Selbu og Tydal kommer dårlig ut i klimarangering: – Tror ikke vi står tilbake for andre kommuner

Rangeringen er laget av Framtida i våre hender, og er basert på tall fra Miljødirektoratet. Utslippene i oversikten (ekstern lenke) er målt i såkalte CO2-ekvivalenter, som sier noe om effekten av både CO2 og andre drivhusgasser, og som regnes om til hvor mye CO2 de tilsvarer. Denne måten å beregne utslipp på gir ikke et fullstendig bilde, men skal gi en indikasjon på hvordan klimapolitikken i hver enkelt kommune fungerer.

Økning av utslipp

I oversikten kommer det frem at Selbu har økt sine utslipp med 8 prosent i perioden 2009-2021. Selbu er dermed en av 105 kommuner som ikke har greid å kutte i utslipp. Ifølge oversikten er det i jordbrukssektoren den største andelen av utslipp foregår. Totalt har Selbu et utslipp på 29 352 tonn CO2 i året, noe som tilsvarer 7,2 tonn per innbygger i kommunen.

For Tydals del er økningen på 8,7 prosent, og i likhet med Selbu er det også jordbruket som er den største utslippssektoren. Totalt har Tydal et utslipp på 10 047 tonn CO2-e i året. Det tilsvarer 13,2 tonn per innbygger i kommunen.

13 år gammel klimaplan

Miljødirektoratet slår fast at «Det er et krav at kommunene og fylkeskommunene skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser i sin overordnede planlegging. Dette omfatter for eksempel kommuneplanens arealdel, handlingsplaner med budsjett, og årlig virksomhetsplan med budsjett. De fl este kommuner har laget en eller annen form for klima- og energiplan for å følge opp de statlige planretningslinjene. En slik plan kan være et godt grunnlag for å prioritere tiltak og virkemidler».

Selbu utarbeidet også en klima- og energiplan i sin tid, men det var for perioden 2009-2012. Selbyggen har spurt kommunedirektør Oddveig Kipperberg om hvorfor Selbu kommune ikke har en oppdatert plan når vi nå nærmer oss 2024.

– Selv om kommunens klima- og energiplan for perioden 2009 – 2012 ikke er revidert, er det fortsatt den som gjelder inntil vi har laget en ny. I vår planstrategi ligger denne for øvrig inne, og arbeidet med å lage en ny er på trappene, sier Kipperberg.

Selbyggen har også spurt kommunedirektør i Tydal, Heidi Horndalen, om det samme:

– Vi har lagt fram ny klima- og energiplan og den er nå til behandling politisk. Denne sier noe om hvordan vi tar utfordringene videre.

– Vektlegges stort av Selbu kommune

Kommunedirektøren i Selbu mener manglende revidering kan være en av årsakene til at Selbu havner langt ned på listen.

– Hver gang det velges et nytt kommunestyre så legges det en plan for hvilke planer som skal revideres i perioden. Om en plan prioriteres ned, betyr ikke det at den ikke er viktig, men at den ikke har mest behov for vesentlige endringer. At vår klima- og energiplan ikke er revidert i denne perioden vil jeg tro er en medvirkende årsak til at vi kommer så langt ned på listen.

– Hvordan jobber Selbu kommune for å redusere utslipp?

– Klimautfordringen og tiltak for å forbedre denne vektlegges stort av Selbu kommune. Vi har en overordnet samfunnsplan som sier mye om hvordan vi vil ha det og hvilke mål vi jobber mot. Den overordnede planen er vår viktigste plan også i miljøsammenheng, sier Kipperberg.

Hun legger til at FNs bærekraftsmål er en faktor som blir hensyntatt i vedtak og arbeid i kommunen.

– Etter at kommunens klima og energiplan ble vedtatt, ble FNs bærekraftsmål vedtatt i 2015. Dette er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål blir innlemmet og hensyntatt i kommunens vedtak og i vårt arbeid. I andre planverk er også dette med en god bærekraftig forvaltning beskrevet, så jeg tenker at vi ikke står tilbake i forhold til noen andre kommuner på dette. Selbu kommune sluttet seg også i 2023 til Bærekraftsnettverket i Trøndelag. Det vil bidra til å skape økt kompetanse og økt bevissthet rundt dette viktige temaet.

90 prosent av utslipp fra landbruk og transport

– Landbruket er den største utslippskilden i Tydal med nær 2/3 av kommunens totale utslipp, mens ca 23% av utslippet kommer fra transport. Det vil si at 90% kommer fra landbruk og transport. I tillegg til dette ser vi at utslipp fra energiforsyning øker, sier kommunedirektør Horndalen.

Hun påpeker at et lite kollektivtilbud i Tydal medfører større trafikk.

– Kommunen har selv gjort grep med blant annet innkjøp av elbiler. Vi har naturlig nok en del kjøring i hjemmetjenesten med lange avstander og flere besøk for dagen, sier Horndalen.

Skogbrukssjefen: – Selbu er uten tvil CO2-nøytralt

Rangeringen som Framtiden i våre hender har utarbeidet, tar bare for seg utslipp i kommunene. Den hensyntar ikke opptak av CO2, som jo er en viktig faktor når det gjelder det totale klimaregnskapet i kommunen.

– Det stemmer nok at den teoretiske beregningen blir litt feilslått, for man har valgt å se bort i fra binding av CO2. Selbu er uten tvil CO2-nøytralt, sier skogbrukssjef i Selbu kommune, Are Søreng. Han kommer med et eksempel:

– Hvis du har en bil som har gått 200 000 kilometer, trengs det bare ett mål med skog for å ta opp all CO2 som er sluppet ut i løpet av disse kilometerne. For en bil med en levetid på 400 000 kilometer, er det nok at vi planter to mål med skog i Selbu, og lar det stå til hogstmoden alder – da har skogen spist opp utslippene. Det blir riktignok litt utslipp igjen når skogen hogges, men når det plantes ny skog bindes CO2 igjen. I Selbu har vi ca 350 000 mål med produktiv skogsmark, så det vil i teorien gi «plass» til 175 000 biler, sier Søreng, og avslutter:

– Skogbruk er uten tvil nøkkelen i CO2-binding, men det er ingen som vil ta det med i regnskapet. Så det er litt trist at vi sitter på nøkkelen i klimakrisen, men ingen bryr seg om det, sier Søreng.