Klimaregnskapet for Neadalen forteller deg nødvendigvis ikke hele sannheten: – Kjente det vibrerte i kroppen da jeg leste det 

I fjor laget Framtida i våre hender en oversikt som viser at både Selbu og Tydal kommer dårlig ut i en rangering over hver enkelt kommunes reduksjon av klimagassutslipp. Rangeringen, som var basert på tall fra Miljødirektoratet, provoserte skogkonsulent Hans Christian Brede i Skogselskapet.

For er det én ting Hans Christian Brede vet mye om, så er det skogen og dens evne til å motvirke menneskeskapte klimaendringer. Problemet? Skogen er ingen faktor i rangeringen.

– Da jeg leste saken (Selbyggens sak som var basert på rangeringen, journ. anm) kjente jeg at det vibrerte i kroppen. Jeg fikk rett og slett full tenning, humrer Brede.

Men bak latteren ligger det et alvor.

– Vi som holder på med skog får egentlig ikke ta del i klimakampen, til tross for at skogen er den viktigste enkeltfaktoren i klimaarbeidet i Trøndelag.

Ser bort i fra viktig faktor

Selv om tallene i oversikten fra Framtida i våre hender gir en viss indikasjon på kommunens klimaarbeid, forteller tallene langt i fra hele sannheten om kommunens totale klimaregnskap, poengterer skogkonsulenten.

For å forstå hva Brede mener, kommer vi ikke utenom å ta for oss noen tall. La oss starte med utslippene først. Som fjorårets oversikt viser, slipper Selbu ut ca 27 000 tonn CO₂ i atmosfæren hvert år. I Tydal slippes det ut 9 500 tonn CO₂ i året.

Åpenbart er ikke dette positivt, men bak disse tallene skjuler det seg en faktor som kan nyansere det totale bildet. EU har imidlertid bestemt at denne faktoren ikke skal hensyntas i klimaregnskapet – en avgjørelse Norges klimaminister Andreas Bjelland Eriksen er fullstendig uenig i. Det samme er Brede.

– Klimaregnskapet fokuserer bare på utslipp. Det tar med seg kun bruddstykker, og ikke hele systemet, sier Brede.

Faktoren det siktes til er karbonfangst, eller karbonlagring, om du vil. Dette er evnen til å fange CO₂ fra atmosfæren. Forskere over hele verden jobber iherdig med å utvikle teknologi som kan fange og lagre CO₂, men karbonfangst skjer også allerede naturlig i naturen. Skogen er nemlig et stort karbonfangende økosystem som har evnen til å lagre store mengder av klimagassen som forskere mener er årsaken til oppvarmingen av kloden.

Les også: 

I denne skogen har Jostein benyttet en uvanlig hogstform

Lagrer tre ganger så mye som vi slipper ut

Selbyggen har bedt Brede om å se på tallene for karbonlagring i Neadalen.

– Biomassen i skogen i Selbu inneholder per nå ca 8 millioner tonn CO₂. Denne massen øker med ca 100 000 tonn i året. Den årlige bindingen er altså tre ganger så høy som utslippene (27 000 tonn) i Selbu. I Tydal inneholder biomassen 4,5 millioner tonn CO₂, og det har i snitt – mellom 2012-2020 – blitt bundet 72 000 tonn CO₂ i året. Med andre ord bindes det årlig over syv ganger så mye CO₂ som det slippes ut (9 500 tonn) i Tydal.

– Hva forteller disse tallene deg?

 – At skogen i Selbu og Tydal bidrar betydelig til å redusere CO2-nivået i atmosfæren. Skogen er et veldig effektivt system for å gjøre noe med klimaet, sammenlignet med alt annet, hevder Brede.

– Trøndersk skog har gjort jobben

Han mener at trøndersk skog har gjort en betydelig innsats for å motvirke klimaendringene.

– Volumøkningen de siste 100 årene har vært på mellom 5-6 kubikkmeter per dekar i trønderske skoger. CO2-økningen i atmosfæren har vært på 1,7/8 tonn, noe som tilsvarer 1 kubikkmeter. Trøndersk skog har altså gjort jobben en fem-seks ganger, sier Brede og legger til at trær binder mer CO₂ enn sin egen vekt.

Brede poengterer at man ikke ser den samme utviklingen på østlandet, for der hogger man mye hardere.

– Der har de i tillegg en del tørkeskader og klimatiske utfordringer som gjør at de ikke har den samme utviklingen som vi har. Det er variasjoner rundt omkring i landet, sier Brede.

– Helt nødvendig

Ola Hårstad var i mange år herredsskogmester i Selbu og Tydal, og skogsjef i Selbu. Han besitter enormt mye kunnskap om skogen i Neadalen, og har i lengre tid etterlyst at skogbruket kommer på banen i klimadebatten.

– Når du slår på TV-en og du hører forskere uttale seg fra klimakonferanser, så snakker de kun om utslipp. Men det er ikke så enkelt, man må se på det som blir tatt opp også, sier Hårstad.

Han minner om at CO₂ ikke er noen ulykke i seg selv, men tvert i mot en nødvendighet.

– CO₂ fremmer fotosyntese, som er bindingen av solenergi. CO₂ er helt nødvendig for at skogen skal vokse.

– Vi må plante, rydde, tynne og hogge

Hårstad trekker inn verning av skog i sammenheng med karbonlagring.

– I Neadalen er det vernet voldsomt mye skog, blant annet gjennom nasjonalparker og frivillig vern.

Hårstad nevner blant annet Råndalen naturreservat, som ble vernet midt på 70-tallet. Dette området har nå et urskogpreg (tilnærmet urørt skog uten spor av hogst eller inngrep).

– Når du har kommet inn i den fasen at du har urskog, da ramler skogen. Trærne ligger på bakken og råtner, og CO₂ slippes ut. Men så vokser det opp planter på siden, og disse plantene fanger CO₂. I CO2-regnskapet blir det en balanse – det går omtrent i 0, sier Hårstad.

Urskogen blir med andre ord, ifølge Hårstad, verken en stor kilde til utslipp, eller en stor kilde til opptak av CO₂. For å at skogen skal fungere som et slags lagringssenter for CO₂, kreves det et aktivt skogbruk, mener han.

– Vi må plante, rydde, tynne og hogge. Så må vi bruke trevirket i trebygninger. Da fanger vi CO₂, det gjør du ikke ved å la det bli urskog. Da blir det nemlig null i regnskapet.

– Gjort en formidabel innsats

Den tidligere skogsjefen sier at Neadalens enorme opptak av CO₂ i stor grad skyldes en utvikling på 1950-tallet.

– Den enorme økonomiske oppturen på 50-tallet medførte stor aktivitet og stor etterspørsel etter trevirke. Det førte til at tømmerprisene gikk opp, og man brukte store ressurser på å få til god skog. Man plantet skog tett i tett. Innsatsen som ble lagt ned, særlig gjennom 50-tallet, men også utover 60-tallet, ser vi resultatet av i dag.

Hårstad deler Hans Christian Bredes synspunkt.

– Trøndersk skog har gjort jobben. Det har vært gjort en formidabel innsats, og det er litt av poenget mitt også. Man må også trekke frem det som er bra.

Karbonopptaket synker i Norge

I vinter kom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med en rapport som viser at karbonopptaket i norske skoger faller.

– En veldig viktig årsak er at det mange steder blir mindre skog på grunn av utbygging. En annen årsak er at vi begynner å få mer og mer gammel skog, og noen steder hogges det minst like mye som det vokser til.

Det sier Line Nybakken, professor ved seksjon for fornybar energi og skogvitenskap på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun forsker blant annet på trær, biologi og trærnes opptak av karbon.

Nybakken trekker også frem den voldsomme aktiviteten etter 2. verdenskrig når hun skal forklare hvorfor vi har så mye gammel skog.

– Etter 2. verdenskrig gikk man over til flatehogst og det såkalte bestandsskogbruket. Da ble det hogget mange store flater og plantet mye skog, som nå i en del år har vært i sin beste alder og fått lagt på en del masse. Det har ført til at skogen har lagret mer karbon, men nå begynner den skogen å bli gammel. Da tar den opp mindre karbon per år, sier Nybakken.

Spesielt på sør- og østlandet har også klimaendringer påvirka skogens karbonopptak.

– Mye granskog skranter. Dette gjelder i stor grad den tidligere planta skogen, men i tillegg har en del yngre skog blåst ned. Gammel svekka skog som sliter i noen år, kan bli angrepet av barkebiller, forklarer Nybakken.

Resultatet av alle disse faktorene oppsummerer Nybakken slik:

– I sum er toppen av karbonopptak nådd, og det begynner å bikke nedover.

Hans Christian Brede mener at situasjonen er annerledes i Trøndelag.

– Toppen er kanskje nådd i Norge, men ikke i Trøndelag. Det er mulig vi er litt trege, ler Brede, før han forklarer:

– Vi er ikke så harde på ressursutnyttelsen som de er lenger sør i landet. Vi hogger bare en tredjedel av den årlige tilveksten, og da skjer det en ganske stor akkumulering av biomasse.

– Naturskogen er mer stabil

Når vi snakker om karbonfangst må vi også snakke om urskog og naturskog. Hvorvidt det fra et karbonlagringsperspektiv er «best» å ha mest mulig naturskog, eller produksjonsskog, finnes det mange meninger om.

– Produksjonsskogen har en stor variasjon i løpet av ulike livsfaser. I deler av livet binder den mye, mens den i andre deler av livet binder den mindre. Generelt sett ser vi på naturskog som mer stabil, sier Nybakken 

– Når det hogges skog frigjøres CO₂. Hva skjer med denne gassen da?

– Når du hogger ut en skog tar du ut trevirke. Rundt regna går 20 prosent av dette trevirket inn i langtlevende produkter, for eksempel planker som blir til hus. Karbonet som er i dette trevirket forsvinner ikke ut, men blir der så lenge huset står, forklarer Nybakken.

– Det motsatte er kortlevde produkter. Dette kan være tilfeller der trevirke brukes til energivirke, til for eksempel oppvarming av hus.

Toalettpapir er også et eksempel på et kortlevd produkt der alt karbonet som var lagret forsvinner ut.

Spørs hvilket tidsperspektiv du ser det fra

Nybakken peker også på at selve hogstflata blir en kilde til CO2-utslipp.

– Når trærne er borte blir klimaet på hogstflata et helt annet. I tillegg har maskiner på hogstflata gjerne røsket opp i jordoverflata, og da foregår forråtnelsesprosessene mye raskere i en periode. En del av karbonet som var lagret i jorda mens skogen stod der, begynner å slippes ut i større grad, sier Nybakken og fortsetter:  

– Hvor lang tid det går før skogen igjen er et netto lager for karbon, er et stort regnskap. Det finnes store forskningsmiljøer som jobber med livssyklusanalyser som går inn i dette. Da er det litt ulikt hvilke forutsetninger man putter inn i regnestykkene, og selvsagt vil det variere fra sted til sted på grunn av ulike vekstforhold og ulik kvalitet på tømmeret, for eksempel.

Inn i dette regnskapet kommer også den såkalte substitutsjonseffekten, altså effekten av at vi bruker fornybart materiale (skogen) istedet for oljebaserte produkter. Det har naturligvis positive effekter på klimaet.

– Fordi det er så mange momenter i dette, og at det kommer an på om man tenker kort eller langt perspektiv, er det litt ulikt syn blant forskere om hogst til syvende og sist gir utslipp, eller om det er bra for karbonbalansen, sier professoren. Hun mener det er viktig at vi klarer å ha to tanker i hodet på en gang: vi trenger treprodukter og et aktivt skogbruk, men også en del skog som får stå som en slags naturbank for både karbon og biologisk mangfold.

– Må delta i debatten

Det forskerne er enige om, er imidlertid at skogen er et viktig verktøy for å lagre CO₂. Og som kjent er skog noe vi har mye av i Selbu og Tydal.

– Tradisjonelt står skogbruket sterkt i dalføret vårt. Det har hatt stor betydning gjennom tiden. Vi kan alt om driftsmåter og slike ting, men klimadebatten er et nytt tema som først nå i senere tid er kommet inn i mediebildet. Skogbruket må være med i den debatten, ut i fra sine egne synspunkter, avslutter Ola Hårstad.