Aage var med å bygge vegen for 30 år siden – nå reagerer han på forfallet

Moen var kvalitetsansvarlig for vegprosjektet på 90-tallet. Det var en stilling som blant annet innbefattet å dokumentere at arbeidet ble riktig utført, samt å bidra til å styre prosjektet i anleggsperioden.

– Strekningen fra Fosshodet bru til Selbustrand var det siste stykket av vegen som fikk asfalt, og 1. oktober 1997 ble siste meter lagt. Siden den gang er det lagt nytt asfaltdekke fra Høgda og ned til Fuglem, mens strekket fra Fosshodet bru til Høgda er det gjort svært lite med. Det overrasker meg, sier Moen.

For noen uker tilbake rettet innbyggere på Selbustrand fokus mot vegens manglende vedlikehold. Det kan du lese mer om i saken under. 

Prioriterer ikke tiltak på fv. 6712:

– Må det skje en dødsulykke før de ser behovet?

Gammel veg

Da det på midten av 90-tallet ble bestemt å asfaltere det siste stykket frem til Selbustrand, var det en smal og enkel grusveg som lå der fra før – adskillig mer svingete enn dagens veg, og så smal at det ikke var plass til å møtes utenfor møteplassene. Moen forteller at når prosjektet startet var det fokus på å holde kostnadene nede.

– Økonomien var begrenset også den gang, og jeg husker det var fokus på å spare penger. I utgangspunktet var planen å kun legge ny asfalt, og ikke prioritere hverken breddeutvidelse eller nytt forsterkningslag (pukk/stein under asfalten). Heldigvis ble resultatet anderledes når prosjektet var ferdig noen år senere.

Vekte engasjement

Moen forteller at prosjektet vekte engasjement i lokalsamfunnet. Helga Renå, tidligere ordfører i Selbu, var en av flere som presset på for at vegprosjektet måtte gjøres skikkelig når det først ble igangsatt. Dette var en oppfatning Moen og resten av prosjektgruppa i vegvesenet også hadde.

Med tiden skulle engasjementet fra lokalbefolkningen, samt finurlige løsninger fra prosjektgruppa føre til at vegsjefen i Trøndelag lot seg overbevise: veg-oppgraderingen ble til slutt grundigere enn hva som var først planlagt. 

Industriområdet Vassdalen

– Løsningen ble å lage skjæringer i fjellet(sprenge ut masser) ved Vassdalen. Dermed ble vegen ble rettere akkurat der, i tillegg til at vi fikk rimelige masser vi kunne bruke til både forsterkningslag og til asfaltprouksjon.

Vassdalen, en bekkedal som ligger like ved fjellskæringen, ble fylt opp og planert, og under byggeperioden fungerte den som et anleggsområde. Her ble fjell knust til pukk og stein, og siden kom et dansk firma og produserte asfalt av fjellmassene på området. Dermed kuttet vegvesenet transportkostnadene, noe som ga nok økonomisk handlingsrom til å forsterke og bredde ut vegen.

Trengs ikke de største investeringene

– Asfalten vi la i -97 ligger fortsatt oppe i dagen. Det tror jeg de fleste fagfolk vil være enig i at er svært lang tid uten at det legges ny asfalt. Dette vises forsåvidt også godt; vegen er i svært dårlig stand, og enkelte steder er asfalten er i full oppløsning. Forfallet har nå kommet så langt at det går raskere for hvert år. Det begynner å gå på sikkerheten løs.

Moen mener at da grunnarbeidet til slutt ble gjort skikkelig på slutten av 90-tallet, vil ikke investeringene som behøves være alt for store. 

– Etter min mening er stikkrennene lang strekket i god stand, i tillegg til at forsterkningslaget er solid nok. Jeg mener derfor legging av ny asfalt vil være tilstrekkelig for å få en god veg i lang tid fremover igjen.

Det kreves engasjement

– Hva tror du må til for at legging av ny asfalt blir igangsatt av fylkeskommunen?

– Jeg har forståelse for at fylket må gjøre sine prioriteringer, og at det er mye det behøves penger til. Men vegen kan ikke bli mye dårligere enn hva den er nå. At det neste år er tredve år siden asfalten ble lagt er også et uomtvistelig faktum. Jeg tror vi som har interesse i at vegen blir vedlikeholdt må være flinke til å signaliserer dette mot fylket – det var blant annet mobilisering blant lokalbefolkning og -politikere som resulterte i at jobben ble gjort grundig på 90-tallet.