Storslått musikkshow i Vikvarvet

Korpset arrangerte en lignende aften i mars i fjor, og fikk den gang en solid dose skryt av Selbyggens journalist.

Selv om det ikke var undertegnende som dekket fjorårets konsert, tør kveldens utsendte å slenge ut følgende påstand: årets utgave kan i hvert fall ikke ha vært dårligere!

To forestillinger

Korpset har i år virkelig slått på stortromma. De valgte nemlig å arrangere showet to kvelder. 

Premieren var fredag kveld, og selv om oppmøtet var godt også da, var det ifølge arrangørene enda flere som fikk med seg forestilling nummer to. 

104 solgte billetter, var fasiten på søndagens forestilling. 

Som utsendt journalist må jeg innrømme at min egen kompetanse på korpsmusikk stort sett begrenser seg til det som høres i toget på nasjonaldagen. En setliste på hele 23 innslag kunne derfor kanskje virke i overkant for en uinnvidd.

Den bekymringen ble imidlertid gjort til skamme.

Sjangermessig spennvidde

Musikantene, under god ledelse av dirigent Bjørn Sigmund Stokke, tok publikum med på en solid musikalsk reise som slett ikke var kjedelig, men derimot særs underholdende og ikke minst variert. Repertoaret strakk seg fra rolige og stemningsfulle stykker, til jazzklassikere, pop og rock. 

Her fikk vi høre kjente og kjære låter som «Vidda» av Ole Edvard Antonsen (for øvrig fantastisk fremført av Anne Kari Skotnes), «Satin Doll», «The Final Countdown», «Anthem» (fra Chess) og mange flere. 

Kveldens vokalsolister – søskenparet Kari Cecilie Auranaune og Pål Aftret – bidro i stor grad til show-følelsen. De fremsto, som vanlig, stødige i front og løftet flere av numrene med sine sangstemmer.

Som en blant publikum uttalte til lokalavisa etter konsertslutt: 

– Kari Cecilie og Pål er en gave til Vikvarvet. 

Etter å ha hørt dem i kveld, er det vanskelig å være uenig i det utsagnet. 

Stjerner i egne rekker

Imponerende var det også hvor mange dyktige solister korpset har i egne rekker. Flere av instrumentgruppene ble løftet frem i løpet av kvelden.

Vi fikk blant annet servert en nydelig versjon av «My Dream» (Peter Leitner) av Cathrine Solberg Guldseth, «Alpehorn ballade» med Bjørg Janne Kulset Andersen og Jo Korsvold, og «Rocking trombones» der Mariann Uthus Reitan, Kirsti Aune og Marit Uthus fikk skinne. Ikke minst fikk vi en storslått versjon av «Highland Cathedral» fremført av Tove Uglem og Sissel Waagan.

Det gir konserten en ekstra lokal og folkelig forankring når så mange av aktørene på scenen får tre frem i lyset.

Trommis Simen Korsvold, la det perfekte fundamentet for resten av korpset gjennom hele konserten. Han oset trygghet og kvalitet gjennom den rundt to timer lange konserten. 

Vi må heller ikke glemme Tomas Nergårds råe gitarsoloer, eller Kristian Stokkes saksofon-solo og eminente keyboard-spilling. 

Stående applaus

Det er mange som kunne vært trukket frem etter kveldens konsert, men viktigst av alt er at hele korpset, og alle rundt, spiller hverandre gode og fungerer godt sammen. Da inkluderer vi også Marius Flønes og Tormod Heimsvik Flakne som hadde ansvaret for lyd og lys under showet. 

Da kvelden ble rundet av, først med Queens udødelige «The Show must go on» og deretter «Swing flags, swing» (Cristopher Walter), var det til velfortjent stående applaus fra en fullsatt sal.

Vikvarvet musikkorps lovte «glitter, trøkk og lokale stjerner» i programbladet sitt. De holdt ord, og beviste at et lokalt musikkorps kan være så mye.