Hardt ut mot Haltbrekken:
– Han sprer desinformasjon

Selbyggen har sett en e-postutveksling mellom Haltbrekken og Berggård. Utvekslingen ble gjort i etterkant av at Haltbrekken i september gikk ut i avisa OPP og kalte Tydal Datasenter for «Norges største hårføner». 

– Vi har et stort datasenter i Tydal. Den varmen går rett opp i lufta, og det gjør Tydal til Norges største hårføner, sa Haltbrekken til avisa. 

Politikeren uttalte også at det ikke stemmer at datasentre gir varige arbeidsplasser av betydelig grad.  

Berggård har i ettertid bedt Haltbrekken om å gå ut avisa og beklage det han mener er grunnleggende feil i saken.

«Det er nødvendig fordi vi ser at desinformasjonen på dette området fortsetter med full styrke, til tross for alle forsøk på å opplyse om saken», skrev Berggård i en e-post til SV-eren.  

Les også: 

Haltbrekken vil ha nasjonal kontroll: – Det bør stilles krav til alle datasentre

– Åpenbart skadelig for Tydal

Overfor Selbyggen utdyper han. 

– Det er flere grunnleggende faktafeil i hans framstilling, men de vil han ikke gå inn på. Jeg mener han opptrer uredelig. Sentrale politikere burde prøve å opplyse og være saklige. Haltbrekken er langt unna. For en kommune som Tydal er dette åpenbart skadelig, sier Berggård. 

Haltbrekken er blitt forelagt kritikken.

– Når han påstår jeg kommer med grunnleggende faktafeil bør han være i stand til å peke nøyaktig på hva jeg sier som er faktafeil. Det gjør han ikke, sier SV-nestlederen til Selbyggen. 

– Bare vås 

Berggård gjør i dette intervjuet nettopp det; redegjør for hvor han mener Haltbrekken tråkker feil. Men før vi kommer til den delen, må vi innom den såkalte panikkloven. 

SV-representanten foreslo nemlig i høst å  vedta en ny panikklov i Stortinget. Hensikten med panikkloven skulle være å sette etableringen av nye datasentre på vent fram til man får en helhetlig regulering av næringen. Loven ble foreslått modellert etter panikkloven i 1906, som i sin tid ble vedtatt for å hindre at utenlandske aktører skulle sikre seg fallrettigheter i norske fosser.  

Berggård mener det blir helt feil å sammenligne datasentre med vannkraft-situasjonen på tidlig 1900-tallet. 

– Det er med respekt å melde bare vås. Johan Castberg ville nok snudd seg i grava om han hørte dette: Dette blir som å sammenligne epler og gulrot. Krafta er offentlig eid i dag av stat og kommuner. Det er de offentlige eierne som selger krafta til datasentrene for mange hundre millioner kroner. Det er penger som i sin tur kommer oss alle til gode gjennom statlige kommunale budsjetter. Det forbigår Haltbrekken helt. Han vil at vi skal innføre bestemmelser mot vårt eget nasjonale salg av kraft, altså mot oss selv. Det er absurd. Styring må skje på en helt annen måte. 

Haltbrekken forklarer hvorfor han mener panikkloven er nødvendig. 

– I vårt forslag og i debatten i Stortinget pekte vi nettopp på krafta som felleskapets eie og at inntektene kommer fellesskapet til gode. I 1906 satte Stortinget foten ned for at utenlandsk kapital skulle eie vannkrafta. Nå vil vi sette foten ned for at utenlandsk kapital skal eie datasentre og overføre store overskudd til utlandet, sier Haltbrekken, og fortsetter:

– Svært mange av datasentrene som er bygget eller planlegges er eid fra utlandet, som for eksempel datasenteret i Tydal. Det kunne være interessant å vite hvor mye selskapsskatt dette datasenteret betaler. Flere av datasentrene har så stor intern gjeld til sitt utenlandske eierselskap at de ikke betaler, eller betaler svært lite, selskapsskatt til Norge.

Berggård kommenterer: 

– Det finnes ikke alternativ til utenlandsk kapital og kompetanse på KI per i dag. Sammenligningen med 1906 er som tidligere påpekt helt meningsløs.

«Norges største hårføner»

Når det gjelder påstanden om at Tydal datasenter er Norges største hårføner, sier Berggård følgende: 

– Haltbrekken vet godt at det legges rør fra Tydal Data Center til en planlagt næringspark i Tydal, for å utnytte restvarmen. Planarbeidet er kommet langt, og datasenteret bruker selv millioner på å koste veg og rør til området. Det vil komme etableringer på området, det er helt sikkert. Men slik info bryr ikke Haltbrekken seg om, så lenge det ikke passer hans politiske fortelling.

Haltbrekken kontrer: 

– Hvor stor andel av varmen som produseres i Tydal vil bli brukt? Min påstand er at det i beste fall er en liten andel. Resten går opp i lufta. Kom gjerne med helt konkrete prosjekt som er på trappene, sier politikeren. 

Berggård sier det er «påfallende at en miljøaktivist snakker slik om bruk av restvarme».

– Planer om å bruke en vesentlig del av restvarmen foreligger. Dette er et stort klimatiltak, som legger til rette for grønn industri. Dette burde han i det minste sette seg inn i, i stedet for å latterliggjøre denne siden av saken. 

– Han må akseptere at vi er uenige

Berggård reagerer også på det Haltbrekken sier om arbeidsplasser knyttet til datasentre.

Til avisa OPP uttalte Haltbrekken følgende tidligere i høst:  

– Det kommer fagre løfter om arbeidsplasser knyttet til disse datasentrene. De genererer ikke så mye arbeidsplasser. Vi ser internasjonalt at utviklingen går i retning av at datasentre blir betjent av roboter. Dermed tar det bare plass og strøm, sa Haltbrekken til avisa.

Tydal Data Center har anslått de vil bli rundt 110 ansatte.

Les også: 

Tydal Data Center har inngått avtale verdt 45 milliarder – forventes rundt 100 arbeidsplasser

At Haltbrekken hopper bukk over dette opprører Berggård. 

– Haltbrekken kjenner til sysselsettingen ved Tydal Data Center, men hevder likevel at denne er lav. Han forholder seg ikke i det hele tatt til at datasenteret nå bygges for KI. Det er ikke lenger snakk om et krypto-datasenter som kan drives av få ansatte. Men han nekter å akseptere det og prøver å vri seg unna med at det er «internasjonale tendenser om at sysselsettinga kan gå ned». Jeg skal ikke si at det blir 100 ansatte her, men vi vet jo hvor mange ansatte det er i dag, og at det vil øke. Men det ser han altså totalt bort fra, sier Berggård og legger til:

– Det blir jo i dagens situasjon helt useriøst av en sentralpolitiker. Han er overhodet ikke interessert i lokalsamfunnet, verken i Tydal eller andre kommuner. Han tar seg ikke en tur hit. Han er en politiker det er vanskelig å føre en konstruktiv dialog med, tordner Berggård. 

Haltbrekken er lite imponert over uttalelsene til den folkevalgte representanten i Tydal Ap. 

– Berggård synes tydeligvis at det er vanskelig å føre dialog med noen man er uenige med. Jeg tror han må akseptere at vi er uenige her. Det betyr ikke nødvendigvis at man er vanskelig av den grunn. Når det gjelder arbeidsplasser så pekte jeg på trenden internasjonalt som går mot robotisering og at jeg frykter den også kommer hit.

Den store misforståelsen

Det er riktignok ikke bare feilinformasjon fra Haltbrekken gruppelederen i Tydal Ap blir opprørt over. Han mener også at både Energidepartementet og en rekke medier har formidlet en feilaktig påstand om at datasentre kjøper billig kraft av vertskommunene. Denne påstanden, som Berggård understreker at ikke stemmer, verserte mange steder da Energidepartementet i mai valgte å fjerne datasentre fra kategorien «alminnelig forsyning», – en endring som kan føre til at Tydal kommune taper 20 millioner årlig.

Berggård poengterer at datasenter-aktører kjøper krafta i det åpne markedet på lik linje med alle andre. 

– Det ble fra departementet og medier spredt feilinformasjon om dette. Når slike feil gjøres fra øverste hold, blir det vanskelig å rette opp.  

Tydal kommune har for øvrig varslet et mulig søksmål mot staten som følge av endringen. Kommunen, samt andre vannkraftkommuner, mener departementet innførte endringen uten hjemmel i loven.  

– Haltbrekken støtter regjeringens nye bestemmelse i konsesjonskraftordningen, men han er åpenbart blant dem som ikke har skjønt hvordan dette fungerer, eller ikke vil skjønne det, sier Berggård.

Han får svar fra Haltbrekken: 

– Da mener vel Berggård at regjeringen hans heller ikke har skjønt det? svarer SV-eren retorisk (det var Ap-regjeringen som innførte endringen journ.anm). Uansett er dette et viktig skritt for å begrense utbyggingen av datasentre, sier Haltbrekken. 

– Der har han for så vidt rett, svarer Berggård.

– Egen regjering har dessverre heller ikke forstått dette, og gjør ingenting for å oppklare misforståelser. Vi jobber hardt for å få endret denne bestemmelsen.

Positiv til statlig regulering

Intervjuet nærmer seg slutten, men vi har ett spørsmål vi må stille Gunnbjørn Berggård. Mener han at det ikke bør være noe system som regulerer etableringer av datasentre i Norge? 

– KI er kommet for å bli, men alle skjønner at det ikke kan brukes mer strøm enn det som finnes. Jeg mener likevel ikke at det kan løses med et konsesjonssystem. At det derimot vil komme forskjellige former for statlig regulering, er likevel helt sikkert. Kanskje først og fremst på kunstig intelligens, men også på datasentre. Det kan jo bli noen endringer internt i tilledningssystemet, altså at det ikke bare blir «først i køen» slik det har vært nå. Jeg er på ingen måte prinsipielt imot regulering av datasentre, avslutter Berggård.