Hvor er du nå, Espen Agøy Hegge? 
Odelsgutten i fra Selbu som ble byråd i Trondheim

KrF har ett av 67 medlemmer i bystyret i Trondheim. I mars i år fikk det lille partiet også sin første byråd i toppledelsen av kommunen. Det var en gårds- og odelsgutt fra Øverbygda i Selbu.

Espen Agøy Hegge (41) tiltrådte 5. mars som ny byråd for sosiale tjenester i Trondheim kommune. Han har stått på lista til KrF ved nesten alle valg siden han som 18-åring ble valgt til vara i kommunestyret i Selbu i 2003. Nå er han byråd for sosiale tjenester i Trondheim. Ett av hans store politiske mål er å fjerne ventelistene til psykisk helsehjelp. Foto: Terese Samuelsen
Publisert

– Hvor er du nå, Espen Agøy Hegge?

– Nå sitter jeg på kontoret mitt på rådhuset i Trondheim. Her har jeg jobbet som sosialbyråd i omtrent et halvt år nå.

– Hva vil det si å være sosialbyråd?

– Det betyr at jeg er leder for en egen byrådsavdeling og har det politiske og økonomiske ansvaret for velferd og de sosiale tjenestene i Trondheim. Det handler om barne- og familietjenester, arbeid og inkludering, psykisk helse og rus og bo- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i KrFs kjerneverdier om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

– Hvordan kom du i posisjon til å få en så høy stilling?

– Jeg har lang bakgrunn som tillitsvalgt og politiker for KrF og var bystyrerepresentant i Trondheim fra 2007–2019, samt vararepresentant til Stortinget for KrF i Sør-Trøndelag. Jeg regner meg selv som kristen og troende og brenner for det sosiale engasjementet kirka har for å ta vare på de som trenger det mest.

– Var det enkelt å si ja?

– Det var i hvert fall ikke et valg jeg tok lett på. På den ene siden er det en enestående mulighet til å bety en forskjell for folk i byen og en sjanse man kanskje får bare en gang i livet. Samtidig betyr familien svært mye for meg. Jeg er gift og har tre aktive gutter i alderen 16, 14 og 10 år. Fra tiden i bystyret visste jeg hvor krevende denne jobben kan være for familielivet, så det var avgjørende at vi tok avgjørelsen sammen.

– Samfunnsengasjementet og politikk; var det noe du fikk med deg hjemmefra?

– Ja, det kan du godt si. Det begynte med kommunevalget i Selbu i 2003. Da var jeg 18 år og sto som nr. 7 på felleslista til KrF, Venstre og Senterpartiet. Faren min (Arild Hegge) stod som nr. 6 på samme liste, på Senterpartiet sin kvote.  Jeg ble valgt inn som vararepresentant, men måtte trekke meg fra kommunepolitikken i Selbu etter bare ett møte da jeg året etterpå ble gift og fikk fast bostedsadresse i Trondheim.

– Når kom kirka og kristentroen inn i bildet?

– Jeg har alltid hatt en barnetro og gikk på søndagsskolen i Selbu. Men det var mens jeg gikk på musikklinja på Heimdal VGS at jeg ble mer bevisst på troen min. Jeg går nå i Salt, en menighet i Pinsebevegelsen. Både gudstjenestene og fellesskapet med vennene i kirken betyr mye for meg.

– Hvorfor valgte du musikklinja på Heimdal?

– Musikk var en viktig del av oppveksten min. I ti år spilte jeg trompet i Øverbygda skolekorps som da rommet mange gode musikanter og hadde et godt miljø. Jeg gikk også på musikkskolen og var innom både fiolin, orgel og kirkeorgel, blant annet med organist Liv Bang Nilsen som lærer. Showene vi satte opp nesten årlig og samspillet vi fikk til der, var kanskje noe av det morsomste når jeg ser tilbake.

– Du ble byråd, men kunne også vært sauebonde og gårdbruker i Selbu. Hva tenker du om det i dag?

– Nei, vi var to brødre, og det ble tidlig klart at den yngre broren min skulle overta gården når den tid kom. Jeg fikk tidlig påvist både allergi og barneastma, så noen gårdbruker kunne jeg ikke bli. Men jeg er glad for at jeg vokste opp i Selbu. Det har formet meg og gitt meg perspektiver man ikke nødvendigvis får ved å vokse opp midt i byen.

– Har du rukket å sette deg noen politiske mål som sosialbyråd?

– Før KrF gikk inn i byrådet, var vi tydelige på at primærkontaktene i bo- og aktivitetstilbudet for utviklingshemmede måtte få mer tid til brukerne sine. Det arbeidet er allerede i gang. Vi har også fått gjennomslag for tiltak som skal redusere køene til psykisk helsehjelp i kommunen. I tillegg brenner jeg for at de ideelle organisasjonene skal få bedre rammevilkår i Trondheim.

– Hvorfor er det viktig?  

– Det handler om å bruke ressursene best mulig, slik at de kommer innbyggerne til gode. Det gir en merverdi utover det vi får til når det offentlige driver tjenestene. Redd Barna, Røde Kors, Frivilligsentralene og Kirkens Bymisjon er gode eksempler. Nå har KrF også fått gjennomslag i bystyret for at det langsiktige målet vårt skal være at 25 prosent av velferdstjenestene i Trondheim skal driftes av ideelle aktører.

– Det vil med andre ord si at du er kommet godt i gang?   

– Ja, det vil jeg si. Byrådet må finne bærekraftige løsninger og pengene må forvaltes godt, men det aller viktigste er at enkeltmennesket alltid står i sentrum for alt det vi gjør.