Clemens Kraft: 
– At folk ønsker å verne om elva har vi selvfølgelig respekt for

Forrige uke avholdt Clemens Kraft informasjonsmøte om Garbergelva Kraftverk i kommunestyresalen i rådhuset.

Informasjonsmøte om Garbergelva. Foto: Tomas Garberg
Publisert Sist oppdatert

Selbyggen har tidligere skrevet om søknadsprosessen kraftverk i størrelsesorden som Garbergelva kraftverk må gjennom. Prosessen er fortsatt i fase 1. Dermed var møtet i rådhuset forrige uke ikke det offentlige møtet NVE arrangerer under fase 2 i prosessen, men et møte avholdt på initiativ fra Clemens Kraft selv.

Utbyggingsdirektør i Clemens Kraft, Mattias Kullberg, fortalte om formålet med møtet:

– Dette møtet er på Clemens' eget initiativ, og ment for å orientere om prosjektet for allmennheten og for å informere om at melding innen kort tid vil bli publisert og sendt på høring. Dette for at alle interesserte skal få mest mulig riktig informasjon, samt gi alle som ønsker å høre direkte fra oss om hva vi planlegger mulighet til det. Samtidig er det viktig for oss om å høre på innspill fra de som bor i området.

Lokalt engasjement

Fra venstre Mattia Kullberg, Åsmund Breie og Morten Tronsen, alle ansatte i Clemens Kraft. Foto: Tomas Garberg

– Har dere fått mye tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen så langt?

– Flere i lokalsamfunnet har kontaktet oss, både folk som er positive og negative til utbygging. At folk er negative til utbygging, og ønsker å verne om elva har vi selvfølgelig respekt for. I den forbindelse er vi opptatt av å kommunisere at elva ikke kommer til å dø. Vi som utbyggere har en plikt til å ivareta naturen, og det finnes krav til minstevannføring som vi må forholde oss til. I tillegg vil det i smelteperioder og med perioder med mye nedbør fortsatt bli stor vannføring i elva, sier Kullberg.
– Det skal sies at vi også har fått en rekke henvendelser fra selbygger som er positive til prosjektet. Dette er folk uten egeninteresser i prosjektet. Vår erfaring er at de som er positive i mindre grad står frem i media og lignende, sammenlignet med de som er negative.

Lokale interesser og inntekter

For å bygge slike vannkraftverk er utbygger avhengig av fallrettigheter i elva. Majoriteten av fallrettighetene i de aktuelle delene av Garbergselva, eies i dag av Allstad og Statkraft. Hvor bruk av eiendommer blir nødvendig for oppføring av anlegget, vil grunneiere tilbys kompensasjoner i henhold til standardiserte avtaler.

En eventuell utbygging av Garbergelva vil tjene Selbu-samfunnet og grunneiere økonomisk på følgende måter:

  • Oppdrag/ringvirkninger til lokale entreprenører, spesielt under byggeperioden
  • Nyttegjørelse av steinmasser fra tunneler
  • Eiendomsskatt til Selbu kommune
  • Naturressursskatt, en særskatt på vannkraftproduksjon som går til kommune og fylkeskommune
  • Oppgradering av strømnettet kan tilrettelegge for industriutvikling i kommunen

Skeptisk til utbygging

Mads Peder Stavrum var en av flere besøkende under møtet. Han legger ikke skjul på at han er imot utbygging.

Mads Peder Stavrum var blant de oppmøtte under møtet. Foto: Tomas Garberg

– Jeg er mot utbygging, og for bevaring av Garbergelva. For meg er uberørt natur og naturmangfold viktigere enn ytterligere kraftproduksjon. Jeg er ikke imot fornybar energi, men mener Selbu og Tydal allerede har bidratt med sitt. Hva jeg savner er en debatt om hva vi bruker strømmen til. Eksempelvis er jeg skeptisk til elektrifisering av sokkelen, sier Stavrum. 

Kritisk til møteformatet

Torsdagens møte ble avholdt uten noe felles "foredrag" fra utbyggerne. Til kommunestyresalen hadde utbyggerne med seg plansjer, med informasjon om prosjektet, energisituasjonen og Clemens Kraft. I tillegg var det lagt opp til at de besøkende kunne konversere med representanter fra Clemens Kraft, Allstad og Småkraftforeningen. Mads Peder Stavrum hadde betenkeligheter til måten møtet ble avholdt på:

– I dag savner jeg informasjon fra utbygger i plenum. Med dette møte-formatet, hvor folk må henvende seg til Clemens Krafts representanter individuelt, mistenker jeg lista for å møte opp blir høyere for folk.

Mattias Kullberg i Clemens Kraft forteller at hensikten med å avholde møtet på denne måten var det motsatte.

– Hensikten med møte-formatet er å legge opp til flest mulig uformelle samtaler, og dialog som kan oppleves lettere for mange, sammenlignet med å måtte ta ordet foran et stort publikum. Slik legger man også opp til lengre samtaler, som dekker flere store og små temaer.

Powered by Labrador CMS