Hva tjener egentlig bonden i Neadalen?

Tallene i denne artikkelen er hentet fra SSBs oversikt over gårdbrukernes inntekter og gjeld og viser gjennomsnittet for bønder i den enkelte kommune og i Norge forøvrig.

Tallene tar kun for seg bønder som driver enkeltpersonforetak, en forretningsform omtrent 95% av norske bønder benytter. Aksjeselskap (AS) og selskap med delt ansvar (DA) er ikke en del av tallgrunnlaget. 

Fulltidsbønder og deltidsbønder

I tallgrunnlaget er bøndene delt inn i to grupper: “fulltidsbønder” og “deltidsbønder”. Fulltidsbønder er definert som bønder som har mer enn 80% av bruttoinntekten fra jordbruket, mens deltidsbønder har 80% eller mindre. I denne artikkelen presenterer vi kun tallene for fulltidsbøndene. Dette fordi gruppen “deltidsbønder” inkluderer alt fra småbrukere med et par høns til bønder som har relativt store bruk, men som har 20% (eller mer) av inntekten sin fra andre arbeidsplasser. På grunn av dette anser vi tallene som for sprikende og dermed lite relevante.

Gjeld og inntekt

Selbyggen presenterer to tall: “netto jordbruk næringsinntekt” og “gjeld”.

Netto jordbruk næringsinntekt er inntekter fra jordbruket, men inkluderer ikke inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer som skattemessig blir regnet som egne næringer. Sykepenger og tilskudd fra det offentlige inngår i netto jordbruk næringsinntekt.

Gjeld er bondens gjeld før eventuell verdsettingsrabatt/gjeldsreduksjon.

Høyere inntekt og gjeld enn landsgjennomsnittet

I 2024 hadde fulltidsbøndene i Selbu en gjennomsnittlig næringsinntekt på 1 251 200 i året. Dette er høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet på 1 047 700. Da det er færre enn ti fulltidsbønder i Tydal unntas disse i SSBs tallgrunnlag.

Selbu-bøndenes gjeld er også høy sammenlignet med resten av landet. Den var i 2024 på 8 247 500, mens den nasjonalt var 4 994 200. 

I grafene over viser de rosa søylene nasjonale gjennomsnitt, mens de grønne viser tall for bøndene i Selbu. Variasjon i tallene er illustrert ved de skraverte feltene - disse viser spesielt store variasjoner i Selbu-bøndenes næringsinntekter. 

Rentekostnader

For å få et riktig inntrykk av tallene er det viktig å forstå at næringsinntekt ikke kan sammenlignes med den jevne lønnsmottakers lønn. 

For å nærme seg en slik sammenligning må en først trekke bøndenes rentekostnader fra næringsinntekten. 

Anja Gotvasli er Banksjef Landbruk i Sparebank 1 SMN. Hun har sett nærmere på tallene og regnet ut hva gjennomsnittlige rentekostnader er for bøndene i Selbu.

– Med en gjeld på 8 247 000,-, en nedbetalingstid på 20 år og en rente på 6% vil årlig rentekostnad første år bli 483 000,-. 

Om en trekker denne rentekostnaden fra bøndenes næringsinntekter sitter en igjen med 768 000,- før skatt.

Må investere store deler av inntekten tilbake i gården

Thomas Engan jobber i Landkreditt som distriktssjef Bank i Trøndelag. Han forteller at da bøndene har store krav til kapital-innsats for å kunne drive sine virksomheter, blir det også lite presist å sammenligne tallet over (768 000,- før skatt) med “hvermannsens” lønn. Engan eksemplifiserer:

– Vi kan se for oss at en bonde et år må investere en million kroner i nødvendig utstyr til gårdsdriften: halvparten av beløpet finansieres gjennom lån og den andre halvparten gjennom egenkapital. Utstyret nedskrives så (taper seg i verdi og bruksnytte) med 10% årlig over en tiårsperiode. Når ti år har gått må det investeres på nytt i tilsvarende utstyr.

– Når ny investering skal gjøres kreves nok en gang egenkapital. Gjerne større beløp enn tidligere på grunn av prisvekst. Denne egenkapitalen må bonden ha satt av i de ti foregående årene. Derfor er dette penger bøndene må investere i bedriften og ikke kan bruke til privat forbruk. 

Engan presiserer at dette kun er et anslag for å gi et inntrykk av hvordan bøndenes økonomi henger sammen. Mange andre faktorer spiller inn også og påvirker gårdbrukernes lønnsomhet i drifta. Eksempler på slike faktorer kan være type gårdsbruk (melkeproduksjon, gris, ammeku, korn, osv.) og gårdbrukerens egen evne til å styre og drive virksomheten.

Hvor stor del av inntektene bønder må føre tilbake i gårdsbruket er derfor vanskelig å anslå, da dette trolig varierer stort.

Arbeidsinnsats

Et siste aspekt som er verdt å nevne er bøndenes arbeidsinnsats. Hvor mange timer arbeider bonden om dagen, i uka og gjennom året for å oppnå disse inntektene?

I følge SSB arbeider fulltidsbonden i snitt 48 til 53 timer per uke. For melkebøndene er tallet 51 timer i uka. Disse tallene tar heller ikke hensyn til ektefeller og “kårkailler” som ofte trør til i drifta.

Til sammenligning arbeider den gjennomsnittlige norske lønnsmottaker 37,5 timer per uke.