Nå blir det opp til kommunen å forvalte denne utstillingen videre

Forrige fredag ble lokalavisa, sammen med en rekke andre, invitert på en eksklusiv åpning av Pauls Birchs stensamling i bygdemuseet. Nå er det fire år lange prosjektet ferdig, utallige timer er lagt ned av prosjektgruppa, og nå blir det opp til kommunen å finne ut av hvordan de skal forvalte den nye utstillingen videre. 

– Hva skal man si? Nå føles det ganske tomt og rart, men samtidig kjempegodt, sier lederen av prosjektgruppa, Brit Uni Kjøsnes.

Åpningen på fredag var kun for spesielt inviterte, mens det resten av helga var åpent for publikum.

– Man blir beveget når det er så mange som møter opp, og at interessen er så stor. Det blir litt ladet stemning, sier Kjøsnes. 

Det var på våren i 2017 at prosjektet startet.

– Da begynte vi bare å planlegge, tittet på rommet vi fikk til disposisjon i bygdemuseet og startet på arbeidet med å gå gjennom alt som lå nedpakket i plastkasser og små poser, forteller prosjektlederen.

En inspirasjon for barn

Hun har heldigvis ikke vært alene, men fått med seg bred kompetanse på flere felt under utarbeidelsen. Jostein Sandvik har vært det historiske alibiet gjennom sin rolle i Selbu og Tydal Historielag, Einar Tveten som sjefsgeolog, Bjørn Tore Olsen som amatørgeolog og Gisle Rø, for øvrig også amatørgeolog, Birch-kjenner og redaktør av Geologiboka for Selbu og Tydal.

– Denne utstillingen vil være en inspirasjon for barn allerede fra 4. klasse og oppover. Her er det veldig mange pedagogiske vinklinger man kan se på i skolesammenheng. Det går på mineraler man skal bruke i det grønne skiftet, mineraler man må ha for å bygge opp kroppen sin og mineraler man må bruke for å lage gode næringsmidler. Og for den som har en plan om å drive med jordbruk, kan man også her skaffe seg en oversikt over mineraler og bruken av dem, forklarer Rø. 

Han mener at spredning av biologisk kunnskap er et svart hull i skolen, og at dette blir et kjempetilbud for bygda.

– Det som er litt synd er at bygget er litt for knapt og trangt. Dette er en samling som skulle ha vært spredd utover og vist på et større område. Vi har måttet lagt massevis i skuffene her, forteller han.

Inn i den digitale tid

Rø trekker frem Bjørn Tore Olsen som en kjemperessurs når det har kommet til manglende mineraler og gruvedrift. Han ble knyttet til prosjektet ganske sent, men har hjulpet mye med å finne ut hvor de forskjellige steinene blant annet har kommet fra. 

Fag-geolog, Einar Tveten, har vært med fra begynnelsen, og kan fortelle at det ikke var «bare bare» å gå gjennom prøvene. 

– Vi har gått gjennom hver eneste prøve, og noen ganger har vi funnet ut at de prøvene vi begynte å gå gjennom er delt opp og spredd litt. De har vi satt sammen igjen, forteller han og fortsetter:

– Noe usikkerhet har gjort at det har tatt tid å få en skikkelig registrering av alle prøvene, men nå har vi fått på plass en database som skal fungere bra.

To databaser har kommet ut av prosjektet; en som skal brukes som verktøy på museet for å rydde og holde orden i prøvene og vite hvor de befinner seg, og en som ligger tilgjengelig og søkbar på nettet.

– Er det aktuelt å ta deler av denne utstillingen ut på «turné» andre steder?

– Da etterkommerne etter Paul Birch ga bort stensamlingen skrev de en kontrakt med Selbu bygdemuseum. Der står det: «Katalog over hele samlingen, utarbeidet av vår far, må det være forutsetningen at vår fars innskrevne ønske om at samlingens skuffer ble forsynte med behørig lås blir fulgt. Intet må lånes eller gis bort». Så denne skal nok ikke ut, mye av respekt for arbeidet som ble gjort og avtalen som ble inngått i 1955, sier Kjøsnes. 

Fant igjen «forsvunnet» katalog

Om Jostein Sandvik sier de andre at han er ekspert på å finne igjen gamle, håndskrevne notater og bøker. 

– Jeg skal fortelle om noe litt artig som skjedde i starten på prosjektet, sier Kjøsnes, og fortsetter: 

– Denne stensamlingen har blitt registrert to ganger før, men begge de gangene har de ikke klart å finne igjen Paul Birchs håndskrevne katalog. Der finnes nummer som samsvarer med nummerlappene som hver stein har, men da de ikke fant det så ble det laget nye nummer og registreringer. Men på den første møtedagen vår så tok Jostein seg en tur på loftet, og det første han gjorde var å finne den katalogen, ler hun, og sier videre at de da fikk et helt annet utgangspunkt for utarbeidelsen av utstillingen.

– Hvorfor er det så viktig å løfte frem denne samlingen i dag?

– Det er et viktig bidrag til historien i bygda, og for å få frem denne unike samlingen. Da museet var så heldig den gangen at de fikk den, er det spesielt viktig at den blir presentert, og nå har det blitt fint, sier Sandvik. 

– Dette er et veldig fint sted som kan brukes til å få folk til å bli interessert i natur- og realfag. Mineraler er en liten del av det hele, men svært viktig for å se sammenhengene i naturen. Hele universet består av den tabellen der borte med 120 småtroll, sier Tveten, og peker på plakaten med det periodiske system som henger på veggen.

– Nå som utstillingen er åpnet, hva er planen videre for den?

– Det må du nesten spørre kommunen om. Det er deres eiendom nå. Vi har registrert og laget, og håper at det blir lagt til rette og presentert godt når museet holder åpent. Kanskje kan det arrangeres guidede omvisninger? Da har vi for eksempel Bjørn Tore i nærheten, som en ressurs som kan brukes, sier Kjøsnes. 

– Det er mye som kan gjøres. Skoleprosjekt er nevnt, men også kveldskurs i fundamental mineralogi kan være interessant. Her er det mange muligheter, avslutter Rø.