– Vi ønsker debatten velkommen

Det har i skrivende stund gått seks dager siden en av ungdommene i bygda vår falt ut av en bil i fart på fv. 705, under det som kan forståes å være en livsfarlig lek. 

I etterkant publiserte Selbyggen en artikkel hvor politikontakt Rolf Ove Viken siteres på følgende utsagn; – Er det noen voksne hjemme? 

Utsagnet har i etterkant av publiseringen blitt tema for diskusjon, ikke bare fordi at politet har uttalt det - men også fordi at Selbyggen har brukt utsagnet i en overskrift. Nina Marie Solheim Eidem kommer med kraftig kritikk mot lokalavisa i sitt innlegg. 

Solheim skriver at det er ubegripelig at avisa velger å sitere Vikens utsagn i en plussartikkel så kort tid etter ulykken. 

– Mange får ikke lest artikkelen og overskriften kan enkelt tolkes til fordeling av skyld, og gjerne til foreldre som allerede ikke har det så bra. Å få mer skyldfølelse er vel det siste de trenger nå, sier Eidem.

Helt siden ulykken skjedde har redaksjonen hatt daglige etiske diskusjoner rundt hvordan vi skal dekke en slik type hendelse i vårt lille lokalsamfunn. Vi blir utfordret etisk når slike ting skjer, fordi vi som jobber her er en del av det samme samfunnet. Vi kjenner de som blir rammet, og er ofte også ute på ulykkesstedene når slike ting inntreffer.  

Vi ønsker debatten velkommen. Vi lærer av det. Samtidig må vi understreke vår intensjon aldri har vært å legge opp til at skyld skal fordeles, i det som utelukkende er en tragisk hendelse for russen, foreldrene, skolen, kommunen og samfunnet generelt. 

Så hva var intensjonen med overskriften? Vi valgte å sitere Viken på det vi mener er hovedbudskapet i saken; At vi alle har et ansvar for å bevisstgjøre den dyrebare ungdommen vår på hvordan de kan ha en trygg russetid, og det på et tidlig tidspunkt. Det gjelder ikke bare foreldre. Det gjelder lærere, politiet selv, politikere, arbeidsgivere, journalister og stort sett ALLE voksenpersoner som har med ungdom å gjøre. 

Vi vil samtidig informere om at pårørende til russen som ble skadd i denne ulykken hele tiden har vært informert om hva som kommer på trykk hos oss i Selbyggen. I saken der Viken uttaler seg har pårørende godkjent innlegget i forkant av publiseringen. Det samme gjelder for vårt svar til Eidem. 

Vi har fulgt russen gjennom russetiden, heiet dem frem som bøssebærere, og jobbet for å synliggjøre dem i media på en god måte. Men så er det en gang slik at vårt samfunnsoppdrag innebærer å skrive om det som er vanskelig også, om man skal være både lim og lupe i lokalsamfunnet.

Til slutt: Vi er veldig lettet over at det ikke er en dødsulykke vi skriver om. Vi har virkelig ikke en eneste ungdom å miste.