Stor interesse da NVE arrangerte møte om Garbergelva kraftverk
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samlet torsdag kveld lokalbefolkningen i Selbu til et informasjonsmøte om kraftverket Clemens Kraft ønsker å bygge i Garbergselva. Møtet markerte startskuddet for utredningsfasen, og var preget av lokalt engasjement og viktige spørsmål.
Publisert
Sist oppdatert
Fungerende seksjonssjef Brit Torill Haugen i NVE gjorde det raskt klart at kveldens møte i kommunestyresalen ikke skulle være et møte hvor man diskuterte et ja eller nei til utbygging.
– Dette ikke tidspunktet for å diskutere for eller imot. Poenget med dette møtet er å orientere om saksgangen, prosjektet, antatte virkninger og forslag til utredningsprogram.
Og saksgangen? Den er slik:
NVE mottar melding → Høring / Folkemøte (vi befinner oss i skrivende stund på dette punktet) → NVE fastsetter utredningsprogram → Søker utreder konsekvensene av tiltaket → Søknad og konsekvensutredning (KU) → Høring, folkemøte og sluttbefaring → NVEs vedtak
Presenterte planene
Utbyggeren, Clemens Kraft, presenterte planene for prosjektet. De pekte på behovet for mer fornybar kraft som en viktig årsak til at de ønsker å bygge ut. De gjorde også et poeng av at vannkraftverk uten store magasin krever lite areal.
Kraftverket, som er planlagt med inntak oppstrøms Storprestfossen, og utløp ved Litjmoen, vil kunne få en årlig produksjon på mellom 68 og 75 GWh (tilsvarende strøm til ca. 3750 husstander).
Selskapet vurderer to alternativer for kraftverket.
Hovedalternativet er en kraftstasjon i fjellet:
Det andre alternativet er en kraftstasjon «i dagen», ved Garbergselva:
Skal gjennomføre omfattende kartlegging
Fordi produksjonen overstiger 40 GWh, utløses det strenge lovpålagte krav om en fullstendig konsekvensutredning (KU).
Clemens Kraft har engasjert selskapet Sweco i utredningsarbeidet.
Miljørådgiver Jørgen Skei i Sweco redegjorde for hvordan de planlegger å kartlegge vassdraget og naturområdene rundt.
I en utredning vil en rekke faktorer bli utredet, som for eksempel:
Rødlistearter: Egen kartlegging av sårbare arter, inkludert sopp, lav, mose og fugl.
Vannføring og elvemiljø: Nøye vurderinger av hvordan redusert vannføring (minstevannføring) vil påvirke fiskebestanden (spesielt ørret), og vannmiljøet.
Friluftsliv og arealbruk: Undersøkelser av hvordan jakt, fiske og turgåing vil bli påvirket av utbyggingen.
NVE ønsker innspill til viktige temaer som bør utredes, forhold som bør tas hensyn til i videre planlegging, andre alternativer og/eller begrensninger i prosjektet. Fristen for å sende inn innspill er 13. mars.
Det er først når utredningsprogrammet er fastsatt av NVE at Clemens Kraft kan sette i gang med utredningen og fortsette på stegene som kreves mot en eventuell fremtidig konsesjon.
Mange i salen engasjerte seg
Etter orienteringen fra NVE og Clemens ble det åpnet for spørsmål fra salen – en mulighet mange benyttet seg av.
Torgeir Sletner hadde for eksempel en betraktning rundt økt vanntemperatur i elva som følge av kraftverket.
– Jeg antar at vannet som ledes gjennom tunnelen og turbinene vil få en økt temperatur. Jeg tror dette vil få tydelige konsekvenser for alt liv i elva, fra kraftstasjonen og helt ned til Selbusjøen – inkludert for insekter og smådyr som ørreten er avhengig av. Jeg frykter også at den økte vanntemperaturen vil påvirke området der elva renner ut i Selbusjøen. Vi ser lignende effekter ved Nea; der fryser ikke vannet lenger til is, noe som igjen påvirker isleggingen på sørsiden av sjøen. Dette går utover friluftsaktiviteter som skøytegåing. Slik det er i dag, er det kjempefint i området inn mot Garbergselva, men den delen kan bli meget usikker fremover, for eksempel til isfiske. Dette er en negativ konsekvens for friluftslivet, sa Sletner.
NVEs fungerende seksjonssjef svarte på dette.
– Du sammenligner situasjonen med Nea, men der er det et reguleringsmagasin. Endringer i vanntemperatur er vanligere i vassdrag med magasin, nettopp fordi man da henter ut varmere vann fra dypet av magasinet. Det som planlegges her er et elvekraftverk uten magasin. Når det er sagt, er dette likevel et relevant tema som kan tas med i konsekvensutredningen, sa Brit Torill Haugen før hun ga ordet til utbyggingsdirektør Mattias Kullberg.
– Utfordringer med frostrøyk og manglende islegging oppstår gjerne når varmt vann slippes ut i kald natur. Siden vi ikke skal bygge noe magasin, vil vi rett og slett ikke ha vann tilgjengelig for å produsere strøm i de kaldeste periodene.
– Ser adskillig bedre ut
Tilhører Torger Størseth likte det han hørte fra Clemens.
– Jeg var her på det forrige informasjonsmøtet dere hadde (i fjor høst, journ.anm – les om det møtet her). Den versjonen dere presenterte nå, der anlegget legges inne i fjellet, ser adskillig bedre ut. Så får det heller være at det blir noen år med grushåndtering som det må finnes løsninger for. Det var utrolig viktig det dere sa om varme, og om det blir frostrøyk nedover elva – det tror jeg er avgjørende for veldig mange.
– Stopp nå
Inger Granby har vært en uttalt motstander av utbyggingsplanene siden de ble kjent. Under møtet takket hun Clemens Kraft for presentasjonen.
– Jeg vil først si takk til Clemens for en god utredning. For meg er den så god at jeg ikke trenger mer for å ta mitt standpunkt. Nok er nok. Stopp nå, var hennes korte kommentar.
Naturlig stengsel som forsvinner?
Unni Killi uttrykte på sin side bekymring for bufe i området rundt elva.
– Slik Garbergselva er i dag, fungerer den som et stengsel for bufe på beite. Når det kanskje blir veldig lite vannføring, vil det fungere på samme måte da? Det er en ting jeg tror dere må vurdere, for det er ganske mye sau på beite der.
– Det er en gjenganger i slike saker at når du får mindre vannføring i ei elv, så fungerer den ikke lenger som stengsel. Dette gjelder ikke bare for bufe, men også for reindrift, så det er absolutt et viktig tema. Det er noe som skal belyses i utredningen, men sørg for å presiser det i høringsuttalelsen, repliserte NVEs seksjonssjef.
Bukken og havresekken?
Andreas Reitan stilte spørsmål om hvilken instans som bestemte hvem som skal gjennomføre utredningsarbeidet for Clemens Kraft.
– Det er ikke NVE, men tiltakshaver. Det regelverket er styrt av Miljødirektoratet og plan- og bygningsloven, svarte NVE-representanten.
– Jeg antyder kanskje bukken og havresekken her, men hvordan kan vi stole på at du greier å være habil? sa Reitan og rettet spørsmålet til Swecos rådgiver, som svarte følgende:
– Det handler om yrkesstolthet og selvrespekt, det. For min del er ikke det noe problem. Jeg har vært ute for at enkelte kunder har prøvd seg på et eller annet, men da er det enkelt for meg å takke nei til å bli med på den valsen. Og så opplever jeg at Clemens er en veldig medgjørlig part sammenlignet med mange andre. De er villige til å tenke alternativer fra tidlig av, for å se hvordan vi kan få prosjektet til å bli mindre inngripende enn det i utgangspunktet kunne ha vært. «Kjøpt og betalt» – vi har riktignok en kontrakt med Clemens, men det hadde tatt seg utrolig dårlig ut hvis vi hadde gjort vurderingene våre basert på hva Clemens ønsker. Da hadde vi fort blitt arbeidsledige, svarte Jørgen Skei i Sweco.
– Blir ofte svartmaling
Ronnie Tuwnes Dahl er blant dem som er positiv til å utnytte Garbergselva til kraftproduksjon. Til Selbyggen sier Dahl følgende:
– Jeg synes, etter en helhetsvurdering, at vi plikter å bidra til det som er behovet, både lokalt for næringsliv og utvikling, og globalt i den store miljøkampen. Klimakampen er motstanderne veldig opptatt av, men hver gang det kommer et bitte lite inngrep eller noe som kan være positivt for lokalsamfunnet, næringslivet og utviklingen av bygda, så er de imot. Det blir ofte svartmaling, mener Dahl, som legger til:
– Jeg mener for øvrig at overskuddsmassen fra kraftutbygginga omsider burde kunne realisere ny 705-trasé langs elva mellom Tømra og Tømmerdalen.
Clemens: – Mange betimelige spørsmål
Men hva synes Clemens Kraft om møtet?
– Jeg synes det var et veldig bra og saklig møte med betimelige spørsmål fra salen. Det ble brakt en del temaer på banen som vi ikke hadde tenkt på som veldig store i utgangspunktet. Det med frostrøyk er jo noe som er ganske åpenbart for oss, og som vi vet en del om, men jeg forstår at det er viktig for mange å få avklart dette.
– Har dette med frostrøyk vært en ubegrunnet frykt?
– Det er min påstand nå, men vi skal selvfølgelig utrede det mer. Men det er noe som i hovedsak oppstår når det er veldig kaldt ute og man tapper vann fra et magasin som er varmt.
– Dere sikter dere inn mot en byggestart i fjerde kvartal 2029, men det er fortsatt en risiko for at det ikke blir noe av prosjektet. Det er en kostbar og risikabel prosess dere har satt i gang?
– Ja, men søker vi ikke har vi ingenting å bygge ut. Så det er noe vi er nødt til å gjøre for å ha en sjanse til å få konsesjon, avslutter Mattias Kullberg i Clemens Kraft.
