Lokale bønder om årets krav
Onsdag leverte bondenæringen sitt krav i forkant av årets jordbruksforhandlinger. Hva mener det lokale bondelaget og småbrukerlaget om kravet?
Jo Vegard Hilmo, leder i Tydal og Selbu bonde- og småbrukarlag, forteller at årets krav er relativt stort.
– Året krav er det høyeste på flere år. En må vel tilbake til 2022 for å se krav av tilsvarende størrelse. Store kostnadsøkninger var hovedårsaken til det store kravet den gang, og det samme gjelder i år også. Økte priser på drivstoff og kraftfor er eksempler på slike kostnadsøkninger det siste året.
Kravet fra bondenæringen har form i et dokument på 178 sider. Dokumentet er omfattende og vedrører en rekke forhold som påvirker næringen. Eksempler er matberedskap, sykepengeordningen til bønde, importvern og avløsning ved ferie og fritid. Det er de samlede kravene for alle disse forholdene som utgjør et samlet krav på 4,2 milliarder.
Sau- og ammekunæringa skal løftes
Et av hovedpoengene i årets krav er at inntektsforskjellene innad i landbruket må utjevnes. Sau- og ammekunæringa har i snitt laverer inntekt enn andre bønder, og dette kreves utjevnet gjennom årets krav.
Glenn Molstad er leder i Selbu Bondelag. Molstad støtter inntektsutjevningen det nå legges opp til:
– Disse bøndene henger etter fra tidligere jordbruksoppgjør, så det skulle bare mangle at de nå prioriteres.
Ikke nærmere 50% selvberging
Hilmo synes også det er bra at sau- og ammekunæringa løftes. Samtidig påpeker han at kravet (om det skulle blitt innfridd) ikke ville ført til 50% selvberging, slik stortinget har som målsetting.
– Jeg tviler på at man kommer nærmere det målet med dette jordbruksoppgjøret. Løftet i landbrukssektoren som helhet blir for lite til det. Ellers er småbrukerlaget opptatt av å få til en retningsendring i jordbrukspolitikken. Vi ønsker høyere selvforsyning og da må norsk planteproduksjon få et betydelig løft – da snakker vi om planter som både mennesker og dyr spiser. Dagens landbrukspolitikk, hvor importerte råvarer – for eksempel kraftfor – blir subsidiert av staten, er ikke forenelig med en høyere selvforsyningsgrad. Det hjelper lite at kjøttet vi spiser har levd på norske gårder så lenge maten dyrene spiser er importert fra utlandet. Denne politikken ser jeg ikke at årets krav forsøker å endre på i særlig grad.