Ungdommene har talt – dette må til for at de velger Selbu

I mars skrev vi om det unike samarbeidet mellom Selbu Vekst, Selbu Sparebank og VG2-elevene ved Selbu Vgs. Sammen har de jobbet med et prosjekt der målet har vært å finne ut nøyaktig hva som skal til for at ungdom ønsker å bo og leve i Selbu.

Prosjektet, som ungdommene selv har døpt «Bygd for framtida», har nå nådd en viktig milepæl.

Gjennom våren har elevene gjennomført en spørreundersøkelse ved Ole Vig, Malvik Vgs og Selbu Vgs. I undersøkelsen har deltakerne svart på en rekke spørsmål som omhandler Selbu og hva ungdommene mener må til for at de skal velge Selbu som bosted. 

For å motivere folk til å delta i undersøkelsen, loddet de ut trådløse ørepropper (AirPods) til noen heldige deltakere. Resultatet ble til slutt 322 unike svar.

Flertallet av respondentene er 17 og 18 år gamle, med en jevn fordeling mellom kjønnene.

Torsdag morgen stilte Håkon Motrøen Øhlén, Jannick Dietrich, Nicolas Lira Dybro, Natalie Belleza Westvik, Alannah Leona Bogen Spierings og Maren Hårstad seg opp i et fullsatt rom med lokale beslutningstakere for å presentere resultatet av undersøkelsen.

Både hovedutvalg for samfunnsutvikling i Selbu kommune, kommunedirektør, varaordfører, leder i utvalget for helse, oppvekst og kultur, styret i Selbu vekst, banksjef i Selbu Sparebank, ledelsen ved Selbu Vgs, Næringsforeningen i Værnesregionen og media var invitert. 

Så, hva mener egentlig de unge?

Trygt og godt

– Selbu blir beskrevet som naturrikt, med hyggelige folk og et trygt og godt oppvekstmiljø. Svarene tyder på at Selbu blir sett på som en koselig og trivelig bygd, forklarte elevene fra talerstolen.

Flertallet av respondentene har svart at de er enig eller nøytral til at Selbu kan være et fint sted å bo. 

63 av de 68 respondentene ved Selbu Vgs. oppga at de var enige eller veldig enige i påstanden: «Jeg trives i Selbu».

Jobb og utdanning

Når ungdommene ser fremover, er det utdanning og karriere som står i fokus, men det er også her en del av bekymringene for å bli værende ligger:

• Videre utdanning er den desidert vanligste fremtidsplanen (208 svarte dette), etterfulgt av arbeid (143) og reise (112).

• Jobbmuligheter: Gode jobbmuligheter blir satt svært høyt for at de skal vurdere å etablere seg her senere. Ungdommene etterspør flere arbeidsplasser og karrieremuligheter. 

VG2-elevene som presenterte funnene mente at Selbu må bli flinkere til å vise frem hele bredden av de arbeidsplassene som faktisk finnes i kommunen, for eksempel at en bedrift som Norbit trenger alt fra prosjektledere til kantineansatte.

Sosiale arenaer og forbedringsområder

Mange av de som har svart på undersøkelsen vil ha flere butikker, møtesteder, sosiale arenaer, arrangementer og aktiviteter man kan holde på med. Dette gjelder elever ved alle de tre skolene som er spurt. 

• Fest og idrett troner øverst på lista over sosiale arenaer som er viktige for ungdommene: 215 svarer at fest er viktig, mens idrett er nummer to med 189 svar. 

• Det store savnet blant Selbu-ungdommene: På spørsmål om forbedringsområder, skiller kategorien «Møteplasser» seg ut som det største savnet, med 49 stemmer (langt foran jobbmuligheter og kulturtilbud). De savner rett og slett uorganiserte steder å samles, utenom de faste rammene.

Et annet moment som kom frem i undersøkelsen, var at mange opplever kollektivtilbudet for dårlig i bygda. 

– Vi er jo litt isolert. Det går få busser ut av Selbu i løpet av en helg. Det betyr at ungdom som ikke har lappen, eller ikke har foreldre med mulighet til å kjøre, sliter med å komme seg rundt. Dette påvirker attraktiviteten, sa Håkon Motrøen Øhlén.

Varaordføreren: – Noe vi skal ta med oss videre

Oppsummert kan man si at undersøkelsen viser at dersom ungdommene skal ønske å bli værende i Selbu i fremtiden, peker funnene på at kommunen må bevare sine sterke sider, som natur og trygge oppvekstvilkår, men at det også må tas grep for å skape flere sosiale møteplasser, støtte opp under offentlige arrangementer, og sikre gode, stabile arbeidsplasser.

Det er kanskje ikke så overraskende funn, men som varaordfører Elin Wiggen Dahl (H) sa: 

– Det er ordentlig fint at dere forteller oss hvordan dere ønsker å ha det, og at det ikke er vi som forteller dere hvordan dere skal ha ungdomstida deres her. Tankene deres er noe vi skal ta med oss videre. 

Mer framsnakking av Selbu enn tidligere

Kommunedirektør Geir Håvard Mebust takket ungdommene for en flott presentasjon. Han la også til at han har bitt seg merke i stoltheten dagens ungdom viser for hjembygda si.

– Jeg opplever at deres generasjon framsnakker bygda mer enn det vi gjorde da jeg var på alderen deres. Det virker som at folk er stolte av bygda si og gjerne vil være her. Har dere inntrykk av at dette stemmer, spurte Mebust ungdommene.

Håkon Motrøen Øhlén svarte bekreftende. 

– Jeg har planer om å reise ut for å studere, men jeg er absolutt ikke fremmed for tanken om å komme tilbake til Selbu. Jeg stortrives her, sa han.

Natalie Belleza Westvik svarte at det nok er litt delt hvordan ungdommer snakker om Selbu, og om de vil bli værende eller ikke.

– Sjansen er kanskje større for at folk vil ut av bygda hvis de ikke føler seg inkludert. 

Gir stafettpinnen videre

Presentasjonen høstet stor applaus og lovord fra samtlige som hadde møtt opp i kommunestyresalen denne dagen.

Rektor ved Selbu VGS, Hilde Andreassen, roste prosjektet og sa at arbeidet gir elevene uvurderlig og praksisnær læring. 

Prosjektet stopper imidlertid ikke her. For å sikre at dette ikke bare blir «enda en rapport i skuffen», skal elevene gi stafettpinnen videre til neste års studiespesialiseringsklasse.

Tydelig mål

Espen Eriksen uttalte at han håper denne satsingen kan videreføres i mange år, slik at man kan bygge et solid datagrunnlag der man kan se trender og endringer over tid. 

Selbu Sparebank har også sagt seg villig til å bidra med midler, hvis det skulle komme noen konkrete ideer ut av prosjektet. 

Og akkurat det er målet med prosjektet, sier daglig leder i Selbu Vekst, Monica Sundal. 

– Målet er jo å få til noe konkret, som for eksempel disse møteplassene det snakkes om. 

Leder for hovedutvalg for samfunnsutvikling, Lars Rolseth, avsluttet med følgende ord: 

– Før måtte vi faktisk komme oss ut for å treffe folk, og vi visste ikke hvor alle var til enhver tid. Dermed oppstod mange naturlige møtepunkter helt av seg selv. Den digitale utviklinga har spilt en negativ rolle i denne sammenhengen. Derfor er det positivt å høre Monica og Espen si at det finnes planer om å konkretisere dette arbeidet. Det er viktig at vi har som mål å utvikle og satse på gode møteplasser, særlig for ungdom. Hjertelig takk til de dyktige VGS-elevene, sa Rolseth.