Dette kan Garbergelva Kraftverk bety for lokalt næringsliv

Statnetts kapasitetskø er i praksis en venteliste for bedrifter og prosjekter som ønsker å koble seg til strømnettet – men som må vente fordi det ikke er nok kapasitet akkurat nå. Listen ligger åpent på nett, og i Selbu befinner det seg kun en aktør på listen i skrivende stund; Clemens Kraft med Garbergelva Kraftverk.

I tillegg til kraftprodusenter som Clemens Kraft havner også bedrifter som ønsker å bruke/kjøpe strøm på denne listen. Ingen slike aktører i Selbu står på ventelisten i dag, men dette betyr nødvendigvis ikke at det ikke eksisterer ønsker om å etablere mer industri i kommunen.

Granby Næringsområde

Våren 2024 ble næringsarealene i Trøndelag Næringspark lagt ut for salg. Trøndelag Næringspark ligger ved Granby i Innbygda og eies av det lokale eiendomsselskapet Winn Eiendom AS. Området er ferdig regulert for næringsformål og har en samlet størrelse på rundt 190 dekar. 

Ole Morten Balstad er rådgiver i det kommunalt eide selskapet Selbu Vekst, samt daglig leder i Selbu Næringsselskap. Selbu Vekst har som mål om å tilrettelegge for næringslivet i Selbu, mens Selbu Næringsselskap har som formål å reise næringsbygg rettet mot industrien i kommunen.

Balstad er sikker på at næringsaktører i Midt-Norge har øynene åpne for området.

– Markedet for næringsarealer er der - helt klart. Den største utfordringen for Trøndelag Næringspark i dag er mangelen på nok strøm. Hadde energi-infrastrukturen vært til stede er jeg sikker på at arealene ville vært solgt både en og to ganger allerede.

Strømnettet ved Granby

Nils Arne Husdal jobber i Tensio TS - nettselskapet som drifter det lokale strømnettet i Selbu. 

– I dag er det lite effekt å hente ut fra strømnettet som går forbi Trøndelag Næringspark. Tilkoblinger med effekt under 1 megawatt (MW) er mulig, men en vil ikke kunne drive betydelig industri med så lave effekter, forteller Husdal.

– Hva må til for at større aktører skal kunne etablere seg?

– Da må distribusjonsnettet forsterkes fra Gjelbakken (Tensios transformatorstasjon i Mebonden). Tilgjengelig effekt i regionalnettet vil da bli begrensningen. 

Ifølge Husdal kan det legges kabel fra Gjelbakken, over Åsbaret til meieriet i Innbygda og videre til Granby langs fylkesvegen. Dette utgjør en samlet strekning på rundt 8 kilometer, noe som vil utgjøre en investeringskostnad på 40 til 50 millioner (ifølge Selbyggen beregninger). Ved bygging av slik infrastruktur er det normalt at aktørene som vil nyttegjøre seg av strømmen tar betydelige deler av investeringen i form av anleggsbidrag.

Kortere til B. Langseth enn Gjelbakken

I kommunestyrets uttalelse til konsekvensutredningsprogram for Garbergelva kraftverk, står blant annet følgende: 

“..Det er også viktig for Selbu kommune at energien som blir produsert kan utnyttes mest mulig lokalt. Det må derfor utarbeides en beskrivelse som viser konkrete muligheter for benyttelse av kraftproduksjonen til næringsutvikling lokalt.”

Om Garbergelva Kraftverk blir en realitet i fremtiden vil det måtte legges nye strømkabler fra kraftverket (ved Kjeldstadfossen) til Gjelbakken - sannsynligvis vil denne legges langs fylkesvei 705, forbi B. Langseth Arena. 

Skulle dette skje vil det potensielt også være godt nytt for Trøndelag Næringspark. Om ny strømkabel til næringsparken kan kobles sammen med ny kabel til Garbergelva, vil dette redusere investeringskostnadene betraktelig. I stedet for å måtte ut med 40 til 50 millioner, vil kanskje 10-15 være nok. Dette av den enkle grunn at avstanden blir kortere.

Overskuddsmasser

I meldingen fra Clemens Krafts estimerer de at en utbygging av Garbergelva vil generere rundt 250 000 kubikk løsmasser. Dette er i hovedsak masser fra kraftverkets tuneller. 

I sin uttalelse til konsekvensutredningsprogram uttrykte lokalpolitikerne sine meninger om hvordan eventuelle overskuddsmasser bør disponeres:

“Det må utredes hvordan og hva masseutvinning kan benyttes til: Oppretting eller reparering av dyrkajord, deponi for masser til nydyrking av jord og/eller bruk av masser for skogsbilveier. Det bør ikke opprettes ett permanent deponi der masser ikke blir utnyttet.”

Altså, om Garbergelva Kraftverk blir realisert (og Clemens Kraft velger å etterleve lokalpolitikernes ønsker) vil det ikke opprettes et permanent massedeponi i området rundt elva.

182 tusen kubikk til overs?

Clemens Kraft estimerer at de vil trenge 18 000 kubikk til eget bruk i prosjektet. I tillegg erfarer Selbyggen at vegforeninger i området har sagt seg villig til å ta imot masser, og at 50 000 kubikk vil brukes til dette formålet.

Disse tiltakene utgjør til sammen 68 000 kubikk, noe som betyr at en vil stå igjen med 182 000 kubikk som må disponeres på andre måter. I Clemens Krafts melding står også opparbeidelse av Litjmoen som en alternativ måte å bruke overskuddsmassene på. Derfor kan man anta at deler av de gjenstående massene vil benyttes der. Les mer om jordraset ved Litjmoen her. 

Trøndelag Næringspark har et areal på 190 dekar. Om hele arealet skulle klargjøres for industrietableringer og en antar at gjennomsnittlig tykkelse på forsterkning- og bærelag blir en meter tykt, vil dette kreve 190 000 kubikk. 

Med andre ord: en ville kommet langt på Granby med overskuddsmasser fra Garbergelva.

Alle kort på bordet

Dersom det i framtiden både etableres større industri på Granby og bygges ut vannkraft i Garbergelva, er det fortsatt uklart hvordan kostnadene til nødvendig nettilknytning vil bli fordelt mellom aktørene.

Også omfanget av overskuddsmasser fra en eventuell utbygging er usikkert, og det kan komme flere alternative bruksområder etter hvert som planene konkretiseres.

Samtidig peker flere forhold på at en realisering av Garbergelva kraftverk kan gi positive ringvirkninger for næringslivet i Selbu. Behovet for mer kunnskap om disse mulighetene var også bakgrunnen for at kommunestyret etterlyste ytterligere utredninger før de senere skal gi en endelig uttalelse i saken.