– Jeg prøver å videreføre verdiene jeg fikk med meg fra Tydal til mine egne barn

– Hvor er du nå, Stine Lea Sand Dyrhaug?

– Nå er jeg hjemme på Byåsen i Trondheim. Nærmeste nabo er storebror Niklas. Vi bor nærmere hverandre her enn vi ville ha gjort om vi begge hadde bodd i Tydal. Området er også kalt Utsikten, og det er fordi vi har en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Vi ser både Nidarosdomen og Munkholmen.

– Du sier vi; hvem er de andre du bor sammen med?

– Det er mannen min, Christian, og barna våre, Tio på fem og Saga på ni. Minstemann har lagt seg nå, og Saga er på fotballtrening. Hun spiller på Vestbyen, og i dag (3.juni) har de bortekamp mot Selbu.

– I dag har det ikke vært enkelt å få tak i deg; hva er du opptatt med?

– Jeg har nettopp skifta jobb og det er første dag i den nye jobben min i BDO, et globalt konsulentselskap. BDO Norge har ca. 1600 medarbeidere og over 50 kontor over hele landet. Vi hjelper norske virksomheter med å skape og sikre verdier, og min rolle blir å være salgsleder for Midt-Norge og Nord-Norge.

– Hva jobbet du med før?

– Etter tre år på skigymnaset i Meråker, studerte jeg på BI i Trondheim. Deretter fikk jeg jobb i Sparebank 1 SMN, og der har jeg vært i nesten 13 år. Det er litt tungt å forlate en jobb som jeg har fått utvikle meg i og en arbeidsplass der jeg har trivdes så godt. Samtidig er jeg veldig takknemlig for muligheten jeg har fått i BDO. Det føles riktig å ta et steg videre nå.

– Skigymnaset i Meråker; var planen å satse på langrenn og ski?

– Både Synne og jeg var med på det meste av det som fantes av idrettstilbud. For min del ble det mest langrenn og håndball, men etter at jeg etablerte meg i Trondheim, ble det mer eller mindre slutt på konkurranseidretten. Både jeg og Christian er trenere og engasjerte i både ski, fotball og håndball. Det meste av fritiden vår går med til å følge opp ungene i deres aktiviteter. Det ligger en utrolig stor glede og verdi i det, og det er vel noe jeg har fått med meg hjemmefra.

– Det må du forklare nærmere?

– Pappa var jo opptatt med hesteturisme og ute i fjellet det meste av sommeren. Og etter at mamma ble daglig leder i Rosenborg, ble også hun mye borte. Men likevel klarte de alltid å stille opp for oss tre søsknene. Vi er fortsatt en veldig sammensveiset familie med samme holdninger og verdier.    

– Er det mer du har fått med deg fra Tydal?

– Det er viktig å høre hjemme en plass, kjenne tilhørighet og Tydal vil alltid være hjembygda mi. Når jeg tenker på det fantastiske idrettsanlegget på Kløfta og alt de knappe 800 innbyggerne får til av tilbud og aktiviteter, blir jeg veldig imponert. Da skjønner jeg at dugnadsånden og samholdet som jeg vokste opp med fortsatt er sterkt. Likedan det å ta initiativ og føle ansvar; jeg har veldig mye å takke Tydal for.  

– Er det noen du vil hilse til?  

– Jeg var så heldig å få gå på den da helt nye barne- og ungdomsskolen på Kløfta. I klassen min var det hele 15 elever, noe som var mye den gangen. Jeg minnes et supert klassemiljø og vil gjerne sende en hilsen til klassekameratene og lærerne i Tydal. Ellers synes jeg alltid det er trivelig å møte tydalinger når jeg er hjemme.