Viktigheten av å bare møtes, le og «prate skit»

Ungdom trives godt når de får boltre seg på møteplasser tilrettelagt for dem. I denne ukens utgave av Selbyggen kan du lese om ungdomsklubben i Selbu som har åpent én dag i uka, til glede for mellom 15-30 ungdommer hver gang de har åpent. I Tydal har ungdomsklubben oppe i oddetallsuker, og de har også en egen juniorklubb. 

I våre to kommuner er det kanskje en underliggende forventning om at alle skal starte enten med idrett eller i kulturskolen, eller kanskje på begge deler. Idretten og kulturskolen i Selbu og Tydal er meget allsidige og gode tilbud, og de er vi stolte av. Men likevel må ikke viktigheten av en møteplass, hvor det ikke nødvendigvis skal presteres eller konkurreres, undervurderes. Et sted der latteren kan sitte løst og man kan «prate skit» som ungdommene Sverre Stavrum, Kasander Bogdanof, Oskar Uthus Kjærnsmo og Nicolai Sundal Stokke sier i saken. Eller spille biljard, kort eller bare henge sammen. 

I dagens samfunn tar skjermen stor plass, og det omgir oss på nesten alle områder i livet. Stort sett er det alltid en mobil, iPad, TV eller PC som står på. Vi bruker den til informasjon, kommunikasjon, livsplanlegging og underholdning. Men skjermen er også en tidstyv, og blir en flukt fra virkeligheten for mange. Når det kommer til utvikling, og for så vidt opprettholdelse av sosiale ferdigheter, er menneskemøter viktigere enn noen gang. Men for ungdommer uten «organisert fritid» skjer ikke disse møtene nødvendigvis av seg selv.

For det er ikke slik at alle finner «plassen sin» i enten idretten eller kulturen, og om man tar med økonomi inn i beregningen, så kan det fort bli begrensede muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som koster penger. Ungdomsklubben er åpen for alle, og når man går inn døra der er «alle like». Betydningen dette har fra et folkehelseperspektiv og bekjempelse av utenforskap skal vi ikke kimse av. Slik det er i dag blir åpningstiden begrenset til et minimum på grunn av klubbenes økonomiske ressurser, men hadde det vært opp til ungdommene så kunne klubben ha vært åpen flere dager i uken.  

Vi må også benytte muligheten til å applaudere tiltaket som har trukket barn og unge til Tydalshallen i år, nemlig Vitencampen. Her snakker vi om nok et initiativ som kan vekke interesse hos de yngre, og som er litt utenfor de «normale» tilbudene som eksisterer i dalføret fra før. Også e-sport-bygget, som åpnet i underkant av et år siden på sentralbanen i Selbu, og som arrangerer gamingkvelder, føles naturlig å nevne i denne lederen. 

Selbyggen sier «ja takk» til enda mer kreativ tenking for hvordan vi kan skape enda fler møtesteder for våre unge. Kunne det for eksempel vært mulig å skape en plass for ungdom på tvers av kommunegrensene? Essensielle ting som skyss, bemanning og lokaler må da på plass, og vi skjønner at det ikke på magisk vis dukker opp av seg selv. Men likevel, våre ungdommer fortjener at vi tenker i de baner. For som flere tydalsungdommer uttalte til Selbyggen i april, etter at de hadde laget modeller av hvordan et fremtidig Tydal i 2050 burde se ut: «Vi skulle ønske det fantes flere steder å møtes etter skoletid». 

Enklere sagt enn det blir det vel ikke.