I denne skogen har Jostein benyttet en uvanlig hogstform

I den mer vanlige flatehogsten blir alle trærne hugget ned, bortsett fra ett og annet livsløpstre. Men lukket hogst går derimot ut på at man lar minimum 16 trær stå igjen per dekar. Dette bidrar til at skogen binder mer CO₂, og det biologiske mangfoldet blir bedre ivaretatt. I tillegg blir det penere rent estetisk.

Men det finnes også ulemper.

Valget av hogstform er avhengig av hvilke mål skogeieren har med skogeiendommen og om eiendommen i det hele tatt er godt nok egnet for denne typen hogst.

– Var nødt til å gjøre noe

Jostein Moslet forklarer hvorfor han valgte lukket hogst i denne skogteigen ved Granlund:

– I dette området er det lysløype, og Øverbygda barnehage bruker skogen mye. I tillegg brukes området i annen friluftssammenheng, som jakt og turløyper. Ikke minst er dette også en hovedtrekkveg for hjortevilt. Dette er grunnen til at jeg ikke ønsket flatehogst her. Jeg kan vel si det sånn at jeg egentlig ikke tenkte å hogge her i min generasjon, sier Moslet og fortsetter:

– Men så lever skogen sitt eget liv. Det begynte å bli råte i skogen, så jeg var nødt til å gjøre noe. Da kontaktet jeg Allskog, og vi vurderte tradisjonell hogst. Jeg har en sønn som jobber innafor skognæringa i Landbruksdirektoratet på Steinkjer. Vi hadde en liten prat på hjemmebane, og han foreslo at vi kunne prøve lukket hogst for å bevare skogbildet og naturtypen. Jeg kontaktet Allskog på nytt, og etter en befaring endte vi opp med å prøve lukket hogst.

Flere utfordringer ved lukket hogst

Men lukket hogst byr på flere utfordringer. Tømmerhogst setter igjen spor, og ved lukket hogst må man benytte et større skogareal for å hente ut et visst antall kubikk trevirke, sammenlignet med flatehogst. Mer maskinkjøring fører i sin tur til større skader i terrenget.

Men i teigen ved Granlund har ikke dette vært så stort et problem.

– I denne teigen er det ganske mange veger og leier fra før. Vi bruker også lysløypetraseen, som vi selvfølgelig skal slette til igjen når hogsten er ferdig. Selvsagt må man kjøre der man hogger, men utover dette ble det ikke bygget en eneste meter med ny veg, sier Moslet.

– Så da var det heller ingen stor økonomisk ulempe ved å benytte lukket hogst?

– Nei, infrastrukturen lå allerede på plass.

– Men det er store verdier som blir stående igjen?

– Tanken med lukket hogst er at det skal stå igjen skog, og om 20-25 år kan man inn igjen på nytt og ta ut mer skog. Med andre ord slipper neste generasjon å vente i 70-80 år, sier Moslet og legger til:

– Men så er det selvsagt mange ting vi ikke vet. Det er kjørt gjennom teigen flere plasser, og vil det medføre skader på skogen? Vil det bli råte i skogen? Blir det vindfall? Kommer det barkebiller? Dette vet vi ikke enda.

Dersom han hadde valgt flatehogst, ville Moslet ha hentet ut anslagsvis ca. 2500 kubikk tømmer fra den aktuelle teigen. Med lukket hogst ender han opp med 750-800 kubikk, altså ca. en tredjedel.

Økt kunnskap

Tirsdag ble det arrangert skogdag i teigen ved Granlund, i regi av Allskog Selbu skogeierlag. Der fikk de frammøtte høre om lukket hogst og hvordan dette kan bidra i et bærekraftig og miljøvennlig skogbruk.

– Det er mange interessante problemstillinger som har kommet opp her i dag. Jeg håper folk har fått en bredere forståelse for hva lukket hogst går ut på, sier leder i skogeierlaget, Thomas Engan.

– Hvor stor del av skogeiendommene i Selbu kan være egna til denne typen hogst?

– Det er et godt spørsmål. I dag har mannskapet fra Allskog antydet at det kan dreie seg om 3 til 5 prosent av skogen nordafjells. Om dette tallet også gjelder for Selbu, er usikkert.

Gulrot framfor pisk

Engan understreker at frivillighet er helt vesentlig i spørsmålet om hvorvidt man skal velge lukket hogst.

– I tillegg til at teigen må være egna for denne hogstformen, må skogeieren ønske dette selv.

– Er det noen tilskuddsordninger for skogeiere som vil prøve dette?

– Det er ikke klart enda. Men jeg ser ikke bort fra at det kan komme. Dette er noe som storsamfunnet etterspør, og da kan det godt hende at det må legges opp til en tilskuddsordning som kompenserer for økte driftskostnader.

15 personer fra direktoratet

Hele 15 personer fra Landbruksdirektoratet deltok på skogdagen.

– Jeg synes det er viktig at Landbruksdirektoratet møter næringa lokalt her i Selbu om dette temaet, sier Engan.

– Og lukket hogst kommer til å bli mer og mer relevant framover?

– Det blir nok det. Men det som er viktig fra mitt ståsted er at det må være frivillig og at det må være økonomisk bærekraftig for skogeieren. Det kan ikke være slik at dette presser seg fram som en erstatning for flatehogst, som fører til at det blir mindre råstoff til industrien og dermed bidrar mindre til det grønne skiftet.