Selbu bosetter fem nye flyktninger fra Ukraina

Som en følge av den vanskelige situasjonen i Ukraina, er det ventet at mange ukrainere vil ankomme Norge i tiden fremover. Kommunene blir bedt om å bosette ca. 35000 flyktninger i 2022, melder UDI.  

– Selbu har fått fordelt to nye familier til fra Ukraina. Til sammen fem personer, som etter planen skal bosettes i september, opplyser flyktningekoordinator i Selbu kommune, Vibeke Slind.

– Kommunestyret vedtok i mars at Selbu kunne ta imot og bosette 15 flyktninger. Fire ble bosatt tidligere i sommer, og inntrykket var da at det hastet veldig å få på plass et velfungerende integrering- og mottakssystem, opplyser Slind.

God respons på boliger  

Ingen kommunale boliger sto ledige. Det første som måtte gjøres var å få en oversikt over det private boligmarkedet og etterlyse mulighetene for å leie.

– Responsen var overraskende god. Noen hadde boliger til utleie, og andre meldte fra om at de kunne ta imot flyktninger i sitt eget hjem. Men uker og måneder gikk uten at vi fikk tildelt flere personer til bosetting fra IMDi. Vi måtte fortløpende gjøre vurderinger på hvor mange boliger vi skulle ha stående og betale husleie for. Så da forespørselen om å ta imot fem nye ukrainske flyktninger kom like før helga, er vi glad for at vi ventet, og at vi har ledige og gode boliger å tilby, sier Slind.

Krevende kompetansebygging

Men bosetting av flyktninger krever mer enn boliger, det er mye annet som må på plass og rustes opp, forklarer Slind.

– Vi må bygge kompetanse innen helse, skole, barnehage og ikke minst språkopplæring. Ettersom vi ikke vet hvor mange som kommer, er det lite forutsigbart og dermed også krevende. Før vi fikk meldingen om at fem nye skulle komme, var vi klar på at vi kunne ta imot mange flere enn de fire vi hadde fra før. Jeg vil si det slik at Selbu er godt rustet på de fleste områder når det gjelder å ta imot nye flyktninger, sier Slind.

Nye ressurser

– Utfordringer? Ja, men min erfaring er at flyktningene tilfører kommunen nye og viktige ressurser, sier Slind.

 – Jeg har lært ukrainere å kjenne som et veldig ressurssterkt folk. De kommer fra et land med et godt utdanningssystem. Mange har høy utdanning og kompetanse som kan komme godt med i en distriktskommune som Selbu. De fleste kan litt engelsk, og jeg er overrasket hvor mange ord som er felles på norsk og ukrainsk, sier Slind.

Hun har også inntrykk av at de fleste vil tilbake til hjemlandet sitt så fort som mulig.

– De får midlertidig oppholdstillatelse på ett år, og det innebærer jo en del usikkerhetsmomenter. De sitter liksom på vent med alt, og i tillegg til bekymringer og angst for hvordan det går med ektemann og familien i Ukraina, er det nok en stor påkjenning for mange, sier Slind som ble ansatt i 100 prosent stilling som flyktningekoordinator i Selbu kommune i 2017.

Færre flyktninger

– Før mottaket av ukrainske flyktninger i vår, hadde Selbu den siste flyktningebosettingen i 2018. Antallet flyktninger gikk drastisk ned, og de som ble igjen klarte seg stort sett selv, sier Slind som er utdannet sosionom og nå jobber 50 prosent som flyktningekoordinator og 50 prosent i prosjektet «Sammen i Selbu».

– Jeg føler at jeg får brukt kompetansen min veldig bra på begge disse områdene og gleder meg til å bli kjent med de to nye ukrainske familiene som kommer til Selbu i løpet av september, avslutter Vibeke Slind.