert i sin helhet. Når det er sagt har jeg aldri vært borti et prosjekt der jeg har fått så mye informasjon som i dette tilfellet, sa Kvello.

Kristin Ottesen, som leder byggeprosjektet, poengterte at befolkningen har vært involvert i flere omganger. 

– Jeg tror ikke det er mange kommuner som har involvert innbyggerne mer enn det Tydal har gjort i denne saken. Det har vært over 100 møter med ulike grupper, og vi har kontinuerlig informert gjennom formannskapet og kommunestyret, sa Ottesen og nevnte både grendemøter og informasjonsbrosjyrer som eksempler på involvering.

– Alt dette utgjør grunnlaget for tegningene og spesifikasjonene vi nå får, sa hun.

Ikke godt nok

Berggård mener det har lite å si at det var stor involvering tidlig i prosjektet. 

– Etter at vi gjorde om løsningen (det gamle sykehjemmet skrotes, og man går for ett byggetrinn med flere etasjer i høyden), har involveringen vært meget beskjeden. Folk flest har ingen perspektiv eller kunnskap om hvor prosjektet står i dag. Bør de ha det? Ja, mener jeg. Dette prosjektet til 300 millioner angår så til de grader hele befolkningen. Jeg skjønner ikke argumentasjonen mot et åpent informasjonsmøte. Jeg tror det ville møtt opp «gørmye» folk. 

Bergård mener at når du skal bygge noe så stort, med så sentrale tjenester – og du har gjort om løsningene helt på tampen – da hadde det vært naturlig med informasjonsmøte. 

– Nå er det verken tid eller anledning til det, og det synes jeg er ganske beklagelig, sa Berggård. 

«Hva skulle vi hatt møte om?»

Ordføreren skjønner lite av kritikken. 

– Vi har god dokumentasjon på at det har vært involvering, og hva skulle et åpent møte handle om nå? Husk at heller ikke vi som skal ta det endelige valget har sett den ferdige versjonen av det som skal presenteres. Jeg kan for min egen del si at jeg ikke har kompetanse til å kunne si at vi skal ta bort et kontor her eller der, for eksempel. Det må fagfolket vurdere. 

Kvello understreker at politikerne ennå ikke har vedtatt en endelig løsning. 

– Vi har satt en frist, og vi kan fortsatt si at vi ikke godtar det som presenteres. Vi kan velge å gjøre noe annet, sa Kvello og fortsatte: 

– Da vi satte en ramme på 300 millioner var det for at de skulle kunne jobbe fritt med å finne et best mulig resultat innenfor rammen. Vi kan fortsatt vedta at vi vil restaurere det gamle, men da må vi være klar over at det vil koste 50–60 millioner mer, sa Kvello og la til: 

– Jeg er for øvrig den som kunne vært mest kritisk, for jeg ønsket i utgangspunktet å bygge nytt fra starten. Men jeg så nytten i å undersøke om det gikk an å bruke det gamle bygget. Jeg mener administrasjonen har gjort det vi ba dem om, og vi har enda ikke tatt en avgjørelse. Kommer det frem noe som avviker fra det vi ønsket, kan vi velge å si nei. Men å begynne å involvere befolkningen på nytt, det tror jeg blir kaos. Jeg tror virkelig det, sa Kvello.

Mener avgjørelse ble tatt over hodet på politikerne

Et punkt i Berggårds kritikk handler om at det på et tidspunkt ble besluttet å bygge flere etasjer i høyden, og dermed velge bort det gamle sykehjemmet. 

– Jeg har aldri fått noe svar på hvem som bestemte at det blir en ny løsning. Ingen drister seg til å si hvem som tok en så stor avgjørelse. Da jeg fikk høre om dette i formannskapet, nærmest som en bisetning, skjønte jeg nesten ikke hva som ble sagt. Jeg måtte summe meg litt for å skjønne hva som egentlig hadde skjedd. 

Berggård understreker at kritikken ikke handler om én etasje fra eller til. 

– Jeg har ikke sagt at det blir en dårligere løsning, men dette handler om prosessen i forkant. 

Ordføreren innrømmer at også han ble overrasket da den nye løsningen ble presentert. 

– Vi ba dem få til en best mulig løsning ut fra en gitt ramme. Jeg hadde heller ikke noe mer informasjon om dette da jeg gikk til møtet, men beskjeden var at vi må gjøre det slik for å holde oss innenfor rammen. Selv om dette er løsningen som er presentert for oss, har vi enda ikke gjort noe vedtak, gjentok Kvello. 

Berggård var ikke fornøyd med svaret han fikk. 

– Men kjære vene, hvilke muligheter har vi til å snu om på dette helt mot slutten, spurte Berggård, og fortsatte: 

– Det opprinnelige tomtevalget ble gjort på grunnlag av skisseprosjektet, og på grunnlag av at det gamle sykehjemmet skulle brukes. Det var hovedforutsetningen for tomtevalget. Da er det ikke så rart at en stiller spørsmål ved når dette ble omgjort?

Kvello svarte: 

– Det ligger skisser for bruk av det gamle, og priser som kan brukes. Men det blir dyrere, poengterte han.

– Det snur budsjettet opp ned

I brevet Tydal Ap sendte til kommunedirektøren og ordføreren, var økonomiaspektet i prosjektet et sentralt tema. Dette punktet ble også sentralt under formannskapsmøtet. For som Selbyggen har skrevet tidligere, kan Tydal kommune i verste fall miste alle inntekter fra konsesjonskrafta. 

– Kostnadssiden ved dette er et avgjørende punkt. Det er greit nok at vi har penger på bok og kan bruke en del av det, men det koster å bruke penger. Vi har en situasjon der konsesjonskraftinntektene vil gå i null etter hvert. Det er noe vi jobber intenst med å gjøre noe med, men det er altså situasjonen per i dag. Det snur budsjettet opp ned. I tillegg er det noe annet helt vesentlig, og det er eiendomsskatten på kraftverkene.

Berggård minnet om at han har tatt opp denne tematikken gjennom flere år. 

 – Vi må ha en fullstendig gjennomgang av eiendomsskatten på kraftverkene før vi behandler denne saken. Generelt med tanke på hvordan skatten utvikler seg, og konkret med tanke på investeringene som skal gjøres i Nea Kraftverk. Det er antydet fra LVK at eiendomsskatten vil stupe. Det er absolutt et krav at dette utredes før det gjøres et endelig vedtak. Jeg vil gå så langt som å si at dersom det ikke er gjort, er ikke utredningsplikten fra administrasjonen fulgt opp, og da vil ikke et vedtak som fattes 10. april være gyldig. 

Klar på at Tydal må leve med usikkerhet

Økonomisjef i Tydal kommune, Henrik Vinje, er tydelig på at konsesjonskraft og eiendomsskatt på kraftverk er to store inntektsposter for kommunen. Men han mener det blir vanskelig å finne ut eksakt hvordan endringer i disse vil slå ut for kommuneøkonomien. 

– Når det gjelder eiendomsskatt har det ikke lyktes oss å få god nok informasjon fra Statkraft om investerings- og driftsttall på kraftverksnivå. Det hjelper ikke å si at man skal investere 3 milliarder, for det kommer an på hvilke verk det er. Noen verk har vi store andeler i, mens andre har vi nesten ingenting i. Det er for øvrig mange forhold som påvirker eiendomsskattsgrunnlag, ikke bare drift, renter og formuesverdi. Vi klarer ikke å få landet alt dette med så stort presisjonsnivå som vi skulle ønsket, og i hvert fall ikke over 50 år (som det nye helsebygget vil nedskrives over). Vi må nok leve med usikkerhet rundt rammebetingelsene, sa Vinje. 

Den store utfordringa oppstår hvis en eventuell inntektsnedgang og kjempesmell på utgiftssiden skjer samtidig, sier Vinje. 

– Da er det viktig å ha midler i reserve, og vi har bygd opp et ganske stort disposisjonsfond. Hvis det verste skulle skje har vi derfor en god del millioner vi kan bruke på omstilling. Men det blir en smertefull omstilling, der alle virksomheter må påregne betydelig mindre rammer. 

Jens Arne Kvello opplyste at disposisjonsfondet har vokst med over 100 millioner siden 2015. 

– Kan ikke spille bingo

Berggård mener det ikke er satt i verk sterke nok tiltak for å utrede usikkerhetsmomentene.

– Jeg synes det er bedrøvelig at det ikke er satt i gang et skikkelig arbeid der de som virkelig kan dette, er engasjert. Når sekretæren for LVK snakker om eiendomsskatten og kraftverkene i forbindelse med nye investeringer, så er beskjeden at den (inntekten) vil gå rett ned. Vi kan ikke bare spille bingo og håpe at det blir samme inntekt som før. Det bør settes opp ulike alternativer som i budsjettet tar høyde for forskjellige forutsetninger, sa Berggård og fortsatte: 

– Mister vi konsesjonskrafta går vi fra fire-seks millioner i pluss i driftsresultatet, til 12–14 millioner i minus, som vi må hente inn ellers i budsjettet. Hvis vi i tillegg får et stort minus på eiendomsskatten, blir det ekstreme innsparinger på forskjellige områder. Jeg sier ikke at vi kommer dit, men vi må virkelig prøve å finne ut av dette hvis vi skal bruke 300 millioner. 

Berggård påpeker at man i privatøkonomien holder tilbake på pengebruken i tider med stor usikkerhet. 

Økonomisjef Vinje påpeker på sin side at det er forskjell på kommunal og privat økonomi. 

– Jeg er enig i mye av det du sier, men kommunal økonomi er noe annet enn privatøkonomi. Vi har et tjenestetilbud for alle kommunens innbyggere, og mange hensyn å ta. Kommunesektoren har store og tunge velferdsordninger, så dette blir en forenkling. Men vi skal gjøre det vi kan for å få frem så mye informasjon som mulig. Men historien viser at eiendomsskatten har gått i bølgedaler, og at det er mange ting som påvirker den, sa Vinje og la til: 

– Du skal være trygg på at vi skal komme med forklaringer hvis det aller verste skjer. Og det kan jeg si med en gang; da blir vi som mange andre kommuner; lutfattig. Da kan ikke Tydal flotte seg med alt vi har gjort de siste åra. Virksomheter vil bli redusert, og det blir betydelig færre stillinger. 

– Kjempespent

Torsdag 20, mars skal kommunen ha et møte med entreprenøren, FuglesangDahl, og da vil prisen på prosjektet bli klart. 

– Vi er kjempespent. Vi håper at prisen er så nær som mulig 300 millioner kroner, men vi vet ikke helt hvor vi lander, sa prosjektleder Kristin Ottesen.