Tydal kan miste konsesjonskraftinntektene

Det var stille i salen da Gunnbjørn Berggård orienterte kommunestyret i Tydal om kommunens framtidige kjøp av konsesjonskraft. Den tidligere rådmannen og nå kommunepolitikeren er gjennom sitt firma Berggård Rådgivning engasjert for å utrede spørsmålet om framtidas konsesjonskraftinntekter.

I dag er Tydal tildelt en konsesjonskraftmengde på 110 GWh, som kommunen selger i markedet og som i sin helhet brukes opp etter at Tydal Datasenter kom i drift.

Etter Vasskraftsreguleringsloven fastsetter departementet denne kraftprisen «basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall kraftverk i hele landet».

– Problemet er at denne bestemmelsen ikke gjelder for konsesjoner gitt før 1959. Her fastsettes prisen etter selvkost for det enkelte kraftverket, der vedlikeholdsutgifter og renter av investeringer er de viktigste faktorene for Tydal kommune, sa Berggård.

To ulike prisregimer

Kraftverkene i Tydal ble bygd etter konsesjoner gitt både før og etter 1959. Den største er Vessingsjø/Sellisjø fra 1954, deretter kom den omfattende reguleringa av Nea/Nesjødammen fra 1968. Det er de eldste konsesjonene som nå kaster mørke skyer over kommuneøkonomien i kraftkommunen Tydal.

Tydal kommune er blant 160 norske kommuner medlem av LVK, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. LVK har i flere år forsøkt å samordne de to prisregimene før og etter 1959, men har så langt ikke lyktes. For Tydal er fordelinga i dag 78 prosent av konsesjonskraftpris før 1959, 22 prosent etter 1959.

– Ved de nye og omfattende investeringene som Statkraft planlegger nå, vil kapitalutgifter og utgifter til vedlikehold stige voldsomt. Vi må derfor forsøke å få til en avtale der kommunens totale kjøp av konsesjonskraft skjer basert på pris etter 1959.

Dramatisk: Fra 20 millioner til null?

– Ved de omfattende investeringene som Statkraft planlegger i Tydal nå, vil kapitalutgifter og utgifter til vedlikehold stige voldsomt. Totalt anslås summen til 3 milliarder kroner, der Nea Kraftverk alene står for 1,5 milliarder, fortalte Gunnbjørn Berggård.

Og her kommer hovedutfordringa: 

– Dette gir selvkostberegninger som langt overstiger en antatt markedspris. Da går inntektene i minus, og Tydal kommune kan bli nødt til å frasi seg konsesjonskraftinntektene. Og konsesjonskraft vi har sagt fra oss får vi ikke tilbake, sa han fra talerstolen i Tydal kulturhus sist torsdag.

Han minnet også kommunestyret om den vedtatte økonomiplanen for 2025-2028, der netto driftsresultat for de tre siste åra er beregnet til 4–6 millioner kroner og 18 millioner i inntekt fra konsesjonskraft.

– Hvis vi taper hele gevinsten på konsesjonskraft, vil netto driftsresultat vise minus 12 til 14 millioner kroner.

Uakseptabelt for kraftkommunene

– Disse konsekvensene er uakseptable i forhold til selve hensikten med konsesjonskraftordninga og svært sterke argumenter for en modernisering til et prisregime som gir full overgang til pris etter 1959, sa Berggård.

– For Tydal er det reguleringa av Nea/Nesjødammen i 1968 som utgjør det vesentligste av tildelinga av denne prisen. Denne reguleringa medførte endringer for alle de øvrige konsesjonene i Nea, med påfølgende endring i konsesjonskraftmengde for alle verkene. Dette er det naturlige formelle grunnlaget for å kunne foreta en modernisering av prisregimet.

Han sa også at det har vært et drøftingsmøte med Statkraft, et møte som er fulgt opp med en skriftlig henvendelse, uten at svar så langt er mottatt.