«– At dere bruker en slik overskrift er ubegripelig»

Samtalene i Selbu uka før 17. mai var mye preget av bilulykken der en russ ble alvorlig skadet. Hvordan gikk det med russen? Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan kan de være så dumme at de utsetter seg selv for fare? Ja ja, det var jo ikke noe bedre før, vi må ikke glemme at vi og har vært unge …

Så kommer jeg over en artikkel Selbyggen delte med overskriften «– Er det noen voksne hjemme?», og jeg opplevde for første gang at jeg ikke klarte å la være å kommentere nyheter på Facebook. Jo, vi voksne er hjemme. Vi er hjemme og bekymrer oss! Vi vet at ulykker skjer og vi vet at ting som ikke er så lurt også kan skje. Faktisk, en del av foreldrerollen er å bekymre seg fra den dagen barna blir født, og til vi selv ligger i grava. Og i den perioden der gjør vi alt vi kan for å ruste barna våre på alle mulige måter slik at de skal møte voksenlivet med en ryggsekk som er lett å bære og som inneholder verktøy for å takle alle livets utfordringer. Det blir ofte diskutert hvilken foreldrestil og grensesetting som er best, og den diskusjonen skal ikke tas her, men stort sett alle gjør det de tror er best for sine egne barn. Uansett hvilken foreldrestil vi voksne velger, så kommer både barna, ungdommene og til og med vi voksne til å gjøre feil. Det er menneskelig å gjøre feil, men dessverre er noen mer fatale enn andre.

Jeg velger å kommentere på Viken sine spørsmål om hva som skjedde, hvem som visste og hvem som kunne ha forhindret dette. Dette er et spørsmål som etterforskningen skal finne svar på, og som man ikke finner svar på ved å åpent nesten fordele skyld i Selbyggen. Jeg har stor tiltro til at dere kan jobben deres og finner svarene på dette, uten å inkludere hele lokalbefolkningen i Selbu. En lokalbefolkning som allerede er preget av ulykken og som har snakket med alle de har møtt og som har hørt mange ulike versjoner av hva som skjedde.

Det er veldig fint å vokse opp i Selbu. Det er trygt. Det finnes aktivitetstilbud for veldig mange interesser. Men så blir barna større, det er helg og de vil finne på noe. Men så kan de oppleve at det er egentlig ingen som vil ha de i nærheten når det er helg. Det finnes ikke noe felles oppholdsrom der man kan «henge», hjemme til noen setter begrensninger for hvor mange som kan komme og det kan fort føre til ekskludering. Da er et alternativ å være ut på veiene i biler, og man kan ende opp med å ta valg som ikke er så heldig. For det kommer til å skje, både nå og senere. Evolusjonen har dessverre ikke kommet så langt at frontallappen blir utviklet raskere og tidligere, og derfor kan vi heller ikke forvente at ungdommene fullstendig forstår konsekvensene av alt de gjør. Men kanskje hadde en idé vært å ordna en plass der ungdommene kan få henge på kveldstid? En plass som legger til rette for sosiale møtepunkt. Spesielt ressurskrevende er det heller ikke, for jeg regner med at det er flere foreldre som på omgang kan stille opp som vakter der i stedet for å sitte hjemme å bekymre seg. På denne måten får vi vært enda mer trygge voksne for ungdommene. Og forhåpentligvis får vi lettere et innblikk i hva som rører seg blant ungdommene, og vi kan kanskje være med å påvirke og eventuelt stanse de mest dumdristige planene.

Til slutt vil jeg bare kort nevne Selbyggens valg av overskrift til nevnte artikkel. Det at dere velger å bruke det ene sitatet til Viken med «– Er det noen voksne hjemme?» i en plussartikkel i ei lokalavis så kort tid etter ulykken, er for meg ganske ubegripelig. Mange får ikke lest artikkelen og overskriften kan enkelt tolkes til fordeling av skyld, og gjerne til foreldre som allerede ikke har det så bra. Å få mer skyldfølelse er vel det siste de trenger nå.