Når noen våger å satse

Du leser nå Sebyggens lederartikkel. Meninger i teksten tilhører redaksjonen. 

Det er ikke hver dag et nytt sauefjøs trekker flere hundre mennesker. Derfor er det verdt å stoppe opp ved det som skjedde på Uthus Østre i forrige uke.

Da Kristian Stene åpnet dørene til sitt nye sauefjøs, strømmet folk til. Ikke bare naboer og familie, men også bønder, fagfolk og nysgjerrige fra andre deler av Trøndelag. Oppmøtet ble langt større enn verten selv hadde forestilt seg. Det forteller oss noe viktig.

Bak interessen for et nytt fjøs ligger det også en respekt for dem som våger å satse. I en tid hvor landbruket ofte omtales gjennom overskrifter om økonomiske utfordringer, krevende rammevilkår og usikker framtid, er det lett å glemme at det fortsatt finnes unge mennesker som velger denne livsveien. Ikke fordi den er enkel, men fordi de tror på den.

Kristian Stene og samboeren representerer nettopp dette motet. De har investert millioner av kroner i en næring mange hevder det er vanskelig å tjene penger på. De har valgt å binde seg til et liv med lange arbeidsdager, ansvar for dyr hver eneste dag og en framtid som ingen kan garantere utfallet av. Det står det respekt av.

Samtidig er det grunn til å merke seg at satsingen allerede gir resultater. Bedre dyrevelferd, friskere dyr og færre lammingsvansker viser at moderne landbruk ikke bare handler om større bygninger og ny teknologi. Det handler om å skape bedre forhold for både dyr og mennesker.

Minst like viktig er det større perspektivet. De siste årene har beredskap blitt et ord vi bruker stadig oftere. Pandemi, krig i Europa og internasjonal uro har minnet oss på hvor sårbart et samfunn kan være når forsyningslinjer brytes. Da blir spørsmålet om norsk matproduksjon langt mer enn en debatt om jordbruksoppgjør og tilskuddsordninger.

Et land som ønsker å være best mulig rustet i møte med framtidige kriser, trenger mennesker som produserer mat. Vi trenger bønder som holder jorda i hevd, som bruker utmarka, som skaper verdier og som sørger for at det finnes norsk mat på norske bord.

Derfor bør vi også glede oss over at unge mennesker velger å satse. For hver gang et fjøs bygges, et bruk utvikles eller en ny generasjon tar over, styrkes ikke bare landbruket. Da styrkes også lokalsamfunnene våre. Arbeidsplasser skapes, kompetanse videreføres og bygdene holdes levende. Det er kanskje nettopp derfor så mange møtte opp på Uthus Østre.