Klar oppfordring til Selbu-politikerne:
– Prøv, se resultatene, diskuter dem!
NTNU-forskerne Anna Rapp og Jan Erik Ingebrigtsen har siden 2014 undersøkt hvordan ungdommen i Selbu trives. De har en klar oppfordring til de folkevalgte.
Publisert
I prosjektet Ung voksen i samfunnet (UVIS) har Rapp og Ingebrigtsen gjennomført årlige spørreundersøkelser blant elever ved Selbu vgs. I perioden 2018 til i fjor svarte også ungdomsskoleelevene på undersøkelsen.
Et nyttig verktøy
– Det som er fint med materialet vi har, er at man kan sette i gang tiltak og se resultatene av det. Politikerne og skolen har mulighet til å sette i gang tiltak og se om det har effekt. Det er dette som er det unike med å ha årlige undersøkelser, sier Ingebrigtsen.
Rapp og Ingebrigtsen mener resultatene fra undersøkelsen kan være verdifulle for politikerne – dersom de velger å bruke dem.
– Det finnes veldig mange skoleundersøkelser, men det er nesten ingen av dem som blir fulgt opp av politikerne, sier Ingebrigtsen og fortsetter:
– Politikere velger som regel politiske løsninger der partienes verdier blir tydelige, uten at det nødvendigvis er forskningsbasert. Dette er stoff som det er vanskelig å jobbe faglig med, og da er det ofte behagelig for en politiker å ha en mening om det uten å måtte sette seg inn i tematikken.
Etterlyser politisk handling
Rapp og Ingebrigtsen forteller at de noen ganger har presentert resultatene for folkevalgte i Selbu, men at de ikke har fått så mange spørsmål fra de folkevalgte i ettertid. De skulle ønske at resultatene fra undersøkelsene ble bedre fulgt opp av politikerne.
– Har dere konkrete innspill til de folkevalgte i Selbu?
– Det mest åpenbare er å legge til rette for sosiale møteplasser, sier Ingebrigtsen og legger til:
– Mitt tydeligste signal til politikerne er: Prøv, se resultatene, diskuter dem!
For ordens skyld: Anna Rapp ble innvalgt i kommunestyret i Selbu for SV ved siste valg, men har nå fritak fra vervet.
– Vet hvor skoen trykker
Lars Sletne (Ap) har vært ordfører i Selbu kommune siden 1. januar i år. Tidligere satt han i hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur i seks år og kjenner til UVIS-undersøkelsen. Han understreker at undersøkelsen gir et annet og mer realistisk bilde enn politisk synsing:
– Her får vi faglig informasjon som baserer seg på tall som kommer direkte fra ungdommen selv. Da vet vi hvor skoen trykker, sier Sletne.
Hva kan kommunen gjøre?
En av de mest markante funnene i undersøkelsen er at 83 prosent av vgs.-elevene savner sosiale møteplasser.
– Hva kan kommunen gjøre med dette?
– Vi har prøvd tiltak i flere runder tidligere. For noen år tilbake var det mekkekvelder, men oppslutningen ble ikke så stor. Det beste er å etablere uformelle møteplasser i samarbeid med ungdommen. I stedet for at kommunen skal legge til rette for noe som kanskje havner litt på siden av det ungdommen ønsker, må de unge selv ha hånden på rattet. Det er mye enklere å treffe rett dersom initiativet kommer fra ungdommen selv, og at kommunen heller støtter opp under det, sier Sletne, som også tror det er lurt å spille på lag med næringslivet.
– Det kan nok være vanskelig å opparbeide helt nye møteplasser der det ikke finnes fasiliteter fra før. For noen tiår siden var det gatekjøkken og kiosk i sentrum, der det ble naturlige treffpunkt for de unge.
– Hva blir første steg for kommunen for å ta tak i dette?
– Vi sparrer med ungdomsrådet tett og ofte. Det er viktig at de er med og tar tak i dette og sier konkret hva de ønsker utover det som finnes i dag. Vi er åpne for alternativet, men det må komme fra ungdommene selv.
– Og bygdefestene?
– Vi hadde en runde på festkulturen for noen år tilbake, der unge under 18 fikk armbånd med en annen farge. Jeg mener dette ble en god løsning for alle parter.
Stor forskjell på kjønnene
Når det gjelder det store utdanningsgapet – der 78 prosent av jentene, men bare 22 prosent av guttene planlegger høyere utdanning – mener Sletne at tradisjoner har styrt valgene.
– Gjennom lang tid har vi et stort behov for rekruttering til næringslivet, spesielt innen håndverksfag. Det har gjort at mange gutter har valgt å ta fagbrev og kommet seg raskt ut i jobb, sier Sletne.
– Har det vært for mye fokus på at ungdom bør velge yrkesfag?
– Det vil jeg ikke si. Det er vanskelig å spå hvordan arbeidsmarkedet vil bli. Tradisjonell håndverksindustri har lenge hatt fokus i Selbu. Når vi ser utfordringene som har rammet byggenæringen den siste tiden, er det viktig at de unge har en «plan B». Ting kan snu fort. Plutselig endrer arbeidsmarkedet seg. Det har vært stor økning i teknologiarbeidsplasser i Selbu de siste åra. Også innad i denne bransjen er det store svingninger. For få år siden snakket "alle" om batterifabrikker, men nå er det datasenter som er i vinden.
Lederstillinger i det private næringslivet i Selbu er i stor grad mannsdominert. Sletne mener politikerne har et ansvar for å ta tak i dette.
– Vi som politikere og kommune må utfordre det private næringslivet til å sørge for likestilling og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn. Samtidig ser vi en positiv modningsprosess i samfunnet. For ti år siden var det nok ikke så vanlig at kvinner ble anleggsmaskinentreprenør, men i dag ser vi flere kvinner gå i den retningen. Det er også blitt flere kvinnelige snekkere og elektrikere.
– Et veldig viktig verktøy
– Kjenner du deg igjen i påstanden om at politikere som regel velger politiske løsninger der partiets verdier blir tydelige, uten at det nødvendigvis er forskningsbasert?
– Det vil jeg egentlig ikke si. Jeg mener vi har brukt UVIS-dataene og er bevisste på dem. Men i den politiske hverdagen må forskningsbasert kunnskap alltid veies opp mot ulike forhold, prioriteringer og gjennomføringsevne. Vi må vite at tiltakene vi setter i verk faktisk har mulighet til å lykkes. Derfor er det så viktig at ungdommen selv er med og har hånden på rattet, mens vi politikerne støtter opp, sier Sletne.
– Er det aktuelt å invitere forskerne tilbake til Selbu i høst når resultatene fra årets UVIS-undersøkelse er klare?
– Ja, absolutt. Vi er åpne for å invitere forskerne inn i hovedutvalget for helse, oppvekst og kultur for å få høre mer om resultatene. Undersøkelsen er et veldig viktig verktøy som vi definitivt skal fortsette å bruke framover.
Denne artikkelen inngår i en artikkelserie med utgangspunkt i UVIS-prosjektet om hvordan ungdom i Selbu trives, hva de savner og hvilke framtidsplaner de har. Les de andre artiklene her:
