Spill for barn på nettet er ikke troskyldig lek

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.

NRK har i en større reportasje 22.10.26 dypdykket i spillbransjen rettet mot barn. De viser til Medietilsynets rapport om bruk av digitale tjenester, til spill og underholdning.  

Rapporten handler om spillplattformen Roblox, som er mest brukt (80%) blant barn mellom 9-12 år. Spillene som vurderes er: «Adopt Me», «Brookhaven RP», «99 Nights in the Forest» og «Clip It».  

I rapporten framkommer det at:

• Robox tjener mye penger på barnas kjøp i spillene som ofte er avhengighetsskapende og styres av algoritmer og KI(kunstig intelligens). De er konstruert for at barna skal bruke mer tid på plattformene.

• Spillene inneholder tilbud om kjøp av fordeler eller status i spillet for å øke sjansen til å vinne.

• Spillene foregår på store servere (datasentere) som gjør at barna kommer i kontakt med anonyme profiler også voksne som gir seg ut for å være barn.

• I mange spill selges det Lootbokser som kan sies å være «forundringspakker» med ukjent innhold.

• Spillene/videoene som produseres av brukere på appen inneholder tilgang til skjulte sosiale medier som barna blir engasjert i, grunnet manipulerende design eller reklame.

• Reklame som om du klikker på den, gjør at ungene får tilganger til alt videoer og spill som også inneholder vold mot dyr og mennesker samt seksuelle hentydninger, i tillegg til utallige «kattevideor».

Dette er eksempler på teknologi og metoder som også rammer oss alle på andre dataplattformer. Skjult overvåkning av våre søk på nettet muliggjøres av dataindustrien gjennom de lokale datasentrene(Tydal). Alt for å påvirke oss med reklame og korte videoer. 

Dette kommer i tillegg til annen bruk av KI som gjør at stadig fler ikke lenger sjøl leter seg fram til kunnskap og forståelse, men overlater det til KI.  

Spillene påvirker barnas atferd til mer bruk av de digitale tjenestene.

Om maskiner og apper skal underholde oss og huske for oss og har svarene, hvor blir da tenkinga av?  Og hva skjer med barnas evner til å være kritiske, kreative eller til å stå i tvilen? Hva skjer med evnen til å kunne skille mellom kunnskap og påstand, mellom virkelighet og løgn? 

Utstrakt bruk av KI vil kunne medføre at vi intellektuelt og praktisk overlater problemløsning og tenking til maskinene, konsekvensen blir at vi risikerer å bli passive eller late. 

Våre sosiale omgangsformer endres når vi bruker alt mer tid og oppmerksomhet på nettet. Styrker det vår evne til å omgås, til å skape gode relasjoner som endel av det å bli et modent samarbeide menneske? Som kollega, kjæreste eller forelder? Og hva skjer på sikt med barnas utvikling? 

Demokratiet består kun når folk kan tenke sjøl og er i stand til å se sammenhenger rundt seg sier A. Liaklev i Aftenposten 03.10.26.

Det er fullt mulig å se en sammenheng mellom rovdriften på naturen i overdrevent press om kraftutbygging, store dataselskapers dominans på samfunnslivet og kortsiktig økonomisk vekst for utvalgte. En økonomisk vekst som vi ser skaper sosiale utfordringer og fare for ensretting av våre liv, oppsummert i reklamen; «Løp og kjøp» med baktanken «ikke tenk på annet enn å bli underholdt».

Lokale og nasjonale politikere synes ikke å se slike sammenhenger. De vurderer ikke samfunnsnytten i et framtidsperspektiv, når de kritikkløst godtar storstilet kraftutbygging og bruk kraft til spesielt datasentere og deres KI satsninger. De dekker seg med begrunnelse om flere arbeidsplasser. Mens de samtidig velger bort vår natur og de negative sosiale konsekvenser utstrakt bruk av data teknologien påfører oss og barna.

Jeg er ikke sikker på om dere som har barn i huset følger med og er oppdaterte på de store sosiale og mentale utfordringene KI og spillplattformene medfører, men jeg kan jo håpe på det.