Reagerer på klagebehandlingen i Selbu kommune

Siden høsten 2023 har Sjøberg selv sittet i klagenemnda, som i Selbu består av de sju formannskapsrepresentantene.

Kommunens klagenemnd behandler klager på enkeltvedtak fattet av kommunale instanser, for eksempel tildeling av tjenester. Ofte er disse sakene unntatt offentlighet, og Selbyggen har derfor ikke hatt mulighet til å kontrollere alle påstandene som kommer fram i artikkelen.

– Jeg opplever ikke at klagenemnda fungerer slik som den skal, sier Sjøberg og fortsetter:

– Jeg mener det finnes tilfeller der innbyggere, for eksempel i saker om parkeringsbevis for personer med funksjonsnedsettelse, er blitt urettmessig behandlet av Selbu kommune – fordi klagenemnda ikke har satt seg godt nok inn i sakene.

Alle vedtakene er opprettholdt

Til sammen anslår han at ca. seks-sju klagesaker er blitt behandlet i nemnda i denne valgperioden.

– Alle gangene er administrasjonens vedtak blitt opprettholdt, sier Sjøberg.

– Hva tror du er årsaken til at klagenemnda i så liten grad går imot administrasjonens anbefalinger?

– Slik jeg tolker det, har man en lojalitet til administrasjonen som gjør at man kvier seg for å gå imot. Det har vært en manglende evne eller vilje til å sette seg inn i sakene. Man har bare ment at det er for krevende å gå imot administrasjonen i slike saker og derav ansett seg som ferdig med saken, sier Sjøberg.

Han forteller at i flere av disse sakene har han vært den eneste som har stemt for å oppheve vedtaket fra administrasjonen.

– Det har også hendt at jeg har vært enig med administrasjonen i enkelte saker, men flere ganger har jeg foreslått å ta klagen til følge da jeg har ment at kommunen har vurdert søknaden for strengt.

Har ikke samme oppfatning

– Jeg har ikke samme oppfatning, sier kommunedirektør Geir Håvard Mebust.

Han understreker at det har vært bare to saker til behandling i klagenemnda etter han ble kommunedirektør.

– Jeg opplever ikke at nemndas medlemmer fatter vedtak fordi de ønsker å være lojale til kommunedirektøren, men at de lytter til de faglige rådene som administrasjonen gir, sier Mebust.

Det er kommuner som behandler søknader om å få handicap-parkeringsbevis. I slike saker er det krav om legeattest, men legeattest er ikke tilstrekkelig alene. Kommunen må gjøre en selvstendig vurdering.

– Når det gjelder eksemplet om handicap-parkering, er reglementet veldig strengt. I Selbu er det ikke noe problem med handicap-parkering, men i Trondheim kan det bli et problem dersom kommunene ikke følger reglene, sier Mebust.

– Hårreisende påstander

Lars Sletne (Ap) har sittet i ordførerstolen siden nyttår og har behandlet kun én sak i klagenemnda. Han tar derfor et forbehold når han uttaler seg, men inntrykket hans er at balansen mellom administrasjonen og politisk overprøving fungerer godt.

– Sakene som behandles i klagenemnda er ofte vanskelige saker med gode argumenter for og imot. Jeg har tillit til at administrasjonen håndterer sakene i tråd med reglene, slik at det blir likebehandling, sier Sletne.

– Mener du medlemmene i klagenemnda setter seg godt nok inn i sakene?

– Jeg mener medlemmene setter seg godt inn i sakene og vurderer de faglige begrunnelsene som er gjort. Jeg opplever ikke at medlemmene i nemnda, og i politikken generelt, synes det er krevende å gå imot administrasjonens vurderinger.

Varaordfører Elin Wiggen Dahl (H) har sittet i klagenemnda i hele denne perioden.

– Slik jeg ser det, er det ikke noen spesielle utfordringer i at nemda opprettholder administrasjonens innstilling når nemnda opplever at den er riktig. Sakene blir grundig behandlet, men det er ikke en automatikk i at klager skal få medhold i en klagenemd, sier Dahl.

Hun er forelagt Sjøbergs påstander om hvordan nemnda fungerer og sier:

– Det er hårreisende påstander overfor et politisk kollegium å insinuere manglende engasjement og kompetanse. Slike påstander tar jeg sterkt avstand fra. Angående grunnløse påstander om urettmessig behandling fra klagenemd, kan jeg forsikre at innbyggernes interesser blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og regler.

Reiser spørsmål om habilitet

Sjøberg mener også at kommunen i flere tilfeller har brukt samme saksbehandler i klagesaken som i den opprinnelige behandlingen, og at saksbehandlere som har vurdert saken tidligere også har deltatt i klagenemndas møter.

– Dette har Sivilombudet reagert på i flere andre kommuner. Da må kommunen gjøre behandlingen på nytt, sier Sjøberg.

Han viser til Kommunelovens paragraf § 13-3: «Når en klage skal behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en ansatt som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for klageinstansen.»

Kommunedirektøren kjenner seg ikke igjen i denne kritikken.

– Jeg vet ikke helt hva han sikter til. Jeg kjenner ikke til tilfeller der det er brukt samme saksbehandler, men jeg har heller ikke ettergått saker langt tilbake i tid. Uansett, dette er noe vi skal kvalitetssikre i sakene framover. Det er viktig å gjøre dette på en ordentlig måte, understreker Mebust.

Han legger til at Kontrollutvalget kan bestille en forvaltningsrevisjon for å finne ut om kommunen har brutt habilitetsregler ved klagebehandling.

Peker på mangelfull kommunikasjon

Sjøberg reagerer også på at kommunen, ifølge ham, har skrevet i svarbrev til klagere at klagenemnda er siste instans.

– Jeg har påpekt gang etter gang at dette er feil. Man kan klage til Sivilombudet – og i saker om parkeringsbevis kan man også klage til Statens vegvesen. Dette opplyser ikke Selbu kommune om. I stedet gir de søkeren et inntrykk av at klagenemnda er siste klageinstans, sier Sjøberg.

Han forteller at han på siste møte i klagenemnda løftet problematikken om det han mener er dårlig behandling av klagesakene. Dette førte til «ubehagelig stemning» i møtet, ifølge Sjøberg.

Kommunedirektør Mebust sier at det ikke stemmer at man kan ta slike saker videre til Statens vegvesen, siden kommunestyret har oppnevnt en særskilt klagenemnd (som i Selbu er formannskapet). Dersom kommunestyret selv hadde vært første instans, kunne klagen vært sendt til Vegdirektoratet.

Mener informasjonen er grundig

Kommunedirektøren sier han ikke kjenner seg igjen i kritikken om at kommunen ikke gir god nok informasjon til klagerne.

– I svarbrevene vi sender ut gir vi klageren grundig informasjon om hvilke muligheter vedkommende har til å ta saken videre, sier Mebust.

Han viser til et eksempel der kommunen i sitt svar til klageren skriver at vedkommende kan kontakte pasient- og brukerombudet dersom man er misfornøyd med helsehjelpen man har fått, eller om man ikke får oppfylt sine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende.

– Dersom klagenemnda opprettholder vedtaket fra administrasjonen, kan man sende saken til Sivilombudet. De kan ikke endre selve vedtaket, men de kan påpeke eventuelle saksbehandlingsfeil. Da sender de saken tilbake til kommunen, som må behandle den på nytt, men Sivilombudet kan aldri fatte vedtak selv, sier Mebust.

– Jeg vil anta at en del klagesaker angår personer som kanskje har behov for litt ekstra bistand. Hvordan sikrer dere at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt og at alle får den informasjonen de trenger?

– Dette er noe vi vurderer i sak for sak. Vi er i dialog med foreldre og pårørende. Klagemuligheter skal stå i alle våre maler for svarbrev. Vi kan også yte ekstra service i enkelte saker, og vi opplyser om at de kan kontakte kommunen hvis de trenger bistand.

Ordføreren sier han stoler på at administrasjonen sørger for å gi klagere informasjonen de har rett på.

– Jeg har tiltro til at administrasjonen opplyser godt om hvilke muligheter man har til å ta saken videre, sier Sletne.