Tonje (15) fra Selbu herjer i sporet – nå sikter landslagskjøreren mot VM i Polen
Tonje Bjørkli har tatt hundekjøringsmiljøet med storm. Etter en pangstart i sporten i fjor, og en vintersesong spekket med pallplasser i år, lader ungdomsskoleeleven nå opp til nye utfordringer på landslaget. Målet i sikte er VM på barmark i november.
Det har gått fort svingene for 15-åringen. Bokstavelig talt. Selbyggen har tidligere skrevet at den unge selbyggen kvalifiserte seg til VM på Røros etter bare én måned i sporten. I det mesterskapet endte hun på en solid fjerdeplass.
Siden har suksessen bare fortsatt.
– Etter VM ble det en del kjøring på barmark gjennom våren og høsten. Jeg både sprang og brukte sparksykkel. Jeg fikk trent meg opp til vinteren igjen, sier Tonje.
I år har hun vært flere turer til Hamar.
– Det er der de fleste løpene er. Jeg har deltatt i både NM, svenske mesterskap og skandinavisk mesterskap. I NM to-spann på Hamar havnet jeg på tredjeplass, mens jeg tok førsteplassen i det svenske mesterskapet for to-spann. Under Scandinavian Open havnet jeg på andreplass.
Fortsetter på landslaget
Tonje har allerede sikret seg fornyet tillit på det norske hundekjørerlandslaget for den kommende sesongen.
– Jeg synes det er veldig gøy å drive på med dette. Det er mye fart og spenning, og så mange fine steder å oppleve. Ikke minst treffer jeg mange fine, snille og hyggelige folk som hjelper meg.
«Spring, spring, spring»
I fjor kjøpte familien hennes seg to blandingshunder (blanding mellom pointer og grayster). Tanken er at de etter hvert kan brukes i konkurranser.
– Men hittil har jeg lånt to graystere til å kjøre med. Våre hunder må bli litt eldre først.
– Hva er det som gjør disse hundene egnet til hundekjøring?
– De har en enorm fart, utholdenhet og muskler. Også har de et hode som sier bare «spring, spring, spring». De har alltid lyst til å være først, så hvis noen løper forbi dem, henger de seg på og slipper aldri taket.
– Men det krever vel også litt av personen som er bak hundene?
– Ja, det er klart. Det krever blant annet en del planlegging for hvor man skal legge seg i svingen, når man skal begynne å svinge og slike ting. Man må også følge med mye på hundene.
– Fysisk er det vel også krevende?
– Sleden er ikke kjempetung, men når du skal svinge, er det veldig tungt. Og du står jo bak og sparker hele tida, og i bakkene hopper du av og springer oppover for å bruke minst mulig tid.
– Liker utfordringer
Bakgrunnen som skiløper kommer godt med.
– Jeg har stått på ski, og deltatt i skirenn, siden jeg var lita. Jeg holder på med det ennå, men har ikke deltatt i så mange løp i år. Nå har jeg prioritert hundekjøringa litt mer, siden jeg er på et litt høyere nivå der. Men jeg får jo kombinert interessene når jeg driver med snørekjøring, som er kjøring med ski og hund.
– Du fikk en «flying start» på din hundekjørerkarriere i fjor. Hva tror du er årsaken til det?
– Jeg tror kanskje det handler om at jeg liker utfordringer. Og så har jeg jo vokst opp med hunder. Jeg har hatt engelsksettere rundt meg hele livet. Helt siden jeg var to år har jeg kjørt med hunder – først ved at jeg stod bak pulken som ble trukket av hunder.
Topper formen på Selbuskogen
Når Tonje konkurrerer representerer hun Selbuskogen Hundekjørerklubb.
– Her i Selbu er ikke miljøet så stort. Heller ikke i Trøndelag. Det er noen i Trondheim og i Draksten som holder på, men det er flere sørover i landet.
– Jeg trener for det meste alene. På vinteren drar vi til Selbuskogen. Vi passer å dra dit når ingen trener, slik at vi ikke havner i veien for folk. Det kan jo være at folk er redde for hunder, og da vil vi ikke være der når det er masse folk der, sier Tonje.
Leir med likesinnede
Lite miljø til tross; hun opplever samtidig å være en del av et et større miljø.
– Jeg deltatt på en hundekjørerleir for ungdommer mellom 11-19 år. Dit kommer folk fra hele verden for å trene. Vi er der en uke, og har det veldig sosialt sammen. Jeg deler da hytte med folk og hundene deres, så det er veldig gøy. Jeg skal dit i år også.
– Har du noe konkret mål eller drøm innen hundekjøring?
– Jeg har jo litt lyst til å delta i flere store mesterskap, som for eksempel flere VM. Jeg sikter meg inn mot VM i Polen i november i år. Når jeg blir gammel nok er målet å komme inn på snørekjørerlandslaget også.