«Det handler om folk»
Dette er Selbyggens leder. Meninger i teksten tilhører redaksjonen.
Publisert
Ukens leder er inspirert av innlegget fra Torill og Nils Kjøsnes, som står på trykk denne uken.
Det finnes mange viktige yrker i lokalsamfunnet vårt, og i denne lederen ønsker Selbyggen å rette en liten takk til en yrkesgruppe som hver dag jobber med mennesker som befinner seg i en av de mest sårbare delene av livet
Velferdsteknologien når bare et lite stykke på vei, og de velkjente varme hendene er fremdeles den beste medisin i fasen der livet går mot slutten.
God livskvalitet kan være så mye. Det kan være et lite "Hei!" i gangen, etterfulgt av en prat om været og kanskje noen små (eller store) skrøner. Eller det kan være et godt måltid sammen med dem man er glad i.
For når livets siste kapittel skal skrives, betyr ikke lenger de store planene så mye. Det er ikke treningstimer, framtidsdrømmer eller nye mål som teller. Det er trygghet. Å kjenne at noen ser deg, at noen følger med, og at du blir tatt vare på – også når du ikke alltid får sagt fra selv. Ett blikk kan være nok. En hånd på armen kan bety mer enn hundre ord. I denne fasen er omsorg ofte helt stille, men likevel veldig tydelig.
På sykehjemmene i Selbu og Tydal jobber mennesker som hver dag følger våre egne – besteforeldre, søskenbarn, naboer, venner – det siste stykket av veien. De som jobber tett på dette vet at lindring er et fag like mye som pleie. Det krever kunnskap om smerter og medisiner, men også tålmodighet, varme og evnen til å møte både liv og død med trygghet. De må tåle sterke følelser, være støtte for pårørende og samtidig ta vare på den som ligger i senga og snart skal slippe taket. Det er et arbeid som krever mer enn opplæring – det krever et stort hjerte.
Når vi diskuterer helse, er det lett at alt koker ned til kroner, tidsbruk og turnuser. Men i livets høst skal det ikke handle om budsjett. Det skal handle om mennesker, og når våre eldste møtes med trygghet har vi lyktes. Derfor trenger vi å løfte fram de som gjør dette arbeidet hver eneste dag.
Til dere som står i dette: Dere betyr mer enn dere kanskje får høre. Takk for at dere bærer oss – og våre – det siste stykket.
