Fra skolebenken til samfunnsutvikling: Dette unike samarbeidet skal løfte bygda

– I disse tider med uro i verden kan man fort bli nedstemt, men jeg får skikkelig tro på fremtiden når jeg får jobbe sammen med disse ungdommene. De gjør mye av det man leser om dagens unge til skamme. Fytti katta de er flinke!

Slik oppsummerer Roar Uglem oppstarten av det ferske samarbeidet mellom VG2-elevene, Selbu Vekst og Selbu Sparebank. 

– Selbu Vekst har i flere år hatt et tett samarbeid med elever på videregående, og det med stor suksess. Det har ført til mye lærdom begge veier. Etter jul i år startet vi med en ny gruppe. De skal være med oss frem til neste sommer, og har fått et oppdrag fra oss. 

Oppdraget går ut på å skaffe mer kunnskap om hvilke kvaliteter ungdom i vgs-alder i Selbu, Stjørdal og Malvik, etterspør for å ha lyst til å bo og leve i Selbu.

Gøy med noe annet enn diktanalyser

At dette unike prosjektet i det hele tatt ble en realitet, er det faktisk ungdommene selv som skal ha æren for. For VG2-elevene på studiespesialisering vokste det frem et behov for en mer praktisk og samfunnsrettet skolehverdag.

– Det startet med at vi lette etter noe annet å gjøre enn å sitte på skolebenken seks timer om dagen. Vi begynte å se etter alternative former for læring, sier Håkon Motrøen Øhlén, en av elevene i prosjektgruppa.

Han forteller at skolehverdagen fort kan bli litt ensidig når det går mye i teori og diktanalyse. Løsningen ble å se ut av klasserommet. Håkon hadde allerede kjennskap til at et lignende prosjekt hadde vært gjennomført med suksess tidligere, ettersom søsteren hans var med i den forrige gruppa Selbu Vekst samarbeidet med.

– Å fortsette et slikt samarbeid virket som en spennende og artig måte å få en endring i læringsmåten på. Samtidig får vi verdifull arbeidserfaring av å være med i et sånt prosjekt. Derfor tok vi kontakt med Selbu Vekst for å høre om de var interesserte, forklarer Håkon. 

En utfordrende målgruppe å nå

Og interesserte, det var de definitivt. Ikke lenge etter satt elevene i møte med Selbu Vekst og Selbu Sparebank, klare for å stake ut kursen i prosjektet. 

En utfordring ble løftet frem ganske tidlig: Ungdommer mellom 17–20 år er en svært interessant, men utfordrende målgruppe å nå. De unge befinner seg rett og slett på helt andre arenaer enn de voksne.

Elevene var i hvert fall krystallklare på én ting; svaret er i hvert fall ikke Facebook. 

– Facebook er på vei ut. Min oppfatning av ungdommen er at det er den plattformen vi er aller minst på. Det er mer TikTok og Snapchat som gjelder, forklarte ungdommene.

Men utfordringen handler ikke utelukkende om digitale plattformer. For hvor er ungdommene når de ikke befinner seg i sosiale medier? Ønsker de seg flere sosiale møteplasser? Savner de flere aktivitetstilbud?

Dette er spørsmål prosjektgruppa nå skal dykke dypere inn i.

Spørreundersøkelse på skoler 

For å finne ut nøyaktig hva som skal til for at dalføret blir et attraktivt sted å bo, holder det ikke å synse. Derfor skal elevene ut i felten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. 

– Målet er å kartlegge hva som er viktig for de unge. Handler det for eksempel om bolig, økonomi, eller fritidsaktiviteter? Å få svar på disse spørmsålene er hovedmålet med undersøjekelsen, forklarer Håkon.

I løpet av våren skal gruppa besøke Ole Vig på Stjørdal, Malvik VGS og Selbu VGS. Planen er å rigge seg til med stand, snakke direkte med jevnaldrende, og kanskje friste med noen belønninger for å få inn flest mulig svar. Ambisjonen er å få inn svar fra et par hundre elever.

Verdifullt for Selbu Vekst

Prosjektet er til stor nytte også for Selbu Vekst, understreker Roar Uglem. 

– Verden endrer seg fort, og hvis vi som har samfunnsutviklingsansvar skal henge med, er vi nødt til å ha jevnlig dialog med gruppa vi ønsker å snakke til. Verdien av dette prosjektet er stor for oss, slår Uglem fast.

Rådgiver i selskapet, Ole Morten Balstad, sier at det blir interessant å få mer kunnskap om unge under 20 år. 

– I et bosettingsperspektiv er det viktig de unge har noe å holde på med. Opplever du et sted som kjedelig, ønsker du deg ikke tilbake. Å få kunnskap om hva de vil ha, og ikke vil ha, er nyttig. Tidligere har vi gjerne vært orientert mot aldersgruppa 30+, en gruppe som gjerne har, eller skal få unger. Men det er viktig å ha med perspektivet fra de yngre også, sier Balstad. 

Klare for å bidra med midler

For Selbu Sparebank handler ikke deltakelsen i prosjektet bare om å være en passiv støttespiller, men om å ta lokalt samfunnsansvar. 

– Vi jobber hele tiden med å bidra til aktivitet og bolyst i Selbu. Gjennom dette prosjektet er vi på utkikk etter nye måter å tenke på. Forhåpentligvis kommer vi frem til noe vi kan bidra inn i etterpå, enten det er å lage helt nye tilbud eller videreutvikle noe vi allerede har, slik at vi faktisk treffer, forklarer Marstad.

Banken er innstilt på å bidra finansielt dersom undersøkelsen resulterer i gode tiltak eller prosjekter. Det er med andre ord penger å hente for de rette ideene.

– De fleste som sender inn søknader om midler til prosjekter og tiltak, er voksne. Det er artig at det ut av dette kan komme søknader om noe helt annet, fra de unge. Det synes jeg er kult, sier Marstad. 

At prosjektet ikke skal ende opp som en støvete rapport i en skuff, er Roar Uglem i Selbu Vekst krystallklar på:

– Det skal komme noe ut av dette, slår han fast.

Fellesskap på tvers av interesser

Tidsplanen for det utradisjonelle skoleprosjektet er allerede spikret. Gjennom våren skal elevene bruke tiden på å samle inn data. Etter sommeren skal de sammen med banken og Selbu Vekst finne ut hvordan den nye kunnskapen kan forvaltes på best mulig måte. 

Samarbeidet skal etter planen pågå helt frem til elevene avslutter skoleåret i juni neste år. Hva det endelige resultatet blir, gjenstår å se. En forseglet konvolutt med elevenes egne spådommer om resultatet fra spørreundersøkelsen ligger allerede klar, og skal ikke åpnes før prosjektet er ferdig.

Men elevene selv har allerede noen tanker om fremtidens Selbu. 

– Oppveksten man får varierer veldig basert på interesser og vennemiljø, og de som ikke føler seg som typisk selbygg, vil trolig ikke bli boende hvis de føler at de ikke passer inn, sier Natalie Belleza Westvik og Alannah Leona Bogen Spierings.

Målet for fremtiden kan kanskje kokes ned til dette:

– Det må skapes noe for alle, og et fellesskap på tvers av interesser, sier Westvik og Spierings.