Terje Kjøsnes deler sin hjerteskjærende historie om sitt liv med den uhelbredelige sykdommen ALS. Slikt setter spor, ikke bare for en liten avisredaksjon, men også for samfunnet rundt.
Han er kjent for mange av oss som en aktiv og driftig mann med stor kjærlighet for jakt og friluftsliv, og sin rolle som lærer på Selbu videregående skole. Vi kjenner han også som pappa til sine tre barn, og nå som Terje, mannen som lever med ALS, og som har gått fra å være funksjonsfrisk til å bli frarøvet muligheten til å bestemme over egne muskler.
Selv om vi muligens har begynt å høre mer om denne sykdommen, vet vi fremdeles ikke nok. Å dele er en stor styrke, og Terje viser nettopp styrke ved å fortelle om ting nøyaktig slik de er. For alt er ikke bra når man har ALS, men selv om kroppen svikter er sinnet og ånden sterk. Informasjon og kunnskap er første skritt mot forståelse og støtte, og Terje gir oss begge deler i rikt monn.
Når en person står frem med sin historie om en alvorlig sykdom som ALS, gjør det mer enn å belyse en personlig kamp. Det setter spor i folk, og i vårt lille lokalsamfunn. Det er umulig å ikke bli berørt, og vi får en kraftig påminnelse om hvor stor verdi støtte fra familie og venner har. Det fører også til økt bevissthet rundt en vanskelig livssituasjon hos en familie som har sin plass i lokalsamfunnet, og minner oss om at sykdom ikke bare rammer individet, men hele nettverket rundt dem også. Terjes familie er ærlige på at denne situasjonen er tøff. Kanskje kan deres åpenhet gjøre det litt mindre vanskelig å spørre folk man vet har det tøft, om «Hvordan går det, sånn egentlig?».
Et annet aspekt ved denne historien er også hvor viktig hjelpemidler og helsepersonell blir i hverdagen. Teknologien har kommet langt, og gjør at Terje kan kommunisere selv om han er fratatt mye av taleevnen. Det er en god påminnelse om hvor viktig det er at det fra politisk hold prioriteres ressurser til helsevesenet, og at det fortsatt må bevilges penger til både forskning på alvorlige sykdommer og til utvikling av nye hjelpemidler.
Å dele er en stor styrke. Å dele gjør at stigma kan brytes, og at flere kan forstå og prøve å være en støtte for de som ikke har det så enkelt. Takk til Terje og familien, for deres åpenhet. Historien vil fortsette å inspirere og opplyse oss alle, og minner oss om at uansett hvilke utfordringer vi møter, er fellesskap og støtte uerstattelige verdier.
