Når krisen kommer – er du forberedt?

Det er en ubehagelig sannhet som nå løftes tydeligere frem: I en krisesituasjon er du i stor grad overlatt til deg selv. Informasjonskvelden om sivil beredskap i Tælet er derfor ikke bare et lokalt arrangement – den er et symptom på en nødvendig holdningsendring i hele samfunnet.

I mange år har vi levd med en grunnleggende tillit til at det offentlige stiller opp når noe skjer. Det er en styrke ved det norske samfunnet. Men det er også blitt en hvilepute. For realiteten er at kommuner og nødetater ikke har kapasitet til å hjelpe alle samtidig dersom krisen rammer bredt. De må prioritere – og da går ressursene først til dem som ikke klarer seg selv.

Det betyr at resten av oss må gjøre nettopp det: klare oss selv. Dette er ikke dramatikk. Det er nøktern realisme.

Pandemien viste oss hvor raskt forsyningslinjer kan svikte. Ekstremvær har allerede isolert bygder i Trøndelag i flere dager. Samtidig er det sikkerhetspolitiske bakteppet mer urolig enn på lenge. Likevel er det mange som fortsatt ikke har et minimum av beredskap hjemme – verken vann, mat eller en plan for hva de gjør hvis strømmen forsvinner.

Det er et problem.

Derfor er det positivt at Selbu kommune, sammen med frivilligheten, nå setter temaet på dagsorden. Ikke minst er det verdt å merke seg rollen til organisasjoner som Bygdekvinnelaget, som nå er anerkjent som en del av nasjonal beredskap. Det sier noe viktig: Beredskap handler ikke bare om blålys og uniformer – det handler også om mat, lokalkunnskap og fellesskap.

Samtidig avdekker informasjonen fra kommunen flere urovekkende forhold. At det ikke finnes operative tilfluktsrom klare til bruk, er i seg selv en påminnelse om at beredskap ikke bare kan være et individuelt ansvar. Her må også staten og kommunene levere tydeligere prioriteringer og konkrete tiltak.

Men dette fritar ikke den enkelte.

Egenberedskap er ikke et uttrykk for frykt. Det er et uttrykk for ansvar. Å ha vann og mat for noen dager, nødvendige medisiner tilgjengelig og en enkel plan for hvordan man håndterer et strømbrudd, er ikke dramatisk – det er fornuftig.

Kanskje er det nettopp dette som er kjernen i budskapet fra Tælet: Beredskap begynner ikke i krisen. Den begynner i hverdagen.