2.-4. klassingenes skoleforestilling "Selbu – bygda vor":
Imponerende rundreise i hjembygda
Onsdag morgen ble foreldre, besteforeldre og foresatte for barn fra 2. til 4. trinn ved Bell skole invitert til å se resultatet av et Selbuprosjekt klassene har kjørt den siste tiden.
Det startet med at alle elevene kom opp på scenen i diverse antrekk, og forventningene ble derfor store med tanke på hva de fremmøtte skulle få presentert. Showet ble innledet med to vers av Selbusongin, før vi fikk presentert hele bygda på forskjellige vis.
Fysiske turer ut av skolen
Det er tre år siden sist et lignende selbuprosjekt i skolen ble gjennomført. I løpet av prosjektet har elevene blant annet hatt bussturer til Selbustrand, Øverbygda og Vikvarvet. De har også hatt en gåtur i Mebond sentrum og en gåtur opp til Gyversalen. Man kan si at det var vært en omfattende prosjekt, men under forestillingen fikk man desidert et inntrykk av at lærdommen som sitter igjen er stor. På turene har de blant annet vært innom Kalvåa, Stokkfjellet vindpark og taterleiren på Fredrikstad – i tillegg til statuene “Morsarvin” og “Felkaren”. Alle steder som har en viktig betydning for både Selbus fortid og nåtid.
Flere Selbusanger
Under forestillingen fikk vi presentert “Supermann i fra Selbustrand”, “Selbupeng”, “Innbygda-sangen” og en sang om Vikvarvet. I tillegg ble skolens egen sang, Bell-sangen, fremført med både iver og koreografi. Imponerende av de over 100 barna som sto på scenen. For hvert nummer var det bilder fra de aktuelle stedene, samt bilder fra alle turene. Ikke minst må vi trekke frem trioen som bidro med live musikk, og ga forestillingen den lille “prikken over i’en”; Pål Steinar Flakne på bass og trekkspill, Ivar Aas på piano og bass og John Oddstein Aune på gitar.
Teater
Videre fikk vi morsomme innslag som da trelastarbeiderne og meieriansatte “fra Innbygda” fremførte “Høvlerivisa” med ny tekst som passet for anledningen.
Vi fikk også være med til taterleiren Fredrikstad, der vi fikk et lite innblikk i ivet der, og ikke minst et taterbryllup der hele fire par ble viet i en fei.
En nyskrevet variant av “De tre bukkene bruse” ført i pennen av Karin Kjøsnes, ga oss fem bukker fra Tydal som skulle til Selbu for å finne tilbake til røttene sine. På veg dit måtte de passere brua der det farlige trollet bor. Men han syns alle var så tynne at de kun kunne brukes som tannpirkere. Dermed fikk samtlige dra til Selbu for både å finne Selbu Blå, bautaen på tinghaugen og selbuvotter. Det hele endte godt da trollet fikk komme på B. Langseth for å spise rester, i tillegg til at den fikk sponset en ekte strikkajakke. Ryktene sier at trollet står på Baro enda.
Noe som skiller seg fra den vanlige skolehverdagen
Oppsummert var dette en imponerende forestilling som man ser det er lagt godt arbeid i. Her skal både lærere og elever berømmes for grundig og fint utført forestilling – og ikke minst forarbeid. For barna er dette noe som skiller seg ut fra “den ordinære skolehverdagen”, noe som er positivt for mange. Så ja takk til lignende prosjekter i fremtiden!