På nyåret får dalføret et sammenslått kirkelig fellesråd

I vår kom en pressemelding fra kirkevergene i Selbu og Tydal, med planer om sammenslåing av Tydal og Selbu sine kirkelige fellesråd. Nå har rådene hatt sitt siste møte som to forskjellige organ, da Neadalen kirkelige fellesråd blir en realitet på nyåret.

Sikrer kontinuerlig drift

Kirkelige fellesråd har som oppgave å sikre økonomi, drift og organisere personalet i et sokn. Det er dette som det skal samarbeides om i dalføret. Det er for å på sikt effektivisere drift og gjøre det mer økonomisk gunstig – men først og fremst for å redusere sårbarheten som arbeidsgiver i sokna.

– Det er få ansatte, og vi trenger å utnytte de ressursene vi har effektivt. Spesielt denne sårbarheten gjorde at vi begynte å se på sammenslåing, forteller Lars Græsli, medlem i Tydal kirkelige fellesråd.

Kirkelige fellesråd av forskjellige sokn forenes vanligvis ved kommunesammenslåing, men det har skjedd før at sokn slår sammen fellesrådene slik.

– Vi var i kontakt med noen fra Midtre-Namdal. Der har de satt sammen fem forskjellige fellesråd, men vi er jo bare to.

Nå vil det altså bli lettere å legge opp kabalen ved permisjon og bortfall av ansatte. Menighetsrådene i soknene vil fortsette som i dag.

Godt samarbeid

Gjennom prosessen har fellesrådene hatt god kontakt og bra samarbeid med kommunene. Lars Græsli nevner også kirkeverger Hilde Ragnhild Kirkvold og Kjærsti Stamnes som viktige ledd.

– Hilde har fungert som kirkeverge både i Selbu og Tydal fra i høst, og begge har gjort en grundig jobb for å få dette på plass.

På møtet mellom de to fellesrådene på tirsdag, ble Lars Græsli valgt som leder av det framtidige fellesrådet. Olav Gunnar Lien er nestleder. De vil altså tre inn som ledere ved starten av 2027. Det blir det siste året i valgperioden for fellesrådene, samt menighetsrådene. Da vil det bli valgt nye menighetsråd, som så vil peke ut to av sine egne til å sitte på fellesrådet. I lederposisjonene skal det forsøkes å rullere mellom selbygger og tydalinger. 

Snøploger og plenklippere

Samtidig som den driftsmessige delen i soknene vil forenkles, gir sammenslåingen også mer frihet til menighetsrådene.

– Hvilke utfall vil forekomme for drift av kirken?

– Det vil ikke merkes. Som Per Prest sa under møtet er det snøploger og plenklippere som blir berørt. Gudstjenester, diakoni, barneklubb og sånne ting er det menighetene som tar for seg.

Siden de er små, sitter alle medlemmer av menighetsrådene i dalføret – også i fellesrådene. Derfor kan det bli vage linjer mellom de to.

– Når vi er på møter i menighetsrådet, går det mye tid til økonomi og drift.

Et større fellesråd vil mer effektivt ta hånd om drift og økonomi, slik at menighetene kan fokusere på andre ting.

– Det vil bli bedre tid til å drive med kirkevirksomhet, forteller Græsli.

I første omgang skal driften gå ganske likt som før, for å bevare alle ansattes interesser – og det blir ingen endring av arbeidsplasser til nyåret. Græsli tror likevel at sammenslåingen vil bidra positivt over lengre tid.

– Vi ser muligheten til å effektivisere drift og kanskje få til billigere løsninger. Førsteåret kjører vi med samme ansatte og samme arbeidsoppgaver som før, men vi får se på sikt, konkluderer Græsli med.