Fikk besøk av Trøndelag Amatørgeologiske Forening:
– Spesielt mye interessant i Selbu
Lørdag 21. september arrangerte Trøndelag Amatørgeologiske Forening medlemstur til Selbu. På programmet stod besøk til Ola Hårstad, Kraftsenteret og Birchs mineralsamling. – Veldig interessant, sier styremedlem Siv Pettersen.
Publisert
Sist oppdatert
Bakgrunnen for besøket var at noen av medlemmene i foreninga har vært involvert i arbeidet med Birch-samlinga på museet.
– Det er en veldig fin samling med en del unike mineraler, så vi fikk lyst til å dra dit og se på den, og kombinere det med et besøk til Kraftsenteret og Ola Hårstad, sier Siv Pettersen til Selbyggen.
Felles interesse for stein
Pettersen sitter i styret i foreninga som i år har 50-årsjubileum.
– I foreninga er alle medlemmene interessert i stein på et eller annet vis. Alle trenger ikke å være opptatt av det samme; noen liker bare å være med på tur og plukke rare steiner, mens andre er mer opptatt av samlinger og skal ha alle typer mineraler. Noen liker også å slipe stein og lage smykker, sier Pettersen.
– Hvor kommer din interesse fra?
– Interessen tror jeg har vært der helt siden barndommen. Jeg var mye på fjellet og plukket med meg rare steiner.
Da Pettersen ved en tilfeldighet møtte på foreninga under et besøk i Oppdal i 1994, meldte hun seg inn.
– Etter hvert ble det litt mer struktur på samlingen min. Jeg ble litt mer kresen og begynte å finne ut hva alt det rare het.
– Hvordan var det å komme til Selbu og se på de ulike samlingene som finnes her?
– Det var veldig spennende, og det var interessant å høre historien om de to Birch-brødrene og faren deres, sier Pettersen.
Den dominerende gulaskiferen
Første post på programmet under Selbu-besøket, var hos Ola Hårstad.
Lenge bodde han i det gamle Birch-enkesetet på Skarodden, og i tillegg har han selv stor interesse av steiner, bergarter og mineraler. Han har vært medlem i foreninga i mange år.
Under besøket snakket Hårstad om vesentlige lokale bergarter, og sammensetninga av mineraler som danner bergarter. Dette inkluderte næringsinnholdet, sett i sammenheng med jord- og skogbruket, og jordsmonnet i dette.
– Her i Selbu er det gulaskiferen som dominerer. Det er en skiferbergart som ble avsatt på store havdyp en gang for 450 millioner år siden. I digre lag er det det som danner det store Trondheimsfeltet som finnes på større områder i Trøndelag, sier Hårstad.
Gjennom den kaledonske fjellkjedefolding ble bergartene løftet opp i været samtidig som ble krøllet gjennom påvirkning av høy temperatur og stort trykk, forklarer Hårstad.
– Det er vanskelig å se den opprinnelige skiferstrukturen i dag, men vi kaller det gulaskifer og den er ganske næringsrik og gir godt jordsmonn, noe som er en fordel for både jordbruket og skogbruket.
Teori om hvor kirkesteinen kommer fra
Hårstad fortalte også om noe som kalles intrusive bergarter.
– Dette er lavabergarter, magmatiske, som har spredt seg inn i skiferen. Der finner vi blant annet Trondhjemitt, som er interessant fordi den er en helt fenomenal byggestein.
Denne steinen er brukt i steinmurer, fjøsbygninger og broer, blant annet.
– Jeg regner også med at den er brukt i bygginga av Selbu kirke. Gulaskiferen er nemlig for bløt og myk, slik at den ikke egner seg for kirkebygg. Da trengs det en hardere bergart, og vi er så heldig at vi har den her, sier Hårstad.
Han forteller at bak Tjernvollen i Selbu, på Børsjø-sida, finnes det et stort steinbrudd.
– Min teori går ut på at stein til Selbu kirke ble hentet derfra. Det finnes ingen dokumentasjon på det, men det er ikke mange plasser man finner så store forekomster av Trondhjemitt som der.
Han nevner riktignok et annet sted i Selbu også.
– På Hammer i Sjøbygda, ved odden der, ser det ut til at det har blitt tatt stein en gang i tiden. Man kan tenke seg at man kunne frakte steinen til kirketomta med båt da sjøen var høy nok.
– Men du tror mer på at det kommer fra det første feltet du nevnte?
– Ja, for forekomsten av Trondhjemitt er mye større der, sier Hårstad.
Internasjonalt kjent gabbro-felt
Medlemmene i Trøndelag Amatørgeologiske forening fikk også høre om den vulkanske bergarten gabbro.
– Det finnes et kjempestort felt som kalles Fongen-Hyllingen. Det ligger ved Fongen i Roltdalen og Hyllingen sør for Græsli. Der er det et sammenhengende gabbrokompleks på 160 000 mål, tre ganger så stort som Selbusjøen. Dette feltet har vært spesielt interessant for danske geologer som var her år etter år. Den lagdelte gabbroen vi har her er internasjonalt kjent, sier Hårstad.
Det er publisert en rekke internasjonale forskningsrapporter basert på arbeid ved dette feltet. Forskere har funnet feltet interessant fordi det kan hjelpe oss med å forstå den geologiske utviklingen i Midt-Norge under den kaledonske orogenesen, som førte til sammenstøt mellom kontinentplater og dannelsen av fjellkjedene i regionen.
Selbu-kvernsteinens overlegne egenskaper
Naturligvis ble også kvernstein et sentralt tema under besøket. Foreningen fikk en innføring i hvordan kvernsteinen er oppbygd, hvilke mineraler den består av og hvorfor Selbu-steinen dominerte 90 prosent av innenlandsmarkedet og mye av eksporten til skandinaviske land og helt opp til Kvitsjøen og Arkhangelsk.
– Staurolitten, som er krystallet som ligger i kvernsteinen, var helt ypperlig velegnet til å male korn, sier Hårstad.
Rester fra myrmalmbrenning
Sist, men ikke minst, fikk besøket informasjon om romersk jernalder og slagg som er funnet etter myrmalmbrenning.
Myrmalmbrenning er en gammel prosess for å utvinne jern fra myrmalm, som var en viktig kilde til jern i Skandinavia, spesielt i Norge, Sverige og Finland, før moderne industrielle metoder ble tatt i bruk. Myrmalm, også kjent som jernmalm, dannes i myrer der jernoksider samles som små klumper eller biter i myrjorda.
– Oddbjørn Sandvik og jeg har påvist 92 slike anlegg i Selbu og Tydal. Enda har vi nok ikke funnet halvparten. Det finnes enda rester av kull som ligger igjen i slagget, og det kan karbondateres til år 200, altså tiden som regnes som myrmalmbrenningas høydepunkt.
– Virvar av interessante mineraler
– Vil du si at Selbu er spesielt interessant for folk som er interessert i bergarter og mineraler?
– Ja, det vil jeg absolutt si. Det er spesielt interessant i Selbu på grunn av den variasjonen vi har med grønnskifer, de store kompleksene med gulaskifer og de ulike mineralene som blir dannet i prosessen.
Prosessen han snakker om skjer når gulaskiferen blir trykket langt ned, for deretter og bli oppvarmet og etter hvert begynne å flyte.
– I avkjølingsprosessen blir et virvar av interessante mineraler dannet. Disse er særlig interessante for de som er mineralsamlere.
Ønsker flere yngre medlemmer
Tilbake til styremedlem Siv Pettersen i foreninga. Hva tenker hun foreningas neste 50 år?
– Rekrutteringa er jo utfordrende, det må jeg innrømme. 7. september ble Geologiens dag arrangert, og da var det veldig mange foreldre som hadde meg seg barna sine. Barna er jo ofte interessert, men så mister de interessen når de blir eldre.
Noen ganger kommer interessen tilbake.
– Da utdanner de seg kanskje til noe innen mineraler, geologi eller noe i den duren. Men da blir kanskje foreninga vår glemt litt av. Vi opplever at de kommer tilbake når de blir litt eldre, men vi savner nok litt flere medlemmer i aldersgruppa 30–50 år, sier Pettersen.
